Tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Foto: Kjetil Aasmundsson, Naturpress.
- Annonse -

Norge ligger an til å overskride utslippskvoten for 2021. Bekymringsfullt, mener regjeringen.

Ifølge foreløpige beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) lå utslippene av klimagasser i såkalt ikke-kvotepliktig sektor i Norge på om lag 25.370.000 tonn i 2021.

Det er 480.000 tonn mer enn kvoten Norge har fått tildelt.

I avtalen som Norge har inngått med EU om felles gjennomføring av klimamålene, er det nemlig satt et årlig tak på utslippene i ikke-kvotepliktig sektor fra og med 2021. EØS-tilsynet Esa har fastsatt dette taket til 25.164.459 tonn i 2021, men har da brukt en annen tellemåte enn SSB. Klima- og miljødepartementet opplyser at taket blir om lag 24.890.000 tonn hvis man regner det om til samme tellemåte som SSB har brukt.

Samtidig senkes taket år for år – slik at utslippene må kuttes med over en million tonn fra 2021 til 2022 hvis kravet for 2022 skal oppfylles.

Bindende regelverk

Det var Venstres Ola Elvestuen som var klima- og miljøminister da EU-reglene ble innlemmet i EØS-avtalen i 2018.

I dag sier han at dette var det viktigste han gjorde som statsråd. Grunnen er at regelverket binder alle norske regjeringer fram til 2030.

- Annonse -

Nå må innsatsen forsterkes hvert år framover, fastholder Elvestuen.

– Dette er ikke et mål. Det er en forpliktelse som Norge har inngått med EU, og vi har den forpliktelsen på lik linje med alle EU-landene, sier han.

– Det er ikke noe alternativ ikke å få regnskapet til å gå opp.

Viser til forrige regjering

NTB har også stilt klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) spørsmål om tallene. Han overlater til statssekretær Sigrid Hagerup Melhuus (Ap) å svare.

– Utslippstallene for 2021 er foreløpige, og fordelingen på kilder kan endres. Likevel er det bekymringsfullt at utslippene i 2021 sannsynligvis er høyere enn vårt utslippsbudsjett, sier Melhuus.

Og peker på den forrige regjeringen:

– Utslippene i 2021 er i svært stor grad et resultat av forrige regjerings klimapolitikk. Det ble regjeringsskifte i oktober.

Melhuus mener klimapolitikken i Norge har vært bakpå i flere år.

– Det merker vi konsekvensene av nå, for klimatiltak trenger ofte noe tid til å settes i verk og deretter til å virke, advarer hun.

Fleksibilitet

Det overordnede målet i avtalen med EU er at klimautslippene i ikke-kvotepliktig sektor i Norge skal kuttes med 40 prosent fra 2005-nivå innen 2030.

Det som kalles ikke-kvotepliktig sektor, er de utslippene som faller utenfor EUs kvotesystem for bedrifter (ETS) – det vil si utslipp fra transport, bygg, avfall, jordbruk og noe industri. Til sammen er det snakk om omtrent halvparten av klimagassene som slippes ut i Norge.

Men EU-reglene gir også Norge fleksibilitet.

Den viktigste fleksibiliteten er en pott på snaut seks millioner kvoter som er overført fra ETS til ikke-kvotepliktig sektor. Disse kvotene utgjør nå en slags sparekonto som Norge kan tappe hvis utslippskravene i ikke-kvotepliktig sektor ikke nås.

I tillegg kan Norge låne kvoter fra senere år, kjøpe kvoter fra andre europeiske land eller trekke ifra noe CO2 som bindes i skog.

Skjerping i vente

Elvestuen mener målet bør være at sparekontoen ikke tappes i det hele tatt. I stedet kan ETS-kvotene slettes, foreslår han. Det vil bety at utslippskuttet blir enda større.

Samtidig er EU i disse dager på vei inn i sluttforhandlingene om en skjerping av målene. Når denne skjerpingen blir vedtatt, må Norge regne med å bli bedt om å godta et kutt på 50 prosent i stedet for 40 prosent innen 2030.

– Så dette vil bli enda tøffere, sier Elvestuen.

Melhuus sier for sin del at løsningen er å stramme til klimapolitikken hvert eneste år framover. Hun gir derimot ikke direkte svar på om det er aktuelt for regjeringen å ta i bruk den fleksibiliteten som EU tillater.

Det endelige oppgjøret for utslippene i perioden 2021–2025 skjer først i 2028.

(©NTB)


- Annonse -