Equinor er aktive på land i Argentina, og ønsker å drive oljeleting offshore. Begge deler møter motstand, både i Argentina og i Norge.
(Saken er oppdatert)
Drøyt 30 personer var på Eidsvolls plass i Oslo tirsdag, for å markere motstanden. Kritikken handler om påståtte skadelige virkninger av fracking, blant annet på bekostning av urbefolkningsgruppen Mapuchene i Vaca Muerta, trusler mot natur og dyreliv i havet ved eventuell offshorevirksomhet, samt generell avvisning av mer olje- og gassleting, gitt klimatruslene.
– Verden tåler ikke mer olje, og verden tåler ikke mer norsk oljepolitikk. Vi stiller oss på lag med urbefolkning, lokalbefolkning og lokale miljøorganisasjoner. Folket eier denne jord, ikke Shell og Equinor, sa Selma Flo-Munch (bildet), sentralstyremedlem i Rød Ungdom, i sin appell.
Hun minnet regjeringspartiene om hva Hurdalsplattformen innholder.
– I regjeringsplattformen står det at klima og natur skal være rammen rundt all politikk. Men da lurer jeg på hva klima og natur betyr for Sp og Ap? Er ikke Argentinas kyst natur? Er ikke fisken, delfinene, hvalene, sjøløvene eller havet der – natur?
– Eller er det kanskje for enkelt å sitte her i Norge og tjene oss enda rikere på andre sin bekostning, fortsatte Flo-Munch. – Det er kanskje enklere for regjeringa som sitter der inne med ganske feit stortingslønn og se en annen vei når det er snakk om et land langt sør i en verdensdel som Norge har stolt tradisjon for å utnytte. Men vi er her i dag for å gjøre det vanskelig for dem. For det skal være vanskelig å se en annen vei når Norge investerer og satser felles midler på at vi ikke skal nå klimamålene, sa Selma Flo-Munch.
LES OGSÅ
Equinor avviser
De som protesterer mot frackingmetoden som Equinor bruker i Argentina, hevder at drikkevannet til Mapuche-folket forgiftes, at forgiftning fører til misdannelser hos nyfødte, og at kreftdiagnoser følger av slik aktivitet. Alt sammen avvises av Equinor.
– Påstandene om negativ miljøpåvirkning baserer seg på en antagelse om at kjemikalier som brukes i produksjonen vår lekker ut. Det gjør de ikke, sier pressetalsperson Ola Morten Aanestad i en epost til Naturpress.
– Vi henter ut olje og gass fra undergrunnen gjennom å sprekke opp reservoarer som ligger om lag 3.000 meter under grunnvannet. Det er omfattede tiltak på plass for å sikre at det ikke er forbindelse til grunnvannet. Både provinsmyndighetenes og våre egne målinger viser at det ikke kommer forurensning fra brønnene som er boret. Som partner jobber vi tett med operatøren YPF for å sikre at ressursene utvinnes på en forsvarlig måte, med høye standarder til helse, sikkerhet og miljø, god dialog med lokalsamfunnet i området og med lavest mulig fotavtrykk, sier Aanestad.
Naturpress: – Hvis man hadde funnet olje- og gassforekomster under bakken, la oss si i Finnmark – ville Equinor ha anvendt fracking som metode der?
Vi har ikke fått svar på det spørsmålet; Aanestad mener det er litt søkt. Han presiserer etter at første versjon av denne artikkelen ble publisert at det ikke er selskapene som beslutter hvor det kan letes etter olje og gass, men myndighetene.
– Det er også myndighetene som setter krav til hvordan letingen og eventuell utbygging og drift skal foregå. Vi vil under ingen omstendigheter gå i gang med aktivitet som vi ikke mener kan skje på en sikker og miljømessig forsvarlig måte, understreker han.
Maria Orieta, som var sentral i organiseringen av demonstrasjonen i Oslo, forteller om helt andre vitnesbyrd fra sitt gamle hjemland. Equinors ord står mot lokalbefolkningens.
– Mapuche-indianerne i Vaca Muerta forklarer at de opplever langt flere tilfeller av kreft og leukemi etter at oljeselskapene begynte å drive med fracking og at de ikke kan drikke vannet lenger, sier hun.
Argentinsk grunnlov
Hernán Rojas fra støtteorganisasjonen for urfolk i Latín Amerika, RAPMO, viste i sin appell til at fracking er forbudt i mange land.
– Det som er frarådet i hele verden – det driver Norge med i Argentina.
