Kun 3 % intakte økosystemer er igjen på jorda. Ulv og elefant kan hjelpe oss opp på 20 % igjen, tror forskere.
De områdene i verden hvor det finnes biter av noenlunde uendrede og uforstyrrede økosystemer og dyreliv, ligger i Amazonas, Øst-Sibir, Kongo, Nord-Canada og i Sahara.
Men disse «rene» og fragmentariske økosystemene utgjør tilsammen bare 3 % av verdens landarealer. Resten av arealene – hele 97 % – er i større eller mindre grad skadet av menneskelig aktivitet. I Australia finnes ikke intakte økosystemer lenger i det hele tatt – mye skyldes import av fremmede arter som katt, rev, kanin, geit og kamel.
Studien er publisert i Frontiers in Forests and Global Change.
The Guardian skriver om de nye funnene, og forteller at forskerne via studier av satelittbilder tidligere har ment at mellom 20 og 40 prosent av jorden overflate var noenlunde intakt. Men de siste studiene viser at der satelittbilder gir et visst inntrykk av forholdene, har man samtidig gått glipp av en del viktig informasjon.
Noen forskere mener likevel at de siste dystre tallene kan være misvisende, blant annet fordi man ikke har gode og pålitelige historiske kilder å sammenligne med, ifølge The Guardian.
Ulv og elefant kan bringe mer natur på fote
I den nyeste forskningen har man sammenstilt kartoversikter av menneskeskapte ødeleggelser med kart som viser hvor dyrearter har forsvunnet, eller blitt for få til å opprettholde et sunt økosystem. Her pekes det blant annet på elefanter som er effektive spredere av frø via sine ekskrementer, samtidig som de ved beiting også står for rydding av viktige felter i skogen.
Den afrikanske elefanten er i fare for å bli utryddet. For bare litt over hundre år tilbake levde det anslagsvis 3 – 5 millioner elefanter i Afrikas skoger og på savannene. I dag finnes det bare rundt 400 000 igjen.
Også ulv vil kunne ha en positiv rolle i gjenoppbygging av naturlige økosystemer, ifølge forskerne.
– Det kan være mulig å øke de økologisk intakte arealene til opp mot 20 % gjennom målrettet reintroduksjon av arter som har blitt borte i områder der press fra mennesker fortsatt er lavt, sier Andrew Plumptre, som er sjefsforsker i den nye studien.
Plumptre viser til den vellykkede reintroduksjonen av ulv i Yellowstone nasjonalpark i USA. Ulv beskatter blant annet hjort og elg, og kontroll av disse artene påvirker i sin tur floraen i leveområdene, og får andre følgevirkninger.
«30×30»
I januar i år det ble det fremmet en global ambisjon om å beskytte 30 % av arealene på planeten innen 2030, det såkalte 30×30-initiativet.
Koalisjonen som står bak 30×30 heter HAC, High Ambition Coalition, og dukket første gang opp under COP21, da Parisavtalen ble undertegnet. HAC har pr i dag 57 enkeltland som medlemmer, deriblant Danmark og Finland.
Hverken Norge eller Sverige er med i HAC.
Norges innsats mot naturkrisen
I fjor høst ble det klart at Norge ikke ligger godt an på oppnåelse av de såkalte Aichi-målene. Disse målene skal sørge for bevaring av naturmangfoldet, bærekraftig bruk av naturens ressurser, og rettferdig fordeling av godene fra naturen. Aichimålene danner også grunnlaget for FNs bærekraftsmål for livet på land og under vann.
Evalueringen i september 2020 viste at Norge ikke klarte noen av disse målene innen fristen.
— Vi har hatt ti år på oss til å nå verdens naturmål, men i løpet av de årene har naturkrisa eskalert. Politikerne kan ikke fortsette å skyve naturkrisa foran seg, uttalte Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, den gang.
Med 3 % gjenværende intakte økosystemer på jorda er naturkrisen ytterligere dokumentert.
