Barskogen og dyrene som lever der er under press, slår utdanningsinstitusjonen fast, og presset vil øke i takt med klimaendringene i årene som kommer.
1.oktober startet et fireårig prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd med 20 millioner kroner. Prosjektleder er professor Barbara Zimmermann (bildet) på høgskolens avdeling på Evenstad.
– Endringene i barskogen har aldri skjedd raskere, og forholdene er nye og ukjente fra tidligere. Prosjektet skal se på hvordan barskogen kan forvaltes på en bærekraftig måte på lang sikt. Det gjelder å finne løsninger for hele systemet, fra artsmangfoldet til utnyttelse av skogens ressurser, sier Zimmermann i en pressemelding fra skolen.
Hensynet til de mange ulike interessegruppene kommer til å stå sentralt i forskningsprosjektet. Eksempler er skogeiere, jegere, vindkraftutbyggere, bær- og sopplukkere, beitebrukere, naturvernere og friluftslivsinteresser.
– Først skal vi kartlegge de forskjellige aktørenes ønsker og interesser. Vi skal også kartlegge hvordan ståa er i dag, sier Barbara Zimmermann.
Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom både viltforskere, samfunnsforskere, skogforskere og andre fagfolk.
I tillegg til forskere fra Evenstad er både Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og det anerkjente østerrikske analyseinstituttet International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA) med.
Interessegrupper som blant annet Norskog, Glommen Mjøsen Skog, Naturvernforbundet, Norges sopp- og nyttevekstforening og DNT er knyttet til prosjektet.
Problemer – og løsninger
Prosjektet skal også se på hvordan klimaendringer kommer til å påvirke barskogen i Skandinavia.
– Hva som gjøres et sted langt utenfor Norge, har faktisk en påvirkning på barskogen hos oss, forteller Zimmermann.
IIASA får en sentral rolle i arbeidet med løsninger på utfordringene.
– IIASA klarer å lage svære, komplekse modeller der man tar inn masse forskjellige faktorer. Ut i andre enden kommer forskjellige løsningsforslag til hvordan man kan forvalte skogressursene fremover i lys av de forskjellige klimascenariene, forklarer Zimmermann.
Målgruppa for forskningsprosjektet er forvaltningen og politikere, men også grunneierforeninger og andre interesseorganisasjoner.
–Vi kommer til å lage et brukervennlig verktøy der man kan legge inn ulike forutsetninger og mål. Der kan du for eksempel legge inn en eiendom eller et større område og se hva som vil skje under forskjellige klimascenarier, sier Zimmermann.
