Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentenes holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til tips-naturpress@protonmail.com. Skribentenes navn er nederst i artikkelen.
Avsløringene om Oljefondets tilknytning til krigsforbrytelser på Gaza startet en politisk storm og uttrekking av flere selskaper. Fondet har etiske retningslinjer som kan føre til uttrekk. Det franske gruveselskapet Eramet er det siste eksempelet, for miljøødeleggelser og krenking av urfolks rettigheter. Men er slike uttrekk tilstrekkelig? I bakgrunnen lurer et gammelt og større spørsmål: Skal Oljefondet være en apolitisk pengemaskin, innenfor noen etiske rammer, eller brukes aktivt i det godes tjeneste. Hva mener egentlig det norske folk om dette? Hva ville de ment om de fikk satt seg godt inn i spørsmålet?
Til syvende og sist er Oljefondet eid av det norske folk. Vi burde derfor vite hva folk flest mener om bruken av det – spesielt om de fikk satt seg inn i temaet. Og det har vi faktisk kunnskap om! Før sommeren overleverte nemlig Framtidspanelet sin rapport på Stortinget. Syv organisasjoner hadde spurt panelet hvordan vi i Norge kan bruke vår oljerikdom “til beste for verden, oss selv og kommende generasjoner”. Framtidspanelet besto av 56 nordmenn som hadde fått kunnskap og diskutert blant annet hvordan Oljefondet burde brukes, gjennom åtte samlinger. Tilgang til ekspertkunnskap og grundige diskusjoner gjør dette til noe langt mer enn en meningsmåling.
Vi lever i en tid der tilliten til politiske institusjoner svekkes, og demokratier trues
Et folkepanel, som dette kalles, består av tilfeldig utvalgte deltakere som gjenspeiler samfunnet så godt som mulig. De er ikke politikere, men vanlige mennesker som møtes for å snakke om politiske spørsmål. Folkepaneler omtales som anti-polariseringsmaskiner fordi deltakerne får diskutere rolig med mennesker med andre meninger enn dem selv. De får god tid til å lære, lytte og bli lyttet til. Metoden står i kontrast til politiske diskusjoner på sosiale medier, hvor alt går raskt og ytterpunkter dominerer. Flere hundre folkepaneler er gjennomført i Europa de siste årene, ofte bestilt av myndigheter.
Undertegnede var observatører – folk med engasjement for demokratiutvikling som meldte seg til å sitte på sidelinjen av prosessen. Uavhengige observatører er en del av internasjonale retningslinjer for folkepaneler som sikrer kvalitet, uavhengighet og innsyn. Vi var ikke med i gruppediskusjonene, men vi var i rommet der det skjedde.
Vi så og følte hva som kan oppstå når et Norge i miniatyr sitter rundt gruppebord i intense samtaler over mange dager. Hørte latteren og småpraten i gangene. Så vennskap utvikle seg på tvers av generasjoner, landsdeler, verdenssyn og politisk tilhørighet. Vi så engasjerte mennesker. Vi hørte dem fortelle om hvor krevende, men også givende og lærerikt det var. Hvordan de kjente et ansvar, og følte på at verdenssituasjonen plutselig ble noe de måtte forholde seg aktivt til. Hvordan det aller beste var menneskemøtene og fellesskapet.
Vi lever i en tid der tilliten til politiske institusjoner svekkes, og demokratier trues. Norge er ikke immunt. Langsiktig politikk som klima- og miljøtiltak får ikke gjennomslag, blant annet på grunn av politiske fire-års sykluser, og en oppfatning blant politikere om manglende støtte i befolkningen. Folkepaneler bygger tillit, og viser hva folk kommer frem til når de får satt seg inn i en sak og diskutert den med andre.
Nå lurer du sikkert på hva Framtidspanelet mente om Oljefondet. “Vi mener det er på tide å tenke nytt om oljefondet”, skriver panelet i sin rapport, som de overleverte til politikere på Stortinget 13. mai i år. “Ikke som noe som først og fremst skal vokse mest mulig, men som noe som skal gjøre mest mulig nytte”. Panelet ville at fondet i tillegg til å spare til fremtidige generasjoner også “bidrar til løsninger på dagens store utfordringer”. De ville ha et fond som er “etisk og bærekraftig”, “bidrar til global rettferdighet” og som “styrker Norges rolle som et ansvarlig land”.
Noe av det mest spennende i rapporten, synes vi er verdiene og visjonene panelet samlet seg om. “Hvilket Norge vil vi være?”, spurte medlemmene. De ønsket at Norge leder an for natur, klima og menneskeverd. De ønsket at vi handler langsiktig og at vi bruker Oljefondet til å “gjøre verden bedre – ikke bare rikere”. De ønsket et fornyet demokrati bygget på inkludering, tillit, kunnskap, trygghet, fellesskap, globalt ansvar og solidaritet. Blant de konkrete anbefalingene er et uavhengig Framtidsombud, å øremerke en del av oljefondets investeringer til å adressere globale utfordringer, og bruk av folkepaneler i politiske beslutninger.
Dersom vi som nasjon skal kunne ha en større og rikere demokratisk samtale om verdier og veivalg, må vi støtte opp om initiativ som Framtidspanelet. Nå som panelet er ferdig, må vi ta samtalen videre i offentligheten. Slik kan panelet bli et reelt demokratisk redskap som bidrar til at folket får større innblikk i politiske prosesser og mulighet til å påvirke.
Du kan se alle anbefalingene til Framtidspanelet, og selv delta i diskusjonen, på Framtidspanelet.no. “Hvilket Norge vil vi være?” Vi håper mange stemmer – særlig fra ulike minoriteter i befolkningen – blir med i samtalen.
Christian Hansson, fasilitator engasjert i miljø og demokratiprosesser
Marte Wulff, artist og forfatter
Hauk Are Fjeld, statsviter
Magni Szymaniak-Arnesen, Democratic Innovations forskningsgruppe, Adam Mickiewicz University, Poznan, Polen
Lillian Oterholt, spesialrådgiver i Lørenskog kommune
Milla Thoresen Vasbotten, masterstudent Samfunnsutvikling og Sosial Innovasjon
Mi Ah Schøyen, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet
Maja Bjørgum, sosionom og høgskolelektor (VID vitenskapelig høgskole)
