Kunstgress med gummigranulat.
Slik kan det se ut etter at en kunstgressbane er måkt for snø. Her fra banen til Lille Tøyen FK i Oslo. Foto: Naturpress / Kjetil Aasmundsson.

Norges Fotballforbund lanserer sammen med Handelens Miljøfond kampanjen «Mer fotball, mindre plast«.

Målet er over tid er å kutte utslippet fra norske kunstgressbaner med inntil 95 prosent. Gummigranulat på avveie er et stort miljøproblem, men også økonomisk utfordrende for mange fotballklubber, skriver Norges Fotballforbund i dag.

Norske klubber og baneeiere kan i henhold til kampanjen som lanseres, søke om støtte til miljøtiltak på inntil 350 000 kroner per kunstgressbane. President i Norges Fotballforbund, Lise Klaveness, er svært fornøyd med tiltaket.

– Alle som har vært på en kunstgressbane vet hvor enkelt de svarte kulene lurer seg inn i sko, klær, bager, og så videre. Det er lett å tenke at det ikke er snakk om så mye, men når man legger til grunn at det er nesten 350 000 aktive fotballspillere i Norge, og at flesteparten av disse trener og spiller kamper på kunstgressbaner, så forstår man at problemet fort blir stort, sier Klaveness i en pressemelding.

Før jul varslet Handelens Miljøfond at de bevilger 80 millioner plastposekroner til tiltak mot spredning av gummigranulat på norske fotballbaner. Fotballklubber over hele landet kan søke om støtte til fysiske barrierer rundt banen. I fase 1 skal det deles ut 40 millioner kroner, mens det i fase 2 skal deles ut ytterligere 40 millioner kroner. 

– Løses ikke over natten

Gummigranulat som spres fra landets over 2000 kunstgressbaner anslås altså å ligge på rundt 1500 tonn, et volum som tilