Få dager før klimatoppmøtet i Egypt skjerper regjeringen Norges offisielle mål for kutt i utslipp av klimagasser.
– Klimaendringene tar ingen pause. Det har vi blitt påminnet de siste månedene, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse torsdag der det nye målet ble presentert.
Han viste til ekstremt vær en rekke steder på kloden. Situasjonen har fått fattige land til å trappe opp sine krav om støtte fra rike land til å takle naturkatastrofene som rammer dem.
Norges nye, skjerpede offisielle klimamål er et utslippskutt på 55 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990. Det meldes inn til FN i tråd med Parisavtalen.
Inntil nå har målet vært å sørge for et utslippskutt på minst 50 og opp mot 55 prosent. Nå tydeliggjøres det altså at det er det høyeste tallet som gjelder.
Kan kutte utenfor Norge
Nøyaktig hva målet vil bety innenlands i Norge, er imidlertid ikke helt klart. Norge har et tett klimasamarbeid med EU, og utslippsmålet skal nås i samarbeid med EU og Island.
På pressekonferansen bekreftet klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) at det i målet ligger en åpning for at utslippskutt kan tas utenfor Norges grenser.
– Det er poenget med felles oppfyllelse, sa han. Ifølge Barth Eide fungerer klimamålene til Tyskland og Danmark på samme måte.
– Noen norske utslippskutt kan bli utløst i Danmark, og noen danske utslippskutt kan bli utløst i Norge.
I tillegg til det offisielle utslippsmålet som meldes inn til FN, har regjeringen fastsatt et omstillingsmål. Her er ambisjonen å redusere Norges egne utslipp med 55 prosent.
– Veldig bra
På Stortinget er både Venstre, MDG og regjeringens samarbeidspartner SV glade for at utslippsmålet skjerpes.
– Det er veldig bra at regjeringen melder inn et nytt klimamål, sier SVs klimapolitisk talsperson Lars Haltbrekken i en uttalelse.
Samtidig mener han det trengs mye mer omfattende grep for å kutte utslipp hvis det skal være mulig å nå målet.
– Dessverre har regjeringen lagt fram et forslag til statsbudsjett som verken når de gamle målene eller disse nye. Vi styrer mot økte klimagassutslipp i Norge nå, sier Haltbrekken, som varsler at dette blir et tema i budsjettforhandlingene som starter mandag.
Også MDG etterlyser langt flere konkrete tiltak, ikke minst i oljenæringen.
Fremskrittspartiet er på sin side sterkt kritisk og mener det virker som regjeringen er mer opptatt av å få skryt av andre land, enn å støtte tiltak som faktisk virker.
Partiets klimapolitiske talsperson Marius Arion Nilsen tar til orde for å presse land i Asia med mye kullkraft til å kutte mer av sine utslipp.
– Et minstemål
Klimapolitisk talsperson Nikolai Astrup i Høyre sier det trengs flere konkrete tiltak for å kutte norske utslipp. Samtidig hevder han at regjeringens forslåtte skatteendringer har bidratt til at en rekke kraftprosjekter er lagt på is.
Sofie Marhaug i Rødt minner om at det er de rikeste som stå for de største klimautslippene. De må derfor tåle de hardeste grepene når utslippene skal ned, mener hun.
I likhet med flertallet av partiene er flere av miljøorganisasjonen positive til innskjerpingen av det norske klimamålet.
– 55 prosent klimakutt bør være et minstemål. Derfor er det bra at regjeringen nå sier klart fra om dette. Men Bellona har lenge savnet virkemidler som sørger for utrulling av moden teknologi, heter det i en uttalelse fra Bellona.
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at klimautslippene i Norge falt 0,7 prosent i fjor. Men hovedgrunnen var driftsstansen ved gassanlegget i Hammerfest. Utslippene både fra veitrafikk, jordbruk og industri gikk opp.
De samlede utslippene var 4,7 prosent lavere enn i 1990. Dermed er det svært mye som gjenstår hvis hele det planlagte kuttet på 55 prosent skal tas i Norge.
På feil kurs
Jonas Gahr Støre mener det er mulig at det nye norske utslippsmålet vil kunne påvirke andre land til å trappe opp sine ambisjoner.
– At vi skjerper målet, kan bli det som kanskje gjør at andre land også sier at de vil strekke seg, sier han til NTB.
I tråd med Parisavtalen har omtrent alle verdens land meldt inn frivillige, nasjonale mål om kutt eller begrensninger av klimautslipp.
Men så langt er disse målene utilstrekkelige, ifølge beregninger gjort av FN. Dermed styrer verden fortsatt mot mer enn 2 graders global oppvarming.
På fjorårets klimatoppmøte i Glasgow ble det vedtatt en oppfordring til alle land om igjen å skjerpe sine utslippsmål. Så sent som i forrige uke hadde bare 24 land gjort det. Men nå står altså Norge også på listen.
– Vil kreve mye
Ifølge Støre har Norge gode planer for å nå de norske klimamålene. Han viser til at regjeringen vil legge fram årlige planer for hvordan målene skal nås.
– Men det er ingen tvil om at det vil kreve mye av oss, sa statsministeren på torsdagens pressekonferanse.
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) sa at det i tillegg til egne utslippskutt er god klimapolitikk å bidra til at flere i verden får tilgang på fornybare løsninger.
– Utviklingsland ber om hjelp til å tilpasse seg klimaendringene, og Norge skal minst tredoble bistanden til dette. I Egypt skal vi blant annet inngå avtaler om støtte til fornybar energi, matsikkerhet og meteorologitjenester slik at land kan forberede seg på klimaendringene, sa Tvinnerheim.
