Blir like stort som nasjonalparkene Raet, Ytre Hvaler og Færder tilsammen.
Regjeringen har i statsråd i dag opprettet marint verneområde i kommunene Alta, Hasvik og Loppa i Troms og Finnmark fylke.
Lopphavet marine verneområde består av åpne sjøområder som rommer viktig og svært variert natur, og området er viktig for en rekke sjøfuglarter og for kysttorsk, skriver Klima- og miljødepartementet i dag.
Vernestatusen betyr likevel ikke forbud mot fiske, heller ikke bunntråling bortsett fra i et referanseområde.
– Med opprettelsen av dette marine verneområdet skriver vi et lite stykke historie. Lopphavet har naturverdier som vi skal være stolte av. Her har vi åpne havområder med storslått natur. Vi har også unike korallrev og viktige sjøfuglområder. Dette er naturverdier vi ønsker å bevare best mulig for fremtidige generasjoner, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Det nye verneområdet består av ett større område og to mindre delområder, som skal forvaltes i sammenheng, og samlet dekker et areal på 1322 km2. Lopphavet marine verneområde er dermed på størrelse med de tre nasjonalparkene Raet, Ytre Hvaler og Færder til sammen, og er Norges hittil største.
«Negativ påvirkning» blir forbudt
I verneområdet vil aktivitet som påvirker verneområdet negativt være forbudt. Dette vil blant annet gjelde aktivitet som innebærer plassering av nye installasjoner på havbunnen, deponering av masse, mudring og lignende, skriver KLD.
Fiske vil fortsatt være tillatt, med unntak for i to mindre kartfestede korallområder. Innenfor verneområdet vil det være mulig å søke om dispensasjon fra verneforskriften for akvakultur som ikke er i strid med verneformålet. I tillegg blir bunntråling forbudt innenfor et område som skal tjene som referanseområde for å studere effekter av reketråling.
– Jeg mener vi med verningen av Lopphavet har fått en god balanse mellom bruk av naturressursene og beskyttelse av verneverdiene. Bærekraftig bruk står sentralt i vår tilnærming, og skal fortsatt være sentralt for å oppnå god og langsiktig forvaltning av våre sjøområder, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.
– Prosessen med å opprette dette har tatt lang tid, både fordi alle berørte parter skal hensyntas, og fordi man har stått langt ifra hverandre. Jeg vil særlig takke kommunene Alta, Hasvik og Loppa for konstruktivt samarbeid for å få dette til. Med dette har vi også et godt utgangspunkt for en effektiv forvaltning av det nye verneområdet, sier Barth Eide.
Lopphavet marine verneområde skal forvaltes av et eget verneområdestyre, der kommunene Alta, Hasvik og Loppa, Troms og Finnmark Fylkeskommune og Sametinget skal delta.
Globalt havvern
KLD påpeker at Norge støtter at minst 30 prosent av havområdene i verden «skal bevares gjennom vern eller andre effektive arealbaserte bevaringstiltak.» Viljen til havvern i Norge er imidlertid omdiskutert. I en gjennomgang gjort av NRK tidligere i år går det fram at Norge har tatt til orde for svakere eller mindre forpliktende vern enn andre land i diskusjonen om ulike (seks områder) internasjonale marine verneområder.
En global havavtale i regi av FN kom ikke på plass i vår, slik meningen var. Målet er å få vernet 30 prosent av havet innen 2030. En femte forhandlingsrunde vil trolig settes opp i august.
Norge er med i en høyambisjonskoalisjon for en slik global havavtale. Landene i denne koalisjonen har som mål å få ferdig avtalen i løpet av 2022.
