Miljøvernarbeid kommer i annen rekke når livet står på spill i en krig. Men Ecoaction i Ukraina er utrolig nok ikke helt lammet.
Hovedkontoret til Ecoaction er i Kyiv, men der er det ingen nå. Leder Natalia Gozak har kommet seg til Lviv i vest, der det foreløpig er rolig.
– Vi prioriterer å jobbe med energisikkerhet nå, og ikke så mye annet. Det som er forferdelig er at russerne okkuperer to av fem atomkraftverk, tatt de ansatte som gisler, og i tillegg har rettet rakettangrep mot atomkraftverk. Dette er utrolig, det er første gang i historien at folk har vist seg gale nok til slikt, sier Natalia til Naturpress.
Hun leder en organisasjon av betydelig størrelse, med 32 ansatte.
– Vi jobber med politiske spørsmål og nasjonale klimaambisjoner. Energitransformasjon med utfasing av kull og atomkraft – overgang til fornybar energi og energieffektivitet er andre arbeidsfelt. Samt industriforurensing, landbruk og vannressurser, forklarer Natalia.
De ansatte er uskadde
Hun beskriver Ecoaction som en organisasjon som driver aktivisme. Mer moderat enn Extinction Rebellion, og mer i likhet med Greenpeace. I Ukraina er også WWF operative, og Greenpeace har tidligere hatt kontor der, men har lagt ned for mange år siden. I dag er Ecoaction Ukrainas største miljøorganisasjon regnet i budsjett, antall støttespillere og størrelse på stab. Ecoaction er en medlemsorganisasjon, men nesten all finansiering kommer via EU-midler.
Naturlig nok ligger det meste av miljøarbeidet brakk nå, om man sammenligner med den vanlige aktiviteten. Staben har blitt spredt rundt om i landet, men alle skal være uskadde. Av de 32 ansatte er bare 3-4 igjen i Kyiv, mens én er i den utbombede Kharkiv i øst. Andre har dradd til mindre byer rundt om, og bor hos slektninger og venner.
Natalia forteller at når det første krigssjokket hadde lagt seg, ble første uka brukt til å trygge de ansatte og skape sikkerhet for de som valgte å legge ut på reise.
– Vi var en velstrukturert organisasjon, men på to uker har alt forandret alt seg. Nå dør voksne og barn av tørst og sult rundt oss. Miljøarbeidet vi holdt på med er ikke relevant lenger, slår hun fast.
– Russland skal få betale for miljøsynder også
Trusselen fra Russland har tydeligvis vært følbar over lengre tid. De ansatte i Ecoaction hadde i god tid før overfallet planlagt for en krise. Og så inntraff den.
– Denne planen hadde vi laget måneder før krigen startet. Vi hadde planer for hvordan vi skulle holde kontakt med hverandre, at vi skulle flytte oss fra Kyiv og dra vestover. Det var flott at vi gjorde dette – for vanligvis kan ingen forestille seg at man må dra avgårde på en halvtimes varsel – fra alt det som er livet ditt.
– Nå gjelder det å komme over det første sjokket, og noen er bedre på dette enn andre. Jeg har det veldig ille, sier Natalia.
Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) har iverksatt etterforskning av mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Ukraina. Ecoaction på sin side forsøker å kartlegge miljøkriminalitet som begås.
– Når vi har vunnet krigen vil vi ha full oversikt, ikke bare over forbrytelser mot menneskeheten, men også kriminalitet mot miljøet. Okkupantene skal få betale, sier Natalia Gozak.
«Påvirkningen fra oligarker og big business er et problem – de påvirker nasjonale beslutningstakere og hindrer reformer og bruk av miljølovene»
Motpart ble partner
I dette kartleggingarbeidet har tidligere motparter blitt til forbundsfeller. I likhet med i de fleste andre land står miljøorganisasjoner opp i mot statlige myndigheter også i Ukraina. Men krigen har skapt en ny situasjon på miljøfeltet.
– Våre tidligere motstandere har blitt våre samarbeidspartnere i dette. Blant annet har vi i mange år hatt en opposisjonell rolle til energidepartementet, men nå har vi gjort arbeider for dem og de deler vårt syn på ting. Det henger blant annet sammen med at vi alle trenger en stabil strømforsyning. Også Finansdepartementet har vi hatt felles synspunkter med, som en ny ting – det gjelder for eksempel forholdet til importen av fossilt brensel fra Russland. Dette er inspirerende og gir et håp. Vi skal komme gjennom dette, og det skal bli bra til slutt, sier Natalia.
– Hvor ligger de største miljøutfordringene i Ukraina, i «normale tider»?
– Jeg bruker å svare at det er svak miljølovgivning. Teoretisk har vi fine lover kanskje, men særlig på biologisk mangfold, økosystemer og arealbruk er det vanskelig. Påvirkningen fra oligarker og big business er et problem – de påvirker nasjonale beslutningstakere og hindrer reformer og bruk av miljølovene.
– Vi har forsøkt å få til overvåking av utslippene fra varmekraftverk som er eid av oligarker, men de har gjort alt de har kunnet for å blokkere for lovgivning som gjør slik overvåking mulig.
Miljøbevisstheten blant folk i Ukraina har variert en del, men er i vekst, ifølge Natalia. Man sorterer avfall, og det er et engasjement mot klimaendringer. Men pressen virker å være lite opptatt av miljø, i 2021 ble det gjort en undersøkelse i regionale og nasjonale medier, og man fant at bare 2,5 prosent av artiklene hadde noe med miljø å gjøre.
Aktivister ekstra utsatt
– Hvis russerne klarer å komme så langt vest som til Lviv, vil du bli værende da, eller flykte til et naboland?
– Jeg vil bli i Lviv så lenge som mulig, og jeg tror virkelig ikke at russerne vil klare å flytte seg så langt vest. De kan selvsagt angripe med raketter, men …
– Hvis hele landet skulle bli okkupert må jeg dra utenlands, for aktivister som meg er ekstra utsatt. Dette vet vi fra før, fra både Russland, Belarus og Kasahkstan.
Natalia understreker overfor Naturpress:
– Jeg ønsker at du bruker rett språk når du skriver din artikkel. Vi snakker om en krig, det er ikke en konflikt eller noe slikt. Dette er russisk aggresjon og en invasjon. Feiltolkinger skjer ofte når mennesker langt borte skal forstå, gjerne som et resultat av russisk desinformasjon og propaganda. Det som må gjøres for å stanse krigsforbrytelsene er at vi får massiv støtte til det ukrainske forsvaret. Selv jeg som har vært pasifist hele livet mener det. Individuelt kan hver og en gjøre noe ved å slutte å kjøpe russiske produkter eller slutte å handle med russiske selskaper.
– Vi må stoppe denne vanvittige galskapen.
