Siden 1980 har det blitt en kvart milliard færre gråspurver i Europa. Foto: Andreas Åkre Solberg / Flickr / CC.

En rapport om hekkefugler i Europa viser at om lag 600 millioner fugler har forsvunnet siden 1980. Verst ser det ut for fugler tilknyttet jordbruket.

Det er BirdLife Norge som rapporterer dette, og organisasjonen mener tallene dokumenterer hvordan vi mister natur og naturmangfold i et enormt omfang, til tross for advarsler og målsetninger om det motsatte.

Forskere fra RSPB, BirdLife International og Czech Society for Ornithology har analysert data fra 378 av de 445 hekkende fugleartene i land tilsluttet EU. Mellom 1980 og 2017 er den totale tilbakegangen for fuglebestandene estimert til å være på mellom 17 % og 19 %, noe som tilsvarer et tap på 560–620 millioner fugler.

Naturvernrådgiver i BirdLife Norge, Martin Eggen, sier i en epost til Naturpress at funnene er svært alvorlige.

– De viser at naturlig habitat forsvinner. Slik gjenspeiler fugler, som er indikatorarter, et generelt tap av vill natur og naturmangfold. Funnene samsvarer slik sett med undersøkelser gjort på insekter f.eks. i Tyskland. I EU er store areal jordbruksareal. At det ikke er plass til naturmangfold etter mange tiår med intensiveringspolitikk, er ikke overraskende, sier Eggen.

Tilbakegangen på 600 millioner fugler er et nettotall. Ifølge rapporten er den samlede reduksjonen på hele 900 millioner fugler, men nedgangen kompenseres noe av fremgangen som andre fuglearter har hatt.

Konklusjonen er at fuglefaunaen gjennomgår store endringer, men at det totale antallet fugler synker.

En kvart milliard færre gråspurv

Størst tilbakegang finner man hos mange av våre tradisjonelt tallrike arter. 247 millioner færre gråspurver, 75 millioner færre stær og 68 millioner færre sanglerker er de nedslående tallene. Tall som viser hvordan leveforholdene for disse artene har blitt stadig forverret, ifølge BirdLife.

For gråspurvens del tilsvarer tilbakegangen en halvering av bestanden. Den nære slektningen pilfink har ikke opplevd like stor tilbakegang, men bestanden er likevel redusert med 30 millioner individer. Situasjonen forklares med et effektivt jordbruk med stadig mindre plass til natur. Samtidig ser man også at gråspurvene i byene sliter. Årsakene på dette er ikke like opplagte, men kan ha med redusert tilgang på mat, sykdommer og luftforurensning å gjøre, skriver organisasjonen. Også løvsanger og gulerle har gått kraftig tilbake, sistnevnte med 97 millioner individer.

Ikke alt som har kommet fram i forskningen er like dystert, påpeker Martin Eggen (bildet).

– Fuglene som øker i antall er arter som klarer seg bedre i kultiverte områder. Samtidig skal vi glede oss over at noen arter gjør det bra. Det er også bra at rapporten viser det vi vet veldig godt – at fuglevern nytter. Mye av EUs naturvernlovgiving er bra, og det er positivt at BirdLife mener de største tapene var på 80- og 90- tallet, og at utviklingen har bremset noe opp. Men fortsatt går det feil vei i relativt stor fart.

Martin Eggen. Foto: Jon Olav Larsen

– Hva er de største truslene for fuglebestandene her i Norge?

– I Norge er et vedvarende tap av våtmarker et stort problem. Når fuglenes leveområder forsvinner, synker bestandene. Våtmarker som myrer og elvedeltaer må sikres et reelt vern i plan- og bygningsloven. Samtidig må det koste å bygge ned natur, man trenger en naturavgift slik at vi kan bevege oss i retning arealnøytralitet, og særlig viktige areal som våtmarker må koste ekstra mye å ta i bruk.

Nedbygging av våtmark må stanses

40 % av alle fugler tilknyttet det norske kulturlandskapet har forsvunnet bare siden årtusenskiftet, ifølge en kartlegging av NIVA og BirdLife Norge. En oppskrift for å reversere tilbakegangen av arter tilknyttet kulturlandskapet finnes, minner Eggen om.

– BirdLife Norges rapport «Tiltak for bakkehekkende fugler i jordbrukslandskapet» er på mange måter en slik oppskrift. Naturbruket (jordbruk og skogbruk) må drives bærekraftig og legge til rette for artsrike areal. Klima- og miljødirektoratet har fått rapporten, og den kan danne grunnlag for en handlingsplan for fugler i kulturlandskapet, slik vi også har bedt om, sier han.

Klimaendringer kan også påvirke enkelte fuglearter positivt, viser det seg. Munk, gransanger, svarttrost, gjerdesmett, stillits, rødstrupe, ringdue og blåmeis trekkes frem som eksempler på arter som gjør det bra i Europa. Dette er langt på vei arter som er tilpasningsdyktige, og som finner seg til rette i kulturmark og andre kultiverte leveområder. Til sammen står de åtte nevnte artene for 66 % av fremgangen hos de 203 artene som gjør det bedre i dagens Europa. Det har blitt 340 millioner flere fugler av disse artene.

Det virker dessverre ikke som om norske myndigheter tar innover seg naturtapene her til lands

(Martin Eggen)

Naturvern er utelatt fra EU-regler som er implementert i Norge gjennom EØS-avtalen, noe som BirdLife Norge mener øker ansvaret som norske myndigheter har for å stanse naturtapet her til lands, med egne virkemidler.

– Hva er budskapet ditt til norske myndigheter?

– Det virker dessverre ikke som om norske myndigheter tar innover seg naturtapene her til lands i den grad som er nødvendig. Da snakker vi om tap av villmarkspregede områder, inkludert kyst, der landbasert oppdrett nå kommer inn som en stor trussel, vedvarende tap av våtmark og naturskog og generell nedbyggingsproblematikk.

Martin Eggen understreker at bevaring av skog, våtmark og annen karbonrik natur er den billigste investeringen og den billigste måten å redde klodens klima på.

– Samtidig hjelper naturen oss med klimatilpasningen. Naturbaserte klimaløsninger må få en mye større plass her til lands, og baseres på faktisk kunnskap. Dessverre ser vi at den nye regjeringens løsninger for skogen bærer mer preg av næringslivets ønsker enn hva forskningen sier trengs for å holde mest mulig karbon i bakken i det tidsvinduet vi snakker om i klimapolitikken.

All nedbygging av våtmark må stanses, erklærer han.

– Det er ingen grunn til å la være. Kostnadene ved å bygge ned våtmark er det våre etterkommere som må bære. Nå er vi også inne i FNs tiår for naturrestauering, og vi skal restaurere 15 % av forringet natur innen 2025. Kunnskapen viser at det er kjempeøkonomisk å ta vare på natur og restaurere natur – man må slutte å se på bevaring av natur som et kostnad. Bevaring av natur er investering og økonomisk. BirdLife Norge har store forventninger til at man bruker store summer på restaurering fremover – tall viser at man får 10 ganger så mye igjen for dette som man investerer, sier Martin Eggen i BirdLife Norge.


- Annonse -
Vil du annonsere her?