De globale CO2-utslippene i 2021 er tilbake på nivået fra før pandemien. Kinas andel av utslippene øker til nesten en tredel, heter det i en rapport.
Det er forskningssamarbeidet Global Carbon Project som mener at utslippene i år kun vil være marginalt lavere enn rekorden fra 2019.
Rapporten kommer mens representanter fra nesten 200 land har samlet seg på klimakonferansen COP26 i Glasgow, der de skal forsøke å finne fram til løsninger på klimakrisen.
I den heter det at utslippene fra gass og kull vil stige mer i år enn de gikk ned i fjor, da pandemien førte til at den globale økonomien gikk på tomgang.
Om målet i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader skal nås, må CO2-utslippene nesten halveres innen 2030 og nå såkalt netto nullutslipp i 2050, ifølge FN.
Økning og økonomisk vekst
I rapporten heter det at aktiviteten i verdens fire største utslippsland, som står for rundt 60 prosent av de globale CO2-utslippene, var tilbake på samme spor som før pandemien.
I Kina, som har forpliktet seg til å ha utslippstopp innen 2030 og nå netto null innen 2060, har regjeringens insentiver ført til økonomisk vekst og 5,5 prosent mer utslipp i år enn i 2019. Landet står i år for 31 prosent av de globale CO2-utslippene, ifølge Global Caron Project.
– Tilbakeslaget i Kina var robust. Det ser ut som Kina er i en fase med sterk vekst igjen, sier Glen Peters, forskningsleder ved Cicero, Senter for klimaforskning i Oslo, som er medforfatter i rapporten.
India, en annen økonomi som er i vekst, ligger an til en lignende økning i utslippene. Landet står for 7 prosent av den globale totalen i år.
I USA og EU går utslippene ned med henholdsvis 3,7 og 4,2 prosent, og de står dermed for henholdsvis 14 og 7 prosent av de globale utslippene.
Spørsmål rundt kull
Jokeren som kan avgjøre hvor raskt verden kan få ned utslippene, er kull, slås det fast i rapporten.
– Det handler stort sett om kull nå. Det er der den store usikkerheten er, sier medforfatter Corrine Le Querre, som er professor i klimavitenskap ved britiske University of East Anglia.
Svært lite av de enorme mengdene penger som er satt av til å få økonomien på fote igjen etter pandemien, retter seg inn mot grønn vekst, ifølge Le Querre.
– De økonomiske insentivene i dag handler om å presse opp forbruket, sier hun, og legger til at dette betyr mer produksjon og mer bruk av kull for energi.
Mer enn 40 land, blant dem flere store kullavhengige økonomier, forpliktet seg til å fase ut kull onsdag. De største økonomiene i løpet av 2030-tallet, og de små økonomiene i løpet av 2040-tallet.
Store kullnasjoner som USA, Kina, Australia og India, er imidlertid ikke med.
Både vekst og nedgang
Det er imidlertid enkelte positive signaler i rapporten.
23 land, som har stått for en firedel av utslippene det siste tiåret – blant dem USA, Japan, Frankrike, Storbritannia og Tyskland, har hatt både sterk økonomisk vekst og betydelig nedgang i utslippene.
For 15 av landene stemte dette også når utslipp som stammer fra produksjon av importerte varer, ble inkludert.
– Dette viser at disse landene vet hvordan man gjør det, de demonstrerer at det er mulig, sier Le Querre.
Rapporten understreker imidlertid hvor vanskelig det er å nå å målene i Parisavtalen.
Om målet om netto nullutslipp innen 2050 skal nås, må det i snitt til en reduksjon på 1,4 milliarder tonn CO2 i året. I pandemiåret 2020 var nedgangen på 1,6 milliarder tonn, ifølge Le Querre.
(©NTB)