Rojas mente arealutnyttelsen til oljevirksomheten i Vaca Muerta kan skje fordi det pågår en form for korrupsjon.
– Eiendom etter eiendom blir kjøpt opp for å få større områder å lete etter olje i. I argentinsk grunnlov står det at mapuchoene har sitt territorium, og nå kjøpes de likevel ut av dette, sa Rojas.
Aanestad i Equinor forsvarer selskapets forretningsvirksomhet med at den er i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og FNs Global Compacts ti prinsipper.
– For å forsikre oss om at vi lever opp til disse standardene gjorde vi grundige undersøkelser i forkant av vår inntreden i Argentina og vi fortsetter å følge opp gjennom samarbeidet med det nasjonale energiselskapet YPF. Vi har for øvrig ingen bosettelser av Mapuche-folket i våre lisenser. Gjennom operatøren YPF har vi dialog med grupper som har interesser i nærheten, sier Aanestad.
Lovpålagt stans er anket
I alt ti organisasjoner, inkludert Greenpeace Argentina og flere andre miljøorganisasjoner, samt en advokatforening og lokale surfeforeninger, har gått til søksmål mot den argentinske staten for å legge til rette for oljeleting utenfor kysten. Equinor er et av selskapene som ønsker å lete.
Kravet som ble framsatt er at et vedtak fra 30. desember i fjor som tillater seismikkskyting i tre av Equinors blokker (CAN 100, 108 og 114) erklæres grunnlovsstridig og annulleres av hensyn til klimaet, havet og det biologiske mangfoldet. Det hevdes at seismikkskyting vil gjøre stor skade på havområdene utenfor Argentina, fordi den påvirker artsmangfoldet. Lokale arter, som hvalarten sørkape, delfiner, spekkhoggere, sjøløver og delfiner, rammes av desorientering, endret atferd, stress, hørselshemming, massive skader og drukningsdød, blir det påstått.
Organisasjonene har nå fått rettens medhold, og det er foreløpig lagt ned forbud mot å lete etter olje. Men den argentinske staten har allerede anket.
Maria Orieta sier at det like før jul ble gitt konsesjoner, nesten i skjul.
– Det har vært demonstrasjoner nesten helt siden da, fra begynnelsen av januar til nå. Organisasjonene er helt klare på at dette ikke er over siden staten har anket det foreløpige forbudet.
Den utbredte fattigdommen gjør at det ikke er så bredt folkelig engasjement mot oljeutvinningsplanene i Argentina, mener hun.
– Folk flest er veldig bekymret for økonomien sin, så de tenker kanskje ikke så mye på det. Men det er sterke miljøorganisasjoner i Argentina, og noen partier på venstresiden er opptatt av dette. Men de store partiene bryr seg ikke. Det er en god del folk som er opptatt av det, men i Argentina nå lever 40 prosent under fattigdomsgrensen. De er bare opptatt av å overleve. Det skrives heller ikke mye i pressen, sier Maria Orieta.
– Opp til hvert enkelt land
Equinor begrunner sin interesse for oljeutvinning til lands og til havs i Argentina, og Aanestad påpeker at det også produseres fornybar energi:
– Det er opp til myndighetene i hvert enkelt land å bestemme sin egen energipolitikk. I Argentina er myndighetene klare på at olje og gass spiller en viktig rolle i deres energipolitikk, samtidig som de stiller klare krav til virksomheten, både på land og til havs. Vi er i Argentina fordi vi mener vi kan oppfylle vårt formål der; å levere energi som landet og verden trenger og samtidig bidra positivt i samfunnet. Sammen med Scatec produserer vi strøm til opptil 80.000 argentinske hjem fra solparken Guañizuil 2A. Sammen med det nasjonale energiselskapet YPF produserer vi olje- og gass på land til en region med stort energibehov, og vi er i en tidlig letefase til havs. Vi har som kjent 50 års erfaring fra leting og produksjon til havs i Norge. Aktiviteten i Argentina bygger på erfaringen vår med sameksistens med andre næringer og ansvarlig operatørskap fra Norge og andre steder i verden, sier Aanestad.
En av de andre appellantene utenfor Stortinget, Rødts Bjørn Aslak Heika Hetta, hadde flere spørsmål rettet til næringsminister Jan Christian Vestre. Et av dem lød:
– Mener han at vi skal bore opp mer olje utenlands for å tjene mer penger til oss selv, når vi vet at nesten all olje som er oppdaget må bli liggende i bakken om vi skal noen sjanse for å nå klimamålene vi har i Parisavtalen?
