Handlingsplanen fra Regjeringen, som ble lagt fram fredag 27. september, viser hvordan Norge skal følge opp den globale naturavtalen som ble vedtatt i Montreal i Canada for to år siden.
Reaksjonene er sterke fra en rekke andre naturvernorganisasjoner. «Uredelig» og «juks», er ord WWF bruker, mens Spire kaller det regjeringen legger fram «flaut».
Naturvernforbundets nestleder Pernille Bonnevie Hansen mener regjeringen unndrar seg sine forpliktelser:
— Regjeringen leverer til stryk om arealplanlegging. Hovedstrategien er økt kunnskap og veiledning. Det er åpenbart ikke nok, sier nestleder Pernille Bonnevie Hansen, som også er sterkt kritisk til at regjeringen ennå ikke har et nasjonalt mål for havvern.
— De kan ikke reise til naturtoppmøtet i Colombia om en måned med dette i sekken, sier Bonnevie Hansen, som presiserer at hun tror mye kan rettes opp med det hun kaller «innstramminger og ansvarliggjøring på Stortinget».
Stortinget må på banen for å sørge for at naturmeldingen kommer til å inneholde reelle tiltak, mener Natur og Ungdom, mens Den Norske Turistforening bemerker at det ikke virker som regjeringen har tatt inn over seg at vi står midt i en naturkrise.
– For å stoppe bit for bit nedbyggingen trenger vi tydeligere nasjonale rammer for kommunenes arealbruk, sier generalsekretær Dag Terje Klarp Solvang.
Vi har alle god grunn til å være sinte i dag, mener MDG. Stortingsrepresentant Une Bastholm var blant mange som mener regjeringens stortingsmelding om naturmangfold kommer til kort.
– Summen av alt blir for mye
Naturmangfoldet her i landet er utsatt for trusler fra flere hold: Bit-for-bit nedbygging, klimaendringer, spredning av fremmede arter, overhøsting og forurensning.
Den største truslene er arealtapet som finner sted når natur må vike for nye prosjekter, slo klimaminister Tore O. Sandvik (Ap) fast fredag da han la fram stortingsmeldingen.
– Hver enkelt handling som skader natur er ofte både legitim og kan ha gode motiver, men summen av påvirkninger kan bli for mye, sa Sandvik, som presenterte regjeringens plan sammen med landbruksminister Geir Pollestad (Sp).
Mål om å bevare 30 prosent av landareal
Det globale målet fra Montreal-avtalen sier at verden må bevare 30% av natur, hav og landområder innen år 2030.
Men dagens stortingsmelding om naturmangfold setter kun mål om bevaring av 30% av Norges landområder og har ingen måltall på å bevare marine områder. I stortingsmeldingen, som har fått navnet «Bærekraftig bruk og bevaring av natur», listes det opp blant annet:
- 30 prosent av Norges landareal skal bevares innen 2030.
- Kommunene skal lede an arbeidet.
- Havområdene kommer regjeringen tilbake til.
- Et naturregnskap innføres fra 2026. Det skal gi oversikt over hvor mye natur vi har, hvilken tilstand den er i og hva naturgodenes bidrag er til norsk økonomi og samfunn.
- Hvert år skal Stortinget få oversikt over status, måloppnåelse og gjennomførte tiltak.
Det er i hovedsak kommunene som planlegger og forvalter arealer her i landet. Stortingsmeldingen er derfor innrettet for å gi kommunene bedre rammer og verktøy for å ta vare på naturen, ifølge de to statsrådene.
30 millioner kroner settes av til restaurering av natur, 20 millioner til en pott hvor kommunene kan søke om midler til naturtiltak, og 50 millioner kroner til et nytt naturkart, har statsminister Jonas Gahr Støre sagt til NRK.
– En vits
Stortingsmeldingen blir i stor grad sablet ned av naturvernorganisasjonene og flere politiske partier.
– Her er det altfor mye som skal ses på og vurderes, sier SVs Lars Haltbrekken. Vi berger ikke naturen med fine ord, konstaterer han, og mener regjeringen må vise større vilje til å slutte med aktivitet som ødelegger naturen.
– Når vi vet at regjeringen har planer om mer olje og gruveaktivitet til havs, og store utbyggingsplaner på land, så blir det ikke mye natur igjen, sier han, og nevner både hyttefelt og motorveier.
