De samlede utslippene fra landbruket globalt har nå stabilisert seg på et høyt nivå, men i noen av de nye økonomiene, som Brasil, som fortsatt har en kraftig vekst i industrielt jordbruk, der er også utslippsøkningen tilsvarende. Lederen for forskergruppen,  Jonathan Sanderman, uttalte til Washington Post i fjor at man historisk sett nok har underestimert volumet på utslippene fra jordbearbeiding. Rapporten får ros fra fagmiljøene som et viktig verktøy for å gjøre noe konkret med situasjonen.

– Vi har visst at omfattende landbruk er årsak til tap av karbonlagre fra jordsmonnet, men omfanget har vært uavklart, sa jordekspert Thomas Crowther til samme avis.  – I denne studien har forfatterne gjort en grundig jobb for å tallfeste hvordan menneskene har påvirket jordoverflatens karbonlagre gjennom utstrakt jordbruk, og de direkte følgene det har for (-) klimaet.

Tallet de nå har kommet opp med etter å ha brukt modeller der svært mange faktorer er tatt i betraktning er nesten dobbelt så stort som det man tidligere har regnet med (78 mrd tonn), selv om estimatene har variert mellom 25 og 500 mrd tonn. Industriell dyrking har større CO2-avtrykk pr arealenhet enn beiting, men siden beiting dekker større områder så regnes de som omtrent like belastende.

Stort karbonlagringspotensial

Funnene i rapporten kan brukes til å identifisere de områdene i verden hvor karbonutslippene er størst, og slik vil gi størst og raskest gevinst om man setter inn målrettede tiltak. Et mål må være å utvikle nye og bærekraftige metoder for å dyrke og forvalte jorda, og slik sett blir pilotprosjektene i California også viktige globalt, ikke bare for å styrke den varige matsikkerheten, men også som en viktig fangststrategi. Dette vil imidlertid ikke kunne fange alt som er sluppet ut.

Jordbruk (rød) og beite (grønn) globalt i 2010 (A), og (B) endring av karboninnhold – toppjord (2 m).  I B er fangst av karbon på grønn skala og tap på rød.

– Om vi lar naturlig vegetasjon ta over verden igjen så kan vi nok begynne å nærme oss, sa Sanderman, – men siden vi har sju milliarder mennesker å mette, muligens 10 mrd rundt 2050, så er ikke det realistisk.

Mer realistisk, anslår forskerne i rapporten, vil det være å forvente at vi med en omfattende omlegging av jordbruket fra åpne monokulturer til bærekraftige teknikker uten omfattende jordvending, med vekselbruk og fokus på sunn jord, og et mer plantebasert kosthold, vil kunne fange mellom 8 og 28 milliarder tonn CO2 med bondens hjelp. 28 milliarder? Det tilsvarer tre fjerdedeler av de globale utslippene årlig (ca 40 mrd), eller i vekt omtrent 280.000 jumbojetfly, og det monner.