Innsatsen er svært variabel, viser fersk undersøkelse. De største kommunene er best, andre bryter til og med loven.
– I en tid der ekstremvær er den nye normalen, er det skremmende å se at norske kommuner ikke har jobbet særlig bedre med klimatilpasningsarbeid de siste tre årene. Vår rapport viser at viljen er der, men at mange kommuner mangler ressurser, kompetanse og en rød tråd i arbeidet, sier Andreas Handeland, kommunikasjonsdirektør i forsikringsselskapet If i en pressemelding.
Én av ti kommuner arbeider ikke i det hele tatt med klimatilpasningsarbeid. På den annen side er det færre kommuner enn før som scorer dårlig. Det er to av hovedfunnene i rapporten.
Les hele listen over rapportens hovedfunn nederst i artikkelen.
Ekstremværrapporten 2023 ble lagt fram for den nye klima- og miljøministeren Andreas Bjelland Eriksen (Ap) 17. oktober. Rapporten viser at norske kommuner ikke er godt nok forberedt på et stadig villere og våtere vær.
Det er CICERO Senter for klimaforskning som har gjennomført kartleggingen på vegne av If. Der svarer kommunene på en rekke spørsmål knyttet til eget klimatilpasningsarbeid. Det er stort sprik i resultatene.
– Ekstremvær er den nye normalen
– En del kommuner har jobbet godt med forebygging gjennom mange år. Andre har kommet et stykke på vei og viser fremgang. Men dessverre er det noen som ennå ikke har kommet ut av startblokka, og som heller ikke har utført den lovpålagte risiko- og sårbarhetsanalysen. Hvis jeg var innbygger i en slik kommune, ville jeg gjerne visst om det. Til syvende og sist er det vi som privatpersoner som blir hardest rammet, både fysisk, økonomisk og emosjonelt, sier Andreas Handeland.
I forsikringsselskapets melding blir det understreket at ekstremvær er den nye normalen, og en del av hverdagen i kommuner over hele landet. Ekstremværet øker i både hyppighet og i omfang, og skadene blir flere og mer omfattende. If ønsker forebygging og tilpasning framfor å måtte reparere de samme skadene hver gang et uvær slår til.
– Å bry seg med er å bry seg om, også når det gjelder klimatilpasning. Spør kommunen din hvordan det ligger an med det forebyggende klimatilpasningsarbeidet, og ikke gi deg før du får et ordentlig svar. Engasjement fra innbyggerne kan motivere kommuner og lokalpolitikere til å sette i gang med det viktige arbeidet. Fremtidens ekstremvær er her nå, sier Handeland.
Trenering på grunn av kostnader
CICERO-forsker Mikkel Vindegg er medforfatter av rapporten «Barrierer for klimatilpasning på lokalt og regionalt nivå», skrevet for Miljødirektoratet. Der har de blant annet sett nærmere på Hamar, en by hvor tilpasningstiltak er viktig.
– Det er en kjent sak for flere kommuner at det er kostnader forbundet med klimatilpasningstiltak, og at det derfor ofte treneres eller nedprioriteres. På Hamar mente flere vi snakket med at det tok lang tid å få på plass et flomsonekart, blant annet fordi det kunne utløse store utgifter for kommunen, sier Vindegg i et innlegg på CICEROs nettsider.
Politiske prioriteringer og økonomiske barrierer er en utfordring, viser det seg. Og klimatilpasning er spesielt vanskelig fordi det går over mange sektorer.
– Penger, kapasitet og kompetanse er typiske hindringer, da særlig for små kommuner. De store kommunene gjør det merkbart bedre på tilpasning, og det har sammenheng med personalressurser. Det hjelper mye å ha nok arbeid til flere dedikerte stillinger på området enn å ha én ansatt som i tillegg har to andre ansvarsområder. I tillegg ga ansatte i flere ulike kommuneadministrasjoner tilbakemelding om at gode argumenter for klimatilpasning er vanskelig å få prioritert politisk, sier Vindegg.
– Beslutninger må forankres over alt, samtidig som tiltakene må utføres godt i hver avdeling. Det kan gjøre det vanskelig å avklare både det overordnede ansvaret og fordelingen mellom de ulike aktører, sier han.
Hovedfunnene i Ekstremværrapporten 2023:
- Færre kommuner scorer dårlig
- Flere kommuner gjør tiltak
- Færre evaluerer tiltakene de gjør
- Én av ti kommuner arbeider ikke med klimatilpasning i dag
- De største kommunene har kommet lengst
- Kommuner som har erfaring med ekstremvær, har kommet lenger i klimatilpasningsarbeidet
- Økt sårbarhet for ekstremvær gir økt fokus på forebygging
Kommunene sier dette er barrierer:
- Mangel på personell med riktig kompetanse
- Mangel på tid/kapasitet
- Mangel på økonomiske ressurser
- Vanskelig å samarbeide på tvers av avdelinger i kommunen
- Utydelige politiske signaler/prioriteringer
