DAC står for Direct Air Capture og metoden går ut på å suge CO2 direkte ut av lufta, og så lagre den.
Dette til forskjell fra CCS (Carbon Capture and Storage) hvor CO2 fanges i prosesser hvor den dannes, for eksempel ved produksjon av sement eller ved forbrenning av avfall.
CCS-anlegg finnes allerede og store prosjekter er i anmarsj, ikke minst i Norge. Langskip er navnet på et prosjekt hvor CO2 skal fanges på Norcems sementfabrikk og Oslo Fortum Varmes avfallsforbrenningsanlegg, for så å gjøres flytende og hentes av skip. Deponeringen skal skje under havbunnen i Nordsjøen.
– Kan bli verdensledende
Men IPCC, FNs klimapanel, mener at DAC også er en del av løsningen, hvis klimamålene skal nås. Det norske selskapet Removr ser mulighetene til å bli del av en framgangsrik bransje. Removr skal samarbeide med SINTEF og Green Cap Solutions om å bygge et storskala DAC-analegg, ifølge nettstedet Gemini.
De tre samarbeidende aktørene mener Norge har mulighet til å ta en verdensledende rolle innenfor DAC ved å bruke fornybare energikilder i kombinasjon med kostnadseffektiv fangstteknologi, ifølge Gemini. Removr utvikler nå en pilot på Island, som er det ledende landet i dag, innen DAC.
Allerede i 2017 var Hellisheidi geothermiske kraftverk utenfor Reykjavik i drift. CO2 fanget fra luften blir bundet opp i stein og fjell. Sveits var også tidlig ute med lignende teknologi. I et demoanlegg, der kraften hentes fra et varmegjenvinningsanlegg, blir CO2 separert i en prosess der temperaturen ligger på over 100 grader Celsius. Den gjenværende gassen sendes så gjennom rør til et drivhus som dyrker tomater og agurker.
Krever rask utbygging
Men teknologiutviklingen videre må skje raskt, om det skal monne mot global oppvarming. Ifølge Removr vil de DAC-prosjektene som er under utvikling rundt om i verden i dag, samlet kunne klare å fange inn om lag 1 million tonn CO2 årlig innen 2025. Perspektivet er at hvis jorda skal klare å være CO2-nøytral innen 2050 bare ved hjelp av DAC, må det hver eneste uke settes i gang to nye DAC-anlegg som hver har kapasitet på 1 million tonn CO2 i året.
Det porøse materialet zeolitt trekker CO2 til seg, og det er zeolitt som de norske aktørene satser på. Materialet er ikke giftig og er kommersielt tilgjengelig i stor skala.
– Zeolitter finnes naturlig som mineraler, men for bruk i industrien blir de oftest fremstilt syntetisk, sier Jasmina Hafizovic Cavka, forskningsleder i SINTEF, til Gemini.
Removr planlegger et pilotanlegg i 2023, et større et i 2025, og endelig et fullskala anlegg med 1 million tonn som kapasitet i 2027.
