Klimatoppmøtet i Sharm el-Sheikh i Egypt nærmer seg. Verden er på et helt annet sted ved dette klimatoppmøtet, enn ved forrige.
Det er krig i Europa, strømpriser går til værs og inflasjon herjer. Utrygghet og spenninger råder grunnen. Et spørsmål som reiser seg er hvordan et land som Russland blir håndtert av de andre landene som forhandler. Vil et aggressivt regime som i stor grad baserer seg på løgn og propaganda kunne ha et minimum av tillit i en slik situasjon?
Vertsnasjonen Egypt har uttrykt bekymring for hvordan både krigen i Ukraina og stigende energi- og matvarepriser kan komme til å påvirke konferansen negativt. Spesialrepresentant for de egyptiske myndighetene på COP27, Wael Aboulmagd, ber nasjonene konsentrere seg om den presserende klimakrisen, tross geopolitiske skillelinjer.
– Fiendtlighet har en pris. Som ansvarlige diplomater ber vi om at alle står opp for anledningen og utviser lederskap. Sett politiske uenigheter til side og kom sammen, uttalte Aboulmagd til The Guardian i september.
Svært svekket tillit, men Russland er ikke alene
Inga Fritzen Buan er seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, og drar til COP27 i november. Hun har jobbet med klimaforhandlinger på slike toppmøter siden 2007, og koordinerer i år WWFs delegasjon. Buan sier til Naturpress at det varierer veldig fra år til år hvor mye tillit det er mellom landene som deltar i klimaforhandlingene.
– Krigen vi nå ser i Ukraina og dens konsekvenser for tilgang på energi, matforsyning og geopolitikk har bidratt til at tilliten er sterkt svekket. Den er imidlertid også svekket av problemene mellom USA og Kina, at den nye regjeringa i Storbritannia ikke har tenkt å investere mye i å sikre «arven fra Glasgow», at flere land i Europa (Sverige og Italia for eksempel) har klimaskeptiske politikere i regjeringsposisjon, at rike land ikke evner å levere på løfter om utslippskutt og klimafinansiering, av de signalene som nå sendes ved at deler av Europa utsetter klimamålene sine på grunn av energikrisa og leiter etter nye leverandører av olje og gass.
Men Russland er ikke alene om å ha lite troverdighet, mener Buan.
– Klimakonvensjonen UNFCCC har 198 parter. De er alle helt ulike: med ulik økonomi, kultur, utviklingsnivå og interesser. Russland har rett til å delta på lik linje med alle andre. Dersom man skulle begynne å utelate land som kriger, ville det sette en presedens andre land nok ikke vil risikere.
– De fleste satser på at andre skal bidra mest
Buan påpeker at Russland ikke har hatt særlig høy troverdighet i klimaregimet tidligere heller, og at landet ikke har en ambisiøs nasjonal klimapolitikk.
– Som mange eller de fleste andre land passer de sine egne interesser, og vil ikke at FN skal kikke dem i kortene eller legge føringer for hva de gjør hjemme. Det er umulig å si hvilke posisjoner russiske forhandlere vil ta på de ulike tekniske forhandlingstemaene, men jeg vil anta de ikke er progressive. Vår oppfatning er dessverre at svært få behandler klimaforhandlingene som en felles dugnad, men at de fleste fokuserer på egne interesser, og på å sikre at det er alle andre som skal bidra mest. I fjor i Glasgow fikk vi følelse av dugnad, men foreløpig ikke i år. Vi får håpe egypterne evner å snu det.
– Hvilke forhåpninger har WWF til COP27?
– Særlig viktige tema i år er opprettelsen av et nytt arbeidsprogram for utslippsreduksjoner. som paradoksalt nok ikke vanligvis er et tema i forhandlingene, samt såkalt “tap og skade”: hva gjør vi når vi ikke kan tilpasse oss ekstremvær, havnivåstigning, tap av matjord og ferskvann og lignende skader.
Det er umulig å si hvilke posisjoner russiske forhandlere vil ta på de ulike tekniske forhandlingstemaene, men jeg vil anta de ikke er progressive
Inga Fritzen Buan
Buan minner om at årets toppmøte foregår i en internasjonal politisk kontekst som er svært annerledes enn fjorårets.
– Da man dro til COP26 var det med forsiktig optimisme særlig fordi USA hadde blitt med i Parisavtalen igjen, hadde satt seg nye klimamål og gjenopptatt klimasamarbeid med Kina – som på sin side også nettopp hadde satt seg nye og mer ambisiøse mål.
COP26 i Glasgow vedtok flere viktige ting, understreker Buan, og nevner:
- Opprettelse av et nytt arbeidsprogram for utslippsreduksjoner, som WWF mener må brukes til å snakke helt konkret om hva man kan gjøre i ulike sektorer og teknologier
- En oppfordring til alle land om å omstille seg til ren energi, fase ned kull uten CCS og fase ut ineffektive fossilsubsidier
- Dobling av finansiering til tilpasningstiltak
Håper på oppmerksomhet rundt «tap og skade»
Buan mener at når krig og energikrise i Europa gjør det vanskelig å holde på klimamål og energiomstillingsmål, sender det svært uheldige signaler til utviklingsland som også sliter med energisikkerhet, energitilgang og i tillegg fattigdom.
– Hele verden opplever for tiden ekstremvær og andre ødeleggelser som kan knyttes til klimaendringer. Kan dette endelig gi den nødvendige oppmerksomheten på tap og skade, og behovet for å håndtere og betale for de innvirkningene av klimaendringer som vi ikke kan tilpasse oss til? spør Buan.
Hun minner om at observatører deltar i den internasjonale klimapolitikken og på toppmøtene for å påvirke forhandlingene i retning høyere ambisjoner og rettferdige løsninger på klimakrisa.
– Vi jobber hele året med å sikre at Parisavtalen skal levere målene sine, sier hun og mener COP27 i Egypt må levere på dette:
- Bidra til rask og umiddelbar iverksettelse av tiltak på bakken for både utslippskutt, tilpasning og håndtering av tap og skade.
- Levere på energiomstillingen og det viktige vedtaket fra COP26 som oppfordrer til omstilling mot ren energi og vekk fra fossile brennstoff.
- Mobilisere økt finansiering og støtte til teknologi og kapasitetsbygging.
- Styrke sivilsamfunnets deltakelse, og lytte spesielt til urfolk, barn og unge.
- Sende sterke signaler om politisk vilje, samarbeid og dugnadsånd.
- Erkjenne sammenhengene mellom klimakrisa og naturkrisa, og sørge for at COP27 blir et positivt oppspark til naturtoppmøtet i Montreal.
Senker forventningene
Business-magasinet Fortune mener forventingene til COP27 må senkes. Globale klimaspørsmål har vært vanskelig tematikk tidligere, og den internasjonale situasjonen kaster nå skygger over mulighetene for genuint samarbeid, påpeker magasinet.
«Først har Russlands invasjon av Ukraina ført til stigende global inflasjon, svimlende energipriser og økt internasjonal bekymring for tilgang til energi. Alt dette har tatt oppmerksomhet – og til og med finansiering – bort fra viktigheten ved klimatiltak. Det innebærer også at Russland, et nøkkelland i internasjonale klimaforhandlinger, kan komme til å spille en undergravende rolle. For det andre ser det ut til at Kina, med verdens største klimagassutslipp, på lignende vis er misfornøyd med den globale, politiske situasjonen», skriver Fortune.
COP27 foregår fra 6. til 18. november.
