NTNU vitenskapsmuseet publiserer i dag resultater fra omfattende studie av ulvens arvemateriale.
Studien kalles unik av Miljødirektoratet.
– NTNU Vitenskapsmuseet har skaffet et imponerende antall prøver og brukt ny metodikk til å analysere hele arvemateriale (genomet) til ulvene. Verden har aldri sett en så grundig og omfattende genetisk kartlegging av ikke bare den norske ulven, men også av ulvebestander fra hele verden, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, i direktoratets pressemelding.
Bakgrunnen er at Stortinget i 2016 ba om en ny uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen i Norge. Med bakgrunn i dette ga Klima- og miljødepartementet (KLD) et todelt oppdrag til Miljødirektoratet. Første del av oppdraget ble levert i 2017, da tre uavhengige amerikanske forskere gjorde en evaluering av tilgjengelig forskning.
Evalueringen fortalte at tilgjengelig forskning var tilstrekkelig til å konkludere med at den norske/skandinaviske ulvebestanden i Norge stammer fra immigrasjon fra Finland og nordvest-Russland. De fant ikke bevis for hybridisering med hunder i dagens ulvebestand.
Oppdraget i del to gikk ut på å utrede opprinnelsesområdet for dagens ulvebestand og avklare spørsmål knyttet til hybridisering mellom ulv og hund.
Finsk slekt
34 forskere og institusjoner har hjulpet til med innsamling av materiale. NTNU vitenskapsmuseet i samarbeid med København universitet har nå levert sine forskningsresultater.
Forskningsrapporten viser at
- Den moderne norsk-svenske ulvestammen er genetisk mest lik en delpopulasjon som i dag hovedsakelig finnes i det sørvestlige Finland.
- Den opprinnelige norsk-svenske ulvebestanden, som ble utryddet en gang før 1970, bidro ikke genetisk inn i den nåværende bestanden.
- Dagens norsk-svenske ulver har blant de laveste nivåene av innblanding fra hund sammenlignet med andre ulver i verden som er studert i dette arbeidet.
– Vi vil nå sette oss inn i NTNUs arbeid og formidle dette til Klima- og miljødepartementet. Hovedkonklusjonene er i tråd med kunnskapen vi har fra før, sier Hambro.
Uavhengig forskning
Uavhengigheten til forskningen er sikret i flere ledd, ifølge miljødirektør Hambro.
– Oppdraget ble gitt etter en åpen, internasjonal konkurranse med ekstern kvalitetssikring. Det er gjort nye analyser med nye og mer omfattende metoder av eksisterende prøvemateriale, og i tillegg er det hentet inn en rekke nye prøver. Dataene vil også publiseres åpent slik at undersøkelsen kan brukes og vurderes av andre forskere i ettertid, sier Hambro.
Datamaterialet er fra over 1300 prøver, samlet inn fra hele ulvens utbredelsesområde. Materiale er variert og fra levende ulver både i villmarken og fra diverse dyrehager, og fra døde ulver fra langt tilbake i tid. Materiale består også av historiske og moderne prøver fra en rekke hunderaser.
Slik er dette et datamateriale som representerer den globale genetiske sammensetningen til ulv og hund, skriver MD.