MDGs Une Bastholm er tydelig skuffet over mangelen på forslag. De løftene regjeringen har kommet med, framstår som en vits i lys av meldingen som nå er lagt fram, mener hun.
– At det viktigste tiltaket deres nå er et naturregnskap som etter hvert skal gi litt mer oversikt over problemet, uten noen nye tiltak for å fikse det, er helt vanvittig, sier Bastholm, som mener meldingen er en blankofullmakt til fortsatt mer nedbygging.
Reaksjonen er mildere fra Høyre, men partiet etterlyser en nasjonal plan for naturrestaurering, grep for sirkulær økonomi og en nasjonal kartlegging av «grått areal» slik at vi kan gjenbruke områder i stedet for å bygge ned natur.
— Her får Stortinget mye å gjøre
Sabima er en miljøorganisasjon, og en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge, som til sammen har over 22.000 medlemmer.
– Når vi nå ser hva regjeringa foreslår, blir det tydelig at Stortinget må ta ansvar. De folkevalgte må heve meldinga til et annet nivå, sier Einar Wilhelmsen, generalsekretær i Sabima.
Sabima mener handlingsplanen ikke tar på alvor målet om vern i Den internasjonale naturavtalen – og at Norge har vernet mye fjellområder, og unngått vern i svært artsrike områder i lavlandet og i havet.
– Det artsmangfoldet i skogen trenger, er en troverdig plan for å nå skogvernmålet med nødvendig og forutsigbar finansiering til frivillig vern, og at gammel skog og skogtyper som er underrepresentert i dag prioriteres i ordningen for frivillig vern, sier Wilhelmsen.
Hovedsakelig Jan Mayen, Svalbard og fjellheim
Gruveavfall i Førdefjorden, gruvedrift på norsk sokkel og Oslofjordens tilstand er viktige saker for miljøbevegelsen. Da reageres det kraftig når bevaring av maritime områder ikke er med i naturmeldingen:
— Det er kritisk viktig for Norge å sette også et nasjonalt havvernmål snarest, med det store presset vi ser på havarealene fra ulike sektorer som gruvedrift, petroleum, industrielt fiske, oppdrett, kraftutbygging, sier Natuvernforbundets Bonnevie Hansen, og fortsetter:
— Norge bør ikke være fornøyd med å verne 30 % av landarealene som hovedsakelig hviler på at man har store verneområder på Svalbard, Jan Mayen og i norsk fjellheim, men lite vern av andre naturtyper, sier Bonnevie Hansen.
Spire er Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, og skriver i en pressemelding at «Norge har allerede behandlet havet som en søppeldynge altfor lenge og tatt livet under vann for gitt»:
– Vi har ikke tid til å vente enda lengre for å verne havet. Vi vet at regjeringen forsøker å presse gjennom en åpning for gruvedrift på havbunnen, sier leder i Spire, Elise Åsnes.
Åsnes er også kritisk til at regjeringen legger opp til økte naturavgifter. Det gjør natur til en vare, mener hun. Spires syn er dette kan gjøre naturen enda mer sårbar i møte med andre samfunnsmessige interesser.
– Regjeringen viderefører den samme naturforståelsen som har skapt naturkrisa. Naturen er ikke en vare på et marked, men noe levende og uerstattelig. Å åpne for å betale seg ut av fra å ødelegge naturen er helt motstridende med ambisiøs naturpolitikk, sier Åsnes.
— Vi er sterkt bekymret for at dette vil fortsette å føre til at naturen gang på gang taper mot profittdrevet ressursutvinning og kortsiktige profitt.
Tynn suppe
Politikkansvarlig i WWF Verdens naturfond, Jon Bjartnes, er heller ikke imponert over naturmeldingen. Men før meldingen ble lagt fram fredag fikk Bjartnes lese en lekkasje som dukket opp på NRK.no allerede onsdag.
«Dette er jaggu den tynneste suppa jeg har sett lekke noengang. Regjeringen selger inn sin varslede naturmelding med en «historisk storsatsing» på 100 millioner kroner og en litt streng medarbeidersamtale om språkbruken til Geir Pollestad, var Bjartnes bemerkning på X.
