Statuen av Elsa Laula er vendt mot fjellene som nå blir industrialisert. Transport av transformatorer til vindkraftanlegget passerer rett forbi, 3. februar 2021. Foto: Tom Kvitnes.
Annonse

(DEBATTINNLEGG) «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør», skal Jesus ha sagt til sin far, Gud i himmelen, da han hang på korset langfredag for mer enn 2000 år siden (Lukas 23:34, N78BM).

«Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!» skriver Arnulf Øverland i det kjente diktet «Du må ikke sove» (1937), hvor han advarer mot mørke politiske krefter.

Den som ønsker tilgivelse, bør altså ikke vite for mye.

Men norske stortingspolitikere vet. Alle på Stortinget kjenner til det famøse Øyfjellet-prosjektet. Stortingsrepresentantene er fullt klar over at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) har gitt konsesjon til vindkraftutbygging midt i beiteområdet til 2000 rein, i den samiske rettighetsforkjemperens Elsa Laulas rike. Reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke kjemper fortsatt imot. Det er ikke gitt at den sørsamiske kulturen kan overleve «den grønne» koloniseringen som vindkraftuybyggingen representerer. Også dette er stortingsrepresentantene grundig informert om. Skulle de folkevalgte svikte nå, kan de altså ikke vente seg noen tilgivelse.

Annonse

19. juni 2020 vedtok Stortinget å be regjeringen «innenfor gjeldende regelverk ikke gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31.12.2021 for vindkraftverk på land som i dag har gyldig konsesjon». Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir likevel, i et vedtak datert 16. februar 2021, forlenget frist til 30. september 2022 i Øyfjellet-saken. Da Øyfjellet Wind søkte om forlenget frist for oppstart, 13. juli 2020, var det i hovedsak veibygging som var gjennomført. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) begrunner sitt vedtak med at utbyggingen har kommet langt. Imidlertid er mesteparten av utbyggingen utført etter 13. juli 2020. Partiet Rødt fremmer nå forslag om at Stortinget skal be «regjeringen omgjøre NVEs vedtak om fristforlengelse for Øyfjellet vindkraftverk», gjennom å vise til 19. juni-vedtaket.

Jillen-Njaarke gikk 8. juli 2020 rettens vei for å beskytte sine beiteområder, men tapte saken. I Oslo byfogdembetes dom, datert 8. oktober 2020, blir reinbeitedistriktet dømt til å betale 1,76 millioner kroner i saksomkostninger til Eolus Vind Norge AS og Øyfjellet Wind AS. Borgarting lagmannsrett avviste 25. februar 2021 Jillen-Njaarkes anke. Øyfjellet-saken viser at politiske myndigheter, og norsk forvaltning, tillater seg å hoppe bukk over samiske rettigheter, uten at det får konsekvenser i det norske rettsapparatet. Det norske maktapparatet setter den internasjonale storkapitalens interesser foran urfolks rettigheter. Fordi den grove uretten har blitt underkommunisert i norske medier, har det vært mulig for den norske gjennomsnittsstortingspolitikeren å ignorere problematikken. Dette går ikke lenger.

Innlegget fortsetter under bildet

Mosjøen 21. mars 2021. Foto: Privat.

«Ignorance is bliss». Uvitenhet kan være en velsignelse. «Uvitenhet er styrke», heter det sågar i George Orwellsk dystopiske roman 1984. Men etter Alta-saken (1968-1982) kan ingen samfunnsengasjerte voksne nordmenn være uvitende om den norske statens angrep på samisk kultur.

Da Sametinget kom sammen for tredje gang 7. oktober 1997, beklaget kong Harald «den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk». Kongen konstaterte at landet vårt er «grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer». Den norske staten har derfor «et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at det samiske folk skal kunne bygge et sterkt og levedyktig samfunn». Dette er «en hevdvunnen rett» […], «basert på samenes tilstedeværelse i sine områder som går langt tilbake i tiden», presiserte Kongen.

Ifølge Grunnlovens § 108 skal de statlige styresmaktene «leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv». I Naturmangfoldloven § 1 heter det at «naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur».

Dessverre blir verken Grunnlovens § 108, Naturmangfoldloven § 1 eller kong Haralds kloke ord tillagt vekt i det norske rettssystemet. Det vi nå står igjen med er Stortingets vedtak om å be regjeringen «innenfor gjeldende regelverk ikke gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31.12.2021 for vindkraftverk på land som i dag har gyldig konsesjon», datert 19. juni 2020. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har tillatt seg å ignorere nevnte vedtak i Øyfjellet-saken.

Nå må Stortinget be «regjeringen omgjøre NVEs vedtak om fristforlengelse for Øyfjellet vindkraftverk», gjennom å vise til 19. juni-vedtaket, slik Rødt foreslår. NVE må settes på plass. Etterpå kan norske stortingspolitikere kose seg med brettspill og påskeegg på egne hytter, eller i leide lokaler på Geilo.


Kjære leser, når du først er her: Naturpress har ingen millionærer i ryggen, og vi er er helt avhengig av støtte fra våre lesere. Å bli abonnent koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Pengene går direkte til mer og bedre miljøjournalistikk. DU får tilgang til alt innhold. Velkommen!