Donald Trump, fotgrafert av Gage Skidmore. CC BY-SA 4.0 Deed | Attribution-ShareAlike 4.0 International.
Mange frykter for følgene av en eventuell ny presidentperiode for Donald Trump. Bildet er tatt i 2022. Foto: Gage Skidmore / CC BY-SA 4.0 Deed | Attribution-ShareAlike 4.0 International.

Frykten brer seg i EU for hvert skritt Donald Trump tar i retning av Det hvite hus, ifølge flere kilder.

At Trump igjen skulle bli USAs president, ble på ett tidspunkt ansett som omtrent utenkelig.

– Trump gikk til slutt for langt, skrev CNN få dager etter at en rasende menneskemengde stormet Kongressen i Washington i januar 2021.

I dag er situasjonen ganske annerledes. 51 prosent av republikanerne på nominasjonsmøtene i Iowa ønsket Trump som presidentkandidat.

Gjør han comeback, vil det få ringvirkninger langt utenfor USA. Som president truet han blant annet med å trekke USA ut av forsvarsalliansen Nato.

– En trussel

Videre innførte han nye handelshindringer, og han motarbeidet klimatiltak i USA og resten av verden. Gjentatte ganger ble han beskyldt for å være altfor vennlig innstilt til Vladimir Putin og andre autoritære ledere.

Blant europeiske ledere er det etter alt å dømme voksende uro for hva som vil skje hvis Trump igjen inntar Det hvite hus.

Christine Lagarde, sjefen for Den europeiske sentralbanken, har sagt rett ut at gjenvalg av Trump vil være en trussel for Europa.

– Du trenger bare se på handelshindringer, hans forpliktelser når det gjelder Nato og hans holdning til kampen mot klimaendringene, sa hun nylig til fransk TV.

Denne saken publiserte Naturpress i februar 2020 (artikkelen fortsetter under)

– Ren panikk

Få andre EU-ledere er like åpne som Lagarde. Men i private samtaler skal flere ha gitt uttrykk for samme syn.

– Alle snakker om det, hevdet Ian Bremmer, sjef for konsulentselskapet Eurasia Group, under Verdens økonomiske forum i Davos i Sveits.

I et intervju med Yahoo Finance ga han uttrykk for at EU-lederne prøver å holde maska. Rett under overflaten er de angivelig grepet av «ren panikk».

En av grunnene er at Trump trolig ikke vil støtte Ukraina, ifølge Bremmer. Han ser for seg at dette vil utløse en fragmentering i Nato og EU når ulike land må forholde seg til USAs nye linje.

– Dette er den største risikoen europeerne har stått overfor siden Berlinmurens fall i 1989, hevder Bremmer.

Vanskelig tema

Også nyhetsbyrået Bloomberg beskriver en økende bekymring i Europa.

På EU-toppmøter er enkelte ledere redde for å nevne muligheten for at Trump igjen kan bli president, ifølge en ikke navngitt diplomat.

Årsaken er angivelig frykt for å gjøre scenarioet mer sannsynlig ved å snakke om det.

I hvilken grad amerikanske velgere påvirkes av diskusjonene på EU-toppmøter, er heller uklart. Trumps medarbeidere ser i alle fall ikke ut til å bry seg.

– Det siste vi tenker på, er en håndfull mennesker i Europa, sa Trump-rådgiveren Chris LaCivita i en debatt arrangert av Bloomberg i Iowa.

– Vil ikke hjelpe

En annen som har advart mot Trumps utenrikspolitiske linje, er EU-kommissæren Thierry Breton.

Han fortalte nylig om et møte Trump hadde med EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen i Davos i 2020.

– Du må forstå at dersom Europa angripes, vil vi aldri komme og hjelpe og støtte dere, sa Trump, ifølge Breton.

– Og forresten så er Nato dødt, og vi vil trekke oss fra Nato, skal den amerikanske presidenten ha lagt til.

Trumps tone sjokkerte von der Leyen, ifølge en annen kilde som også var i rommet, ifølge Politico.

Ønsker opprustning

Da Trump året etter gikk av som president, hadde han ikke gjort alvor av sin Nato-trussel. Og mange er usikre på hva slags utenrikspolitikk han vil føre om han igjen kommer til makten.

Thierry Breton mener EU uansett må trappe opp eget forsvar og bli i stand til å stå på egne bein. Frankrikes president Emmanuel Macron gir uttrykk for det samme.

– Jeg ønsker et sterkt Europa som vet å beskytte seg selv og ikke er avhengig av andre, sa han på en pressekonferanse for en knapp uke siden.

I Tyskland har Norbert Röttgen fra det borgerlige partiet CDU sagt at EU og Tyskland må øke våpenproduksjonen. Målet er at Ukraina må kunne forsvare seg mot Russland også uten amerikansk hjelp.

– Europeisk frihet avhenger av det, mener Röttgen.

Demokratiets framtid

Mens europeere tenker på Natos framtid, hevder kritikere av Trump i USA at han truer demokratiet.

Lederartikkel av Terje Karlsen, skrevet i 2020.

President Joe Biden mener det – og det samme gjør Alyssa Farah Griffin, som i 2020 var en av Trumps kommunikasjonssjefer.

Trump står tiltalt for forsøk på å omgjøre valgresultatet i USA i 2020. Og ordbruken hans øker bekymringen. På et folkemøte i desember sa han følgende om innvandrere:

– De forgifter vårt lands blod.

Påstanden sammenlignes av historikere med retorikken til Adolf Hitler. Men Trump selv avviser at han undergraver demokratiet.

– Jeg er ingen trussel. Jeg vil redde demokratiet. Trusselen er skurken Joe Biden, sa Trump i en tale forrige måned.

– Feller ingen tårer

Ifølge Bloomberg er ledere i visse andre deler av verden langt mindre uroet enn EU-toppene.

Indias statsminister Narendra Modi likte Trump bedre enn Joe Biden, skriver nyhetsbyrået. Arabiske land lever også greit med et comeback for eks-presidenten.

– Land med mer autoritære ledere – for eksempel Viktor Orban, Vladimir Putin eller golfstatene – de vil ikke felle mange tårer om han kommer tilbake, sier Majda Ruge fra tankesmia European Council of Foreign Relations til Politico.

Ifølge Tsjekkias president Petr Pavel utelukker Putin fredssamtaler før han vet hvem som vinner valget i USA til høsten.

Pavel tror Putin vil prøve å forhandle direkte med Tump – hvis han vinner – uavhengig av hva Ukraina eller resten av Europa måtte mene.

(©NTB)


- Annonse -