Jordbruket – Fra CO2-synder til reddende engel?

Historisk er jordbruket vårt skyld i nesten like store CO2-utslipp som avskoging, viser en ny studie. Nå tar California grep for å snu utviklingen.

Karbonfangst? Gjør det selv!

For at verden skal ha håp om å Paris-målene for CO2-reduksjon kappes verdens industrikjemper nå om å finne avanserte høyteknologiske løsninger på karbonfangst og -lagring (CCS). Samtidig drar California, Amerikas viktigste matkammer, nå i gang et forsøksprosjekt for CCS i landbruket. Svært avanserte biologiske innretninger som suger karbondioksid ut av atmosfæren skal dekke jordsmonnet mellom de nyttevekstene som dyrkes på de forsøksgårdene som deltar i det delstatsstøttede prosjektet. Det er allikevel svært lo-tech, for det dreier seg rett og slett om planter; kløver og engvekst. Også det så kalte no till-farming får stadig større utbredelse i andre av USAs store jordbruksdistrikter, men da fordi det lønner seg. Det handler rett og slett om ikke å pløye eller harve

jorda, men å plante nye avlinger over restene av fjorårets høsting. Slik bindes jorda, den holder mer vann, og begynner å gjenoppbygge det mikrobiotiske livet, samtidig som nedbrytningen av dødt materiale skaper næring til ny vekst. I tillegg binder det støv, som ellers ofte skaper store problemer under tørkeperioder mange steder i verden.

Grønn løsning

California er staten som i størst grad trosser Trumps reaksjonære miljø- og klimapolitikk, og i et storstilt forsøksprogram – California Healthy Soils Initiative (CHSI)- støtter de bønder finansielt som ønsker å legge om driften, og da med fokus på aktivt å fange karbon fra atmosfæren. Det melder nettstedet Grist. Det er åpenbart, og ikke noe nytt. Plantene puster inn karbondioksid, bryter ned co2-molekylet, bruker karbonet til å bygge rot- og plantedelene, og binder det i jorda. Det nye er at bøndene nå får penger fra solstaten for å gjøre dette i stor skala.

Disse vidunderlig komplekse maskinene er mer høyteknologiske enn noe som mennesker har klart å designe. De kalles planter.

Nathanael Johnson, Grist

Nettstedet forteller om en mandeltreplantasje hvor bonden sprer kompostert jord mellom radene av trær, og så planter kløvereng og andre blomstrende engvekster. Dette gjør at jorda holder bedre på vannet, noe som både hjelper på vanningen og binder markene mot utvasking ved store nedbørsmengder. Det gir næring til plantene, noe som minimerer behovet for gjødsling, og insektslivet i enga styrker pollineringen, holder skadedyr unna, og minimerer behovet for sprøyting.  Hovedpoenget er imidlertid at dette ekstra tiltaket i teorien skal kunne trekke ut 1088 tonn co2 ut av atmosfæren årlig. Bidraget fra staten er 50.000 USD. Disse tiltakene er svært viktige av flere grunner, for California produserer rundt 1/3 av landets frukt og grønnsaker, klimaendringene har ført til lange tørkeperioder, og 85 % av det totale jordbruksarealet på 38,5 millioner dekar er avhengig av kunstig vanning.

CHSI-programmet har seks hovedpunkter:

-Forbedre plantehelsen og øke avlingene:

Jordorganisk materiale undertrykker sykdomsorganismer og øker næringstilgang og -opptak.

-Øke vannbindings- og filtreringsevnen:

Sunn jord kan holde opptil 20 ganger sin vekt i vann. Ved å øke organisk materiale i jord med 1% vil vannkapasiteten kunne øke med 3,7%.

-Forhindre erosjon, støv og sedimentering:

Jordorganisk materiale stabiliserer og strukturerer jorda, og gjør den mer motstandsdyktig mot vind- og vannerosjon.

-Fange karbon og redusere drivhusgassutslipp:

Jordsmonnet holder ca 75% av det landbasertekarbonlageret, – tre ganger mer enn det som er lagret i levende planter og dyr.

-Forbedre vannkvaliteten:

Mer organisk materiale øker infiltrasjon og biologisk aktivitet, som igjen gjør jord til et mer effektivt filter.

– Styrke det biologiske mangfoldet og dyrelivet:

Jordsmonnet er hjem for minst en fjerdedel av verdens biologiske mangfold, og sunn jord styrker omkringliggende habitater og andre naturressurser.

Gi jorda fred

Forskningen rundt det symbiotiske samspillet mellom sopp, mikrober, planterøtter og andre mikroorganismer som biodynamisk jordbruk har bygget på i alle år vinner nå frem også i mer konvensjonelle fora, og danner mye av grunnlaget for CHSI-programmet. Fysiske, kjemiske og biologiske aktiviteter som pløying, harving, kjøring med tunge maskiner, sprøyting, monokultivering og fjerning av andre nærliggende plantearter gjør det umulig å etablere et levende, regenererende og rikt jordsmonn.

