Som et av de første landene i verden åpner Norge for gruvedrift på havbunnen. Nå må staten forsvare vedtaket i rettssystemet.
– Norges beslutning om å gå videre med å åpne enorme havområder for gruvedrift er en forvaltningsskandale uten sidestykke. Aldri før har vi sett en norsk regjering så arrogant overkjøre alle faglige råd og trosse advarslene fra et samlet havforskningsmiljø, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.
WWF skriver at konsekvensutredningen til Energidepartementet, som Stortingets åpningsvedtak er basert på, ikke tilfredsstiller minstekravene som stilles til en konsekvensutredning etter Havbunnsmineralloven § 2-2, og at det derfor ikke foreligger et juridisk grunnlag for åpning.
WWF viser til at Miljødirektoratet har gitt et høringssvar som påpeker det samme.
– Konsekvensutredningen viser at staten ikke har nok kunnskap om naturen i dyphavet til å kunne vurdere konsekvensene av leting og utvinning, verken på miljøet, andre næringer eller den norske økonomien. Vi mener at det er for mange og for store kunnskapshull for at den rettslige minstestandarden som stilles til konsekvensutredninger kan være møtt, sier Andaur.
Miljødirektoratet skriver blant annet dette: «Det framgår av konsekvensutredningen at det er stor usikkerhet både om økonomiske og miljømessige virkninger av mineralutvinning på havbunnen, men det er en skjevhet i hvordan usikkerheten framstilles. Mulige, men usikre, positive virkninger trekkes fram, mens usikre negative virkninger, omtales i liten grad eller ikke i det hele tatt.»
Vi trenger mineraler til det grønne skiftet, men havbunnsmineraler er ikke svaret
Karoline Andaur, WWF
– Verdens øyne er på oss
Naturpress: – Hva mener WWF om at regjeringen fatter et så stort vedtak i lys av en skjevframstilling, påpekt av statens egen fagmyndighet?
Karoline Andaur svarer: – Det er ikke uten grunn vi kaller det for en forvaltningsskandale uten sidestykke. I Norge har vi lover som krever at vi skal kjenne til konsekvensene av aktiviteten før vi åpner for ny industri. Beslutningen om å åpne norske havområder for gruvedrift er basert på en konsekvensutredning som ikke tilfredsstiller minstekravene til hva en konsekvensutredning skal være. Regjeringen har rett og slett ikke nok kunnskap til å kunne vurdere konsekvensene gruvedrift på havbunnen kan få for den unike og sårbare naturen i dyphavet. De har verken lyttet til miljøfaglige argumenter eller klare juridiske vurderinger som er fremlagt, og gjør det stikk motsatte av kunnskapsbasert forvaltning. Derfor ser vi dessverre ingen andre muligheter enn å varsle søksmål. Vi håper nå regjeringen snur og trekker vedtaket.
– Japan er et annet land som forbereder leting etter havbunnsmineraler. Kan en eventuell dom i Norge, som stanser Norge fra å lete, ha noe å si for hva som skjer i andre land?
– Verdens øyne er på oss. En dom i Norge vil først og fremst sende et kraftig signal om at myndigheter ikke kan snike seg unna rettslige forpliktelser, og at vi må ha tilstrekkelig kunnskap på plass før vi tar avgjørelser som kan føre til irreversible skader på et sårbart økosystem som hele verden er avhengig av. Vi risikerer å miste arter vi ikke en gang kjenner til ennå, og dette gjelder både i nasjonale og internasjonale farvann. Dette er grunnen til at WWF ber alle verdens land om å støtte et midlertidig forbud inntil kunnskapen er på plass, svarer Karoline Andaur.
Statssekretær Astrid Bergmål i Energidepartementet har gitt en kommentar til NTB, om søksmålet fra WWF.
– Vi mener det er gjennomført en grundig prosess og at de krav som gjelder er fulgt, og så registrerer jeg at WWF ønsker å prøve saken for retten. De har de selvfølgelig rett til. Vi vil sette oss godt inn i WWFs argumentasjon knyttet til denne saken når vi mottar den. Foreløpig kjenner vi kun saken fra media, sier Bergmål.
Håper åpningsvedtaket trekkes tilbake
Andaur sier at hvis ikke beslutningen til staten bestrides, godtar vi at politikerne kan bryte lovverket og forvalte i blinde.
– Det vil sette en ny og farlig presedens for hvordan både sittende regjering og fremtidige regjeringer kan gjennomføre konsekvensutredninger. Vi håper regjeringen snur i saken og trekker tilbake åpningsvedtaket, sier Andaur.
Et mindretall på Stortinget bestående av Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, stemte mot åpning under behandlingen på Stortinget i januar. Også de mente at plikten til konsekvensutredning ikke var oppfylt, da utredningen ikke belyste i tilstrekkelig grad hvilke følger gruvedrift på havbunnen kan få for blant annet miljøet.
Det er internasjonal motstand mot mineralutvinning til havs. Blant annet har Europaparlamentet med stort flertall vedtatt en resolusjon som kritiserer Norges planer om gruvedrift i dyphavet. Men motstanden har fått en rekke andre uttrykk.
25 land har bedt om en pause, moratorium eller forbud; blant disse er Storbritannia, Frankrike, Danmark og Mexico. WWF viser også til at Europaparlamentet og over 40 næringslivsaktører inkludert Google, BMW og Storebrand ber om et moratorium. Det samme gjør over 800 havforskere fra 44 ulike land, påpeker WWF, som også viser til at EU-kommisjonen vil ha et forbud frem til det er bevisst at utvinningen ikke vil skade natur.
Endelig har EUs investeringsbank ekskludert havbunnsmineraler fra sine investeringer.
– Mineraler fra norsk sokkel vil komme for sent
Nå må staten forsvare sin beslutning i det norske rettssystemet, mot søksmålet fra WWF.
– Hvor store sjanser mener dere det er for å vinne fram i søksmålet?
– WWF ville ikke ha gått til rettslige skritt om vi ikke hadde stor tro på å vinne frem, og vi har vurdert saken grundig før vi nå så oss nødt til å varsle søksmål. Dette er ikke noe vi gjør letthjertet, men som et resultat av at vi mener regjeringen bryter norsk lov. Dette handler i bunn og grunn om naturens rettssikkerhet. Vi har stor tro på at domstolene vil være enig i de tungtveiende argumentene som belyser akkurat dette, og håper at dette varselet gjør at regjeringen snur, og gjennomfører mer ansvarlige og kunnskapsbaserte forvaltningsprosesser i fremtiden, sier Karoline Andaur.
– Hvordan mener WWF at behovet for sjeldne metaller skal dekkes, siden dette behovet også er knyttet til det grønne skiftet?
– Vi kan ikke si nei til alt – men klima- og naturkrisen bør ha lært oss at vi må faktisk tørre å si nei til noe. Det er klart vi trenger mineraler til det grønne skiftet, men havbunnsmineraler er ikke svaret. Vi løser ikke de massive problemene vi står overfor ved å skape nye. Det grønne skiftet skjer nå, og eventuelle mineraler fra norsk sokkel vil uansett komme for sent til omstillingen. Svaret er derfor sirkulær økonomi, sier generalsekretær Karoline Andaur.
Kjære leser, når du først er her: Naturpress har ingen millionærer i ryggen, og vi mottar ikke pressestøtte. Vi er helt avhengig av at våre lesere blir betalende abonnenter. Å abonnere koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Pengene går direkte til mer og bedre miljøjournalistikk. DU får tilgang til alt innhold. Velkommen!
