Forfatter Anne Karin Sæther. Foto: Heidi Dokter.
- Annonse -
Frontrunner Publishing - enkel og effektiv avis på nett

Hun analyserer hvordan olje har preget og preger samfunnet vårt. Årets bok fra Anne Karin Sæther er lettlest og gir god oversikt for både ung og gammel.

Det ble kastet både 5 og 6 på terningene da Anne Karin Sæther i 2017 kom med boka «De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen». Den var en suksess blant anmeldere. «Ønsker du å ha en mening om utviklingen i landets største næring, skal du lese Anne Karin Sæthers bok. Er du politisk interessert: ditto», skrev for eksempel Anders Neraal i Bok365. I Naturpress fikk boka omtale knyttet til et debattmøte der forfatteren møtte tidligere Statoil (Equinor) -sjef Harald Norvik.

Nå er en ny «oljebok» klar fra Sæther, og denne gangen er den i stor grad rettet mot unge lesere.

«Må vi slutte med olje?», er den spørrende tittelen, og i boka drøftes og luftes de fleste aspekter, både positive og negative, ved bruken av olje i samfunnet. Det skjer i et klart og tydelig språk, renset for vanskelige faguttrykk og fremmedord. Boka er en faktabok.

– Voksenboka jeg skrev om olje- og klimapolitikk for fem år siden var en god oppvarming til denne boka, for det er vanskelig å skjære ned til beinet og forklare ting enkelt, sier Anne Karin Sæther i en epost til Naturpress. 

Forlaget Cappelen Damm skriver at den nye boka passer for barn og unge i alderen 9 til 12 år, men Sæther presiserer at dette er en nedre aldersgrense, og som har mest med bokhandlernes kategorisering å gjøre.

– Forlaget er veldig opptatt av at boka kan nå folk i mange aldre, til og med voksne. Jeg håper imidlertid at særlig unge på ungdomsskolen og videregående får tilgang til boka på skolebibliotekene, sier Sæther, som til daglig jobber i klimarådgivningsbyrået Footprint.

Hun er utdannet journalist og har jobbet i NRK og Dagsavisen. Senere har hun vært kommunikasjonssjef i Miljøstiftelsen Bellona og politisk rådgiver i Utdanningsforbundet.

Vil la leserne konkludere

– Du har skrevet en faktabok på et felt der mange mener mye og sterkt. Hvordan har du skapt balanse for leserne dine?

– Jeg kjenner de fleste argumentene fra før, etter å ha jobbet med klima- og energispørsmål i mange år, så jeg har prøvd å trekke inn så mange fakta og perspektiver som mulig, uten at boka blir tung. Det har vært en vanskelig øvelse, men jeg håper jeg har fått det til. 

– Venter du noen reaksjoner fra politisk hold på boka?

– Boka handler om et tema det er mye politisk debatt rundt, og kanskje det gjør boka politisk? Men i så fall er alle oljebøker som sier noe om oljas framtid politiske. Det finnes for øvrig også en rekke bøker for barn og ungdom om olje fra før, og det som er typisk ved dem er at de ikke går inn i diskusjonen om olje og klima – som jo er blitt helt sentral for petroleumsindustriens framtid. Det er viktig å huske at en framstilling av status quo, eller noe som ligner status quo, også er et politisk valg. 

Anne Karin Sæther mener at selv om hun har skrevet en faktabok har hun ikke helt skjult egne meninger.

– Jeg flagger jo for så vidt egne meninger når jeg skriver om at det er vanskelig å komme med et klart ja eller nei til olje og gass. Men i det store og hele har det vært viktig for meg å legge fram fakta og følelser fra begge sider av debatten, og la leseren få trekke konklusjonene selv. 

Politikernes prinsippløshet

Undertittelen på boka er «En bok om alt det bra og alt det dårlige ved norsk olje og gass». Innholdet fordeles over fem hovedkapitler som igjen har egne underkapitler. Tredje hovedkapittel heter «Klimaet eller pengene?», og Sæther skriver her blant annet om tidspunktet hvor norske politikere forlot prinsippet fra 70-tallet om å holde produksjonen på norsk sokkel på et moderat nivå.

Dessuten ble det i 1989 satt et klimamål. Men heller ikke det fikk komme i veien for den norske oljebonanzaen.

Gro Harlem Brundtland (84), som gjør comeback norsk politikk i høst etter å ha blitt valgt inn i bystyret i Oslo, gis i boka en betydelig rolle i det som ble fullt frislipp for norsk oljeutvinning.

Sæther skriver:

«På starten av 1990-tallet hadde Gro Harlem Brundtland begynt å tvile på klimamålet. Hun lurte på om det ble for dyrt og vanskelig å gjøre det de hadde lovet. Brundtland sa at det kanskje var bedre å hjelpe andre land med å kutte sine klimagassutslipp, enn at vi skulle kutte så mye selv.»

Greta Thunberg ikke nevnt

Blant det unge publikummet som boka sikter seg inn på, må man regne med det finnes mange som identifiserer seg med klimastreikerne i Fridays For Future-bevegelsen, eller som kanskje deltok selv. Greta Thunberg startet klimastreiken sin i 2018, og siden kom millioner av unge til gatene og krevde grenser for fossilindustrien og andre klimatiltak fra politikerne. Overraskende nok er hverken Greta Thunberg eller ordet klimastreik nevnt i boka til Sæther.

– Hva er grunnen til at du utelot dette?

– Det ble jeg faktisk litt overrasket over at jeg ikke hadde med, så jeg har ikke noe godt svar. Men vi har med en illustrasjon av Kristine Sand der noen unge protesterer, og jeg har tenkt på dem som klimastreikere.

– Hva håper du barn og unge som leser boka di skal sitte igjen med?

– At de er viktige når framtida formes. Det finnes ingen overordnet plan som bestemmer hvordan framtida skal bli. Jeg skriver for eksempel om at den første bilen over 100 km/t var elektrisk. Verden kunne sett ganske annerledes ut om elbilen ble den dominerende, i stedet for bensinbilen. Vi er alle med og påvirker systemene i samfunnet, gjennom hva vi gjør og sier, og hva vi lar være å si og gjøre. 


- Annonse -