Europa opplevde samtidig mye flom i nordvestlige deler. Og vind var det lite av, i noen land.
Dette kommer fram i den årlige klimarapporten til Copernicus, som ble lagt fram i forrige uke.
Den rekordvarme sommeren i Europa var 1,0 grader over gjennomsnittet for perioden 1991-2020. Et annet dramatisk trekk var at havtemperaturen i store deler av Østersjøen var mer enn 5 grader varmere enn normalt i juni og juli. Også i de østlige delene av Middelhavet var havet mye varmere enn vanlig. Middelhavsområdet fikk varmebølge i juli og august.
Det ble satt temperaturrekorder flere steder i Italia og Spania, og intense skogbranner oppstod i både Italia, Tyrkia og Hellas.
Lite vind
Som om ikke varmebølger var nok – så vanket det ingen trøst på vindfronten. I Europa i fjor var det lite vind, faktisk ble det i noen land målt så lite vind at man må tilbake til 1979 for å finne mindre. Dette gav naturlig nok redusert potensial for vindenergiproduksjon i disse landene, samt enda mer følbar varme.
Globalt var fjoråret om lag det sjette varmeste som er målt. Alle de sju siste årene er de sju varmeste. CO2-innholdet i atmosfæren steg med om lag 2,3 ppm.
Økte enda mer i Norge
Norge fikk mer temperaturøkning enn snittet for Europa i fjor. Her i landet var økningen på 1,1 grader. I løpet av sommersesongen 2021 har det aldri blitt målt flere dager med temperaturer på 20 grader eller mer. Notodden registrerte 88 slike såkalte sommerdager fra juni til august. På landsbasis ble sommeren 2021 den syvende varmeste siden måleserien startet i 1900.
– Relativt varmest var det på Vestland der flere stasjoner hadde avvik på drøyt 2 °C over normalen. Relativt kjøligst var det i Troms og Finnmark, der enkelte stasjoner hadde avvik på opptil 0,5 °C under normalen, uttalte klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt i fjor.
Hva vi kan vente i år
Sannsynligheten for nok en varm sommer i 2022 er naturlig nok høy, klimatrendene tatt i betraktning. Men værfenomenene El Nino (oppvarmende effekt) og La Nina (kjølende effekt), som oppstår med uregelmessige intervaller, er med og påvirker. Fra oktober i fjor til februar i år har det vært en La Nina-effekt, og som ikke nøytraliseres før utpå våren en gang. I 2022 anses det for sannsynlig at vi får en El Nino-effekt sent på året, ifølge nettstedet Severe Weather.
