Knut Chr. Hallan i Neptune Network reagerer kraftig på at Kystverket mandag startet med mudringsarbeider.
Hallan henvender seg delvis til Fredrikstads ordfører Siri Martinsen (Ap) i en video som er lagt ut på Facebook i dag, hvor han gjør seg klar til å gå i båt og følge med på arbeidet til Kystverket. Han har ingen tro på at mudderet kan behandles uten at det skjer spredning av miljøgifter.
– … å pumpe ned i sjøen ved Svaleskjær … å ikke bevege seg inn i det forbudte området (Hvaler-siden, red. anm.), det er som å høre på Heide-Steen, komikeren vår – «du kan ikke se den grense under vann», sier Knut Chr. Hallan.
Se video:
Hentet opp med åpen grabb
Hvaler kommune sa i forrige uke nei til dumping av slam ved Svaleskjær og Møkkalasset. Kystverket og Fredrikstad kommune tok likevel beslutningen om at prøvemudring delvis skal gjennomføres. Litt av Svaleskjær ligger på Fredrikstads side av kommunegrensen, og der skal slammet slippes.
En video av opphenting av slam i havnebassenget i dag viser at det brukes åpen grabb. Neptune Network beskriver operasjonen som galskap.
«Vi har startet filmen ca 150 meter nedstrøms fra posisjonen til mudderprammen. Når vi nærmer oss mudderprammen, som bruker en åpen grabb, er det helt tydelig å se en sky av partikler i vannet. Disse partiklene inneholder alle miljøgiftene som er sedimentert i bunnslammet. Dette viser en tydelig spredning, og definitivt langt over de krav som Miljødirektoratet har stilt i utslipptillatelsen til Kystverket», skriver organisasjonen på Facebook.
En representant for entreprenørselskapet Repstad Anlegg fremholdt imidlertid ifølge Fredrikstad Blad at massene som ble gravd opp i dag ikke var lettoppløselige, men tvert om faste, noe som kan gjøre at spredning av sedimenter ikke skjer så lett.
Forskrekkede forskere
Forskere som Dagbladet har snakket med er på linje med Hallan og Neptune Network. De er mildt sagt kritiske til det som skjer.
– Helt galimatias. Ute av syne, ute av sinn. Dette er Norges svar på Brasils Jair Bolsenaro: Som å brenne opp skogen i Amazonas, sier Knut Rudi, professor og mikrobiolog ved NMBU, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet.
– Denne dumpingen baserer seg på et sviktende vitenskapelig grunnlag, og at Miljødirektoratet kan gå god for dette er jo både underlig og skremmende, sier Rudi.
– De som har gitt godkjennelsen mener kanskje at området langt under vann er uten oksygen og liv, men det stemmer ikke, sier han.
Forurenset, ikke giftig?
Seksjonsleder i Miljødirektoratet, Kari Holden, forsvarer mudringen.
– Begrepet «giftig slam» mener vi er unyansert. Vi mener det er mer korrekt å si forurensede muddermasser. Det er kun rene og moderat forurensede muddermasser som tillates deponert i sjøbunnsdeponiene. Kravet i tillatelsen er at muddermassene som skal deponeres ikke kan ha konsentrasjon av stoff over tilstandsklasse 3 for sedimenter. Det finnes fem tilstandsklasser, der tilstandsklasse 5 er mest forurensa, sier Holden i Dagbladets sak.
Praksisen med å deponere bunnslam tilbake i sjøen håndheves ikke på «norsk vis» alle steder. Etter det Naturpress erfarer er slik mudringspraksis mye strengere regulert i for eksempel California i USA enn hva som har blitt gjort og fremdeles gjøres her i Norge.
Naturpress har kontaktet ordfører Siri Martinsen og spurt om kommentarer til kritikken. Vi oppdaterer om så skjer.
