Ingen avtale ville vært verre, men resultatet av klimatoppmøtet i Glasgow er langt fra det verdens fattige land trenger for å stå imot klimakrisa, mener leder for Utviklingslingsfondet, Jan Thomas Odegard.
Han trekker fram teksten som gjelder «tap og skade», som ikke holder mål sett fra fattige lands side, mener han.
– Det er skammelig at rike land som har skapt klimakrisa nekter å hjelpe fattige land som opplever klimaskader. Dette svekker tilliten mellom fattige og rike land ytterligere. Doblingen av rike lands finansiering til klimatilpasning fra 2019 til 2025 er for lite fordi støttenivået i 2019 var lavt, og de kostnadene for å stå imot klimaendringene øker raskt, sier lederen i Utviklingsfondet.
Han påpeker at økningen heller ikke vil oppfylle målet i Paris-avtalen om at rike land skal støtte klimatilpasningstiltak like mye som til klimakutt.
– Sett i lys av rike lands løftebrudd om å bidra med 100 mrd dollar årlig fra 2020, så fattige land kan kutte utslipp og forebygge mot klimaendringene, gir det nye tilpasningsløftet ingen garanti for økt støtte, sier Odegard.
Forlanger andre resultater om et år
Hans konklusjon er denne:
– Altfor svake løfter om utslippskutt og rike lands uvilje mot å øke støtten til klimautsatte land, gjør resultatet fra COP26 til et svik mot verdens fattige. Møtet bidrar ikke til å holde 1,5 graders målet «levende». Vi er enige med de aller fleste utviklingsland og en rekke rike land som uttrykker stor misnøye med sluttekstene, sier Odegard.
– De støtter likevel teksten etter stort press fra rike land, inkludert Norge, og fordi ingen avtale ville vært verre. FN-rapporten Kode rød for menneskeheten gjorde at konsekvensene av klimaendringene for første gang var hovedfokus på et klimatoppmøte, sier Odegard, som forlanger helt andre resultater på neste klimatoppmøte om 12 måneder.
– Som mange andre forventer Utviklingsfondet nå at rike og store land skjerper sine løfter om utslippskutt og øker klimafinansieringen innen neste års toppmøte i Egypt (COP27).