Jorden må være mest mulig dekket for å kunne regulere fuktighet og temperatur, samtidig som levende røtter og råtnende planterester forer mikrober, og skaper de næringsstoffene nyttevekstene trenger for å leve. Selvsagt er det utfordringer rundt det å skulle drive vekselbruk, men blant annet i USA, der dette har blitt gjort i stor skala og over lengre tid viser at praksisen i tillegg til å gi en miljøgevinst reduserer investerings- og innsatskostnadene, og øker lønnsomheten. Det gjør det også lettere å drive økologisk, noe som igjen kan gi høyere pris på produktene.

CO2-opptaket i jorda på de forskjellige forsøksgårdene i California vil bli målt årlig, og først etter to-tre år vil det være mulig å se hvor effektiv fangsten er. Om dette fungerer vil ordningen også bli adaptert i andre delstater.

Kløver på Rygge

Nå er det et stykke fra California til Rygge utenfor Moss, og fra mandler til Aroma, men med 35.000 økologiske epletrær er ikke Hans Olav Bjerketvedt fra Dyre gård utenfor Moss ukjent for metoden, selv om det ikke først og fremst er et klimatiltak.

– Med bakgrunn i at vi driver økologisk fruktproduksjon har vi eng tilsatt ekstra kløver mellom radene på epletrærne som vi benytter som grønngjødsling. I radene under trærne freser vi med en mekanisk fres for å holde sort jord, slik at all næring går i trærne hvor vi trenger den, og ikke i gress eller ugress rundt stammene. Slik frigjør vi også nitrogen som vi mener gjør det lettere for trærne å ta det opp, og molder samtidig ned tilført økologisk kyllingsgjødsel som pellets. -Denne metoden er med på å gi oss bedre vekst i trærne og gode avlinger, enn om vi skulle hatt gress helt inn mot stammen på trærne, sier han i en e-post til Naturpress.

Enorm økning siste 200 år

Rapporten som ble presentert i National Academy of Sciences i august i fjor viser tydelig at selv med en tidsramme på 12000 år så står tiden etter den industrielle revolusjonens begynnelse for over halvparten av utslippene. Landskapsendring forårsaket av dyrking og husdyrhold har ført til at 133 milliarder tonn CO2 er frigitt til atmosfæren, noe som tilsvarer rundt 13 år med totalt utslipp på dagens nivå.

De samlede utslippene fra landbruket globalt har nå stabilisert seg på et høyt nivå, men i noen av de nye økonomiene, som Brasil, som fortsatt har en kraftig vekst i industrielt jordbruk, der er også utslippsøkningen tilsvarende. Lederen for forskergruppen,  Jonathan Sanderman, uttalte til Washington Post i fjor at man historisk sett nok har underestimert volumet på utslippene fra jordbearbeiding. Rapporten får ros fra fagmiljøene som et viktig verktøy for å gjøre noe konkret med situasjonen.

– Vi har visst at omfattende landbruk er årsak til tap av karbonlagre fra jordsmonnet, men omfanget har vært uavklart, sa jordekspert Thomas Crowther til samme avis.  – I denne studien har forfatterne gjort en grundig jobb for å tallfeste hvordan menneskene har påvirket jordoverflatens karbonlagre gjennom utstrakt jordbruk, og de direkte følgene det har for (-) klimaet.

Tallet de nå har kommet opp med etter å ha brukt modeller der svært mange faktorer er tatt i betraktning er nesten dobbelt så stort som det man tidligere har regnet med (78 mrd tonn), selv om estimatene har variert mellom 25 og 500 mrd tonn. Industriell dyrking har større CO2-avtrykk pr arealenhet enn beiting, men siden beiting dekker større områder så regnes de som omtrent like belastende.

Stort karbonlagringspotensial

Funnene i rapporten kan brukes til å identifisere de områdene i verden hvor karbonutslippene er størst, og slik vil gi størst og raskest gevinst om man setter inn målrettede tiltak. Et mål må være å utvikle nye og bærekraftige metoder for å dyrke og forvalte jorda, og slik sett blir pilotprosjektene i California også viktige globalt, ikke bare for å styrke den varige matsikkerheten, men også som en viktig fangststrategi. Dette vil imidlertid ikke kunne fange alt som er sluppet ut.

– Om vi lar naturlig vegetasjon ta over verden igjen så kan vi nok begynne å nærme oss, sa Sanderman, – men siden vi har sju milliarder mennesker å mette, muligens 10 mrd rundt 2050, så er ikke det realistisk.

Mer realistisk, anslår forskerne i rapporten, vil det være å forvente at vi med en omfattende omlegging av jordbruket fra åpne monokulturer til bærekraftige teknikker uten omfattende jordvending, med vekselbruk og fokus på sunn jord, og et mer plantebasert kosthold, vil kunne fange mellom 8 og 28 milliarder tonn CO2 med bondens hjelp. 28 milliarder? Det tilsvarer tre fjerdedeler av de globale utslippene årlig (ca 40 mrd), eller i vekt omtrent 280.000 jumbojetfly, og det monner.