Bannere utenfor FNs klimakonferanse i Bonn, Tyskland. Bildet er fra 11. juni 2024. Foto: UNFCCC / Amira Grotendiek.
- Annonse -

(ANALYSE / NYHETER) Klimakonferansen i Bonn som har foregått ti dager i juni skal forberede og rydde vei fram mot de kommende sluttforhandlingene ved FNs klimatoppmøte, COP29 i Baku i Aserbajdsjan, som finner sted i november.

I Bonn hadde så mange som 6.000 mennesker møtt opp. Dette er representanter fra landenes delegasjoner, representanter fra sivilsamfunn og NGOer.

For statenes delegasjoner her i Bonn møter ikke nødvendigvis statsledere eller ministere, men forhandlingsledere og deres representanter. 

Denne mellom-konferansen i Bonn varte fra 3. til 13. juni, mens selve klimatoppmøtet finner sted i Aserbajdsjans hovedstad Baku 11. til 22. november.

Demonstrasjoner mot Aserbajdsjan

Fredag 7. juni var det en markering utenfor World Conference Center i Bonn, hvor klimakonferansen avholdes. Her krevde aktivistene løslatelse av 23 armenske politiske fanger, som fortsatt sitter fengslet i Aserbajdsjan.

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch rapporterer at minst 25 arrestasjoner av journalister og aktivister det siste året. 

- Annonse -

FNs klimatoppmøte i november – COP29 – skal foregå i det oljeavhengige landet Aserbajdsjan, et land som også kritiseres for grove menneskerettighetsbrudd.

Hele 64 % av Aserbajdsjans BNP kommer fra olje- og gassektoren. Statens Oljeselskap i Aserbajdsjan (kjent som SOCAR), heleid av staten og med hovedkontor i Baku, er en viktig inntektskilde for Ilham Aliyevs autoritære regime. 

Aserbajdsjan er en av verdens 25 største oljeprodusenter, med en produksjon på over 600.000 tønner olje per dag. Til sammenligning produserer Norge 1,7 millioner tømmer per dag, og fjorårets arrangør De forente arabiske emirater (UAE) produserer 3,4 tønner olje per dag.

Mukhtar Babayev er president for COP29, klimatoppmøtet i Baku. Babayev er i dag minister i Aserbajdsjans regjering, med ansvar for økologi og naturressurser. Før han ble statsråd i 2018 var han i 24 år ansatt i landets statlige olje- og gasselskap, Socar.

COP29-president Mukhtar Babayev, som også er minister for økologi og naturressurser i Aserbajdsjan — og UNFCCCs eksekutivsekretær Simon Stiell signerer intensjonsavtaler for den kommende COP29. Bildet er fram Bonn, 7. juni 2024 Foto: Kiara Worth / IISD ENB

LES OGSÅ: Avsløringer ryster COP29: Aserbajdsjans forhandlingsleder anklages for korrupsjon og miljøkriminalitet

Hva ble diskutert i Bonn? 

Temaer i Bonn denne uka var klimafinansering, klimatilpasning, nasjonale kuttplaner og utfasing av fossile brensler. 

Disse for-forhandlingene i Bonn skal sette opp formuleringer og foreløpige utkast, som videre kan ende opp som utkast til høstens forhandlinger, og som igjen skal kunne bli formelle anbefalinger til neste COP.

1. Finansiering

Hvem skal betale for tiltak som kutter klimagassutslipp? Og hvem skal betale for de helt nødvendige tilpasningene som må til for at ikke de uunngåelige klimaendringene skal gjøre for stor skade?

OECD leverte i forkant at Bonn-konferansen en rapport som forteller at verdens industrialiserte land for første gang nå har klart målet om årlig 100 milliarder USD finansiering for klimatiltak i utviklingsland.

På klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 lovte Norge å doble vår internasjonale klimafinansiering fra 2020 til 2026. Klimafinansieringen i 2020 var på 7 milliarder kroner i året. I 2022 var norsk klimafinansiering på 15,5 milliarder kroner per år. 

Ny rapport fra OECD forteller av verdens industrialiserte land for første gang i 2022 nådde målet om å sette av 100 milliarder USD årlig, til klimatiltak-finansiering. FIGUR: OECD

— Det er bra at målet om å levere 100 milliarder USD til klimafinansiering i utviklingsland endelig er nådd, sier Norges klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en uttalelse.

