(GLASGOW) Det var fullt kaos foran det store presserommet her i den blå sonen under COP26 i Glasgow i ettermiddag.
Alle ville inn da Danmark og Costa Rica inviterte til pressekonferanse om det nye initiativet Beyond Oil and Gas Alliance (BOGA). Etter selv å ha fulgt evenementet er konklusjonen for min del klar: Norge kommer etter hvert til å bli ansett som en versting, som klynger seg til mantraet om at oljeindustrien skal utvikles, ikke avvikles.
Den danske miljø- og energiministeren Dan Jørgensen var klar fra talestolen: Danmark, som en av EUs største olje- og gassprodusenter skal ha avviklet alle sine fossilinstallasjoner innen 2050, og gir allerede fra og med 2019 ingen nye lisenser.
Costa Ricas miljøminister Andrea Meza var like klar: Costa Rica har ingen fossilindustri, men de har store reserver. Men suksessive regjeringer har hatt et fossil-moratorium på utvikling, og nå vil de forby ved lov muligheten for fossil-produksjon.
På pressekonferansen var det mange land som ble presentert som enten fullverdige medlemmer av den nye alliansen, eller som assosierte medlemmer, det vil si land eller regioner som nå vurderer seriøst å fase ut all produksjon.
Vår nabo Sverige er med på initiativet og landet forbyr nå utvinning av olje og gass på svensk territorium. Sverige har knapt noen produksjon å snakke om, så det koster dem ikke mye. Men det sender likevel klare signal ut i den store verden.
Alliansen kunne på pressekonferansen også slå i bordet med et skikkelig interessant nytt medlem, nemlig Grønland. De ligger under Danmark, men har likevel stor grad av autonomi, har store fossile reserver utenfor kysten sin, men har nå bestemt seg for å la det ligge. Og takk og pris, for alle oss andre.
Frankrike og Italia var to andre medlemmer som ble presentert. Frankrike forbyr oljeproduksjon fra 2040. Italia er en stor produsent, og har fossile muskler. Det samme kan sies for de to regionene California og kanadiske Quebec. Hos sistnevnte går de ekstra langt, og kjøper tilbake olje- og gasslisenser tidligere gitt. Vi tar Paris-avtalen på alvor, sa representanten for regionen.
Også Wales, Portugal og New Zealand og Irland er med. Sistnevnte har et havområde 10 ganger større enn landarealet, men sier nå nei takk til all fremtidig olje- og gassproduksjon der. New Zealand forbød allerede i 2018 nye offshore lisenser.
Skottland, som har det kontroversielle oljefeltet Cambo like utenfor kysten, ser også ut til å bli et nytt medlem. Det er nok populært her i Glasgow, men det er i London olje- og gassmyndigheten ligger, og UK blir ikke med i alliansen.
Men for oss er likevel det mest interessante spørsmålet: Hva betyr dette for de virkelig store produsentlandene, slik som Russland, Saudi-Arabia, og Norge? Jo, presset vil øke. Særlig mot Norge, fordi vi er et sympatisk og godt styrt land, med sterke demokratiske tradisjoner. Russland kan se bort fra slikt. Saudi-Arabia gir blaffen, og her i Glasgow er de ansett som et vanskelig land å ha med å gjøre under alle klimaforhandlinger. Saudi-Arabia vil ta ut av slutt-teksten alt som har med ambisjoner om å nå 1,5 graders målet, alt om kvinner, rettigheter og alt om undervisning om bærekraftig utvikling i skoleverket.
Norge, derimot, er en humanitær stormakt og gjør mye bra på miljøområdet. Vi bryr oss om hva andre tenker.
Det ryktes nå at BOGA har sendt et brev til Jonas Gahr Støre og invitert Norge til å delta i alliansen. BOGA er klare på at det ikke bare er konsumentene og kjøperne av fossile produkter som har et ansvar. Også produsenten har et ansvar. Tar ikke produsenten det ansvaret, vil verden aldri nå målet om netto-null utslipp i 2050.
Resultatene av COP26 Glasgow er langt fra klare, eller i boks, enda. Men etter dette klimatoppmøtet, er olje- og gassproduksjon satt på dagsorden på en helt annen måte enn under alle andre klimatoppmøter til sammen.
Denne rapporten fra Andrew Kroglund i Glasgow står for forfatterens regning. Kroglund er observatør under COP26 for ForUM for utvikling og Miljø, på vegne av Besteforeldrenes klimaaksjon.
