Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre (Foto: Terje L. Bjørsvik).
- Annonse -
Frontrunner Publishing - enkel og effektiv avis på nett

Den nye rapporten fra Norsk klimastiftelse heter «Plast og klima – to sider av samme sak». Lanseringen skjedde på et frokostseminar i Oslo torsdag.

Plast som søppel i havet og naturen er det mest iøynefallende problemet. Men plastproduksjonen langs hele verdikjeden bidrar med store globale klimagassutslipp, og pr i dag er volumet av dette omtrent på linje med det som slippes ut fra luftfart. Også plast som ligger i deponier kan gi utslipp, da i form av den høypotente klimagassen metan.

Enorme årlige kostnader ved plast

Fra rapporten kan man lese at plastkonsumet for tiden øker mye mer enn veksten i økonomien, eller landenes brutto nasjonalprodukt (BNP). Og i de kommende årene vil plasten som kilde til klimagassutslipp relativt sett øke, sett i sammenheng med de totale klimagassutslippene. To tredjedeler av utslippene fra plast kommer  i siste ledd, når plast brennes.

Det produseres årlig 350 millioner tonn med plast i verden, og det er beregnet at samfunnskostnadene fra dette totalt løper opp i 75 milliarder USD, hvert år. En relativt ny driver av utviklingen er økningen i netthandelen. Varer kan kjøpes svært billig på nettet og sendes i enkeltpakninger av plast -ofte verden rundt – til sluttkunden. Varer som kunne ha vært solgt fra butikkhyllene, kanskje uinnpakket og fraktet i store kvanta.

Vi kan ikke bare akseptere at plasten har sin anvendelse.

Jonas Gahr Støre

I Europa står emballasje for 40 prosent av plasten, bygg og anlegg 20 prosent og elektronikk og bil for tilsammen 16 prosent. Tilsammen produseres det 50 millioner tonn plast i vår verdensdel.

– Ansvaret og bevisbyrden er hos produsentene

Marius Gjerseth fra Zero påpekte under seminaret at det aller meste av fossil plast kan erstattes av plast fra fornybare kilder. Produksjonsanleggene som eksisterer kan brukes uten tilpasninger, og bortimot det eneste man trenger å gjøre er å skifte ut det fossile råstoffet med fornybart.

Seniorforsker Cecilia Askham fra Østfoldforskning leder blant annet et prosjekt om Sirkulærplast. Hun la vekt på produsentansvaret.

– Ansvaret til en produsent innebærer at man ikke setter på markedet et produkt uten at man vet at det er mulig å ta hånd om produktet ved endt livsløp. Det gjelder uansett marked, og bevisbyrden må ligge hos produsenten, sa Askham.

Støre avviser ikke avgifter og restriksjoner

Ballen på frokostseminaret ble etterhvert spilt over til Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre, gjennom flere mer eller mindre klare invitter til å komme med politiske forslag og grep. Den manglende avgiftsbeleggingen på plast ble nevnt av flere innledere.

– Utviklingen er alarmerende, og det er fristende å gå til enkle løsninger. Vi kan ikke bare akseptere at plasten har sin anvendelse, sa Støre, og adresserte med det tidligere innlegg som trakk fram positive sider ved bruk av plast, for eksempel til matemballasje.

Støre la ikke fram noen konkrete forslag til ny politikk som kan regulere plastbruken og dempe forurensing og utslipp.  Men han var åpen for flere grep, også avgiftsbelegging.

– Vi opplever mye engasjement rundt plastproblematikken, men vi er ikke så flinke til å lage målsettinger. Jeg ønsker ikke å jobbe mot en industri, jeg tror på samarbeid. Vi må inn i markedsmekanismene, det må politikk til, incentiver, gulrøtter. Det må være en pris på å kvitte seg med plast, og det må være en pris på å plukke den opp.  Restriksjoner, forbud og avgifter kan bli nødvendig, sa Jonas Gahr Støre.

https://www.facebook.com/www.naturpress.no/videos/785192158478525/

Savnet perspektiv på vårt overforbruk

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i være hender, mente det var et godt seminar, men savnet et grunnleggende fokus på hvordan vi skal redusere behovet og omfanget av plast som tas i bruk.

– Vi tenker ofte på plast som et forsøplingsproblem, men glemmer den tette koblingen plast har til vårt høye forbruksnivå. For å få bukt med plastproblemet må vi også få ned vårt totale forbruk. Og vi må finne ut av hvordan vi kan løfte velferden og velstanden i fattigere land uten at det skal gå på bekostning av planeten vår. Da kan vi ikke si at de kan gjøre det samme som vi har gjort, for det tåler ikke planeten, sa Riise.


 

- Annonse -