— Dette bidrar til å bygge tillit før verdens land skal forhandle frem et nytt finansieringsmål på klimatoppmøtet i Baku i november, sier han.

Det er de minst utviklede landene (MUL, eller LDC) og små øynasjonen under utvikling (SIDSs vil motta en større andel av penger satt av til klimatilpasning, enn andre utviklingsland.

Målet om 100 mrd USD årlig skulle opprinnelig vært nådd i år 2020, men målet ble senere utsatt til år 2025.

I Aserbajdsjan i november skal verden sette nye klimafinansieringsmål, som skal bygge på 100-milliardermålet. Ikke uventet er det i Bonn uenighet om hvem som skal betale, der hovedskillet handler om hvor mye av regningen skal sendes til utviklede industriland.

2. Tap og skade 

At det såkalte tap og skade-fondet skulle opprettes ble avgjort i Egypt under COP28. Allerede på første dag av klimatoppmøtet i Dubai i november 2023 kom landene til enighet om fondet som skal sikre støtte til fattige land som rammes av klimakatastrofer.

Dette ble omtalt som «overraskende» og «historisk» under toppmøtet i Dubai.

Det ble applaus da tap-og-skade-fondet ble vedatt i Dubai i november 2023. I midten COP28-president Sultan al-Jaber, som også er toppsjef i Abu Dhabi National Oil Company (ADNOC). Foto: COP28 / Christopher Pike

Hva skal rammeverket for tap-og-skade-fondet bli over tid — og hvem som betaler — er fortsatt uklart. Verdensbanken ble invitert til å være vert for fondets sekretariat. Dette ble godkjent og vedtatt av Verdensbankens styre i forkant av klimakonferansen i Bonn.

Finansiering av tap og skade vil være høyt på agendaen også i år. Utviklingsland vil kreve at erstatning for tap og skade må komme i form av betinget støtte, og ikke i form av midler som øker eventuell gjeld til Verdensbanken eller andre internasjonale fond.

3. Nasjonale planer og utfasing av fossilt

En av de største og kanskje viktigste lovnadene under fjorårets klimatoppmøte I Dubai, COP28, var målet om en overgang vekk fra fossile brensler, og en overgang til mer effektiv bruk av energi og fornybar energi.

I det endelige forslaget som ble vedtatt i Dubai legges det opp til at verden skal “transition away” fra fossil energi.

Dersom COP29 kommer fram til en form for oppfordring til å avslutte eller ikke utstede nye lisenser for å utvinne olje eller kull så vil det anses som ambisiøst. Det forventes ikke noen offisielle samtaler rundt dette emnet i Bonn, men det kan forventes uformelle diskusjoner, ifølge IISD.

Verdens land skal tidlig 2025 sende inn sine nasjonale klimakuttmål (NDC), og en oversikt over de forpliktelser hvert land gjør for å redusere egne klimagassutslipp. Konferansen i Bonn er en mulighet for diskusjoner rundt sammenhenger mellom COP28-løftet og NDC-målene, og avtaler rundt dette.

Kritikk mot udemokratiske arrangører

I fjor ble FNs 28. klimatoppmøte (COP28) avholdt i Dubai i de forente arabiske emirater. Året før ble COP27 avhold i Egypt.

Årets klimatoppmøte er derfor det tredje i rekken som avholdes i udemokratiske og autoritære land.

Aserbajdsjan kritiseres ofte for brudd på menneskerettigheter, og landet rangerer lavt: På Freedom Index, en rangering som settes opp av den USA-baserte organisasjonen Freedom House, defineres landet rangert som «ikke fritt», med en score på 9 av 100 mulige på politiske rettigheter og sivile friheter.

Fakta om FNs klimatoppmøte i Baku

  • Klimaforhandlingsmøte som holdes i Aserbajdsjan, fra 11. til 22. november 2024.
  • Nesten alle verdens land er med i forhandlingene, som i stor grad dreier seg om gjennomføringen av klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015.
  • Også organisasjoner, pressefolk og representanter for næringsliv vil være til stede.
  • Møtet kalles COP29. Forkortelsen står for Conference of the Parties. «Partene» er landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon (UNFCCC).
  • Tilsvarende møter er blitt holdt nesten hvert år siden 1995. De siste årene har antall deltakere økt kraftig.

Artikkel oppdatert 12. juni kl 22:10


- Annonse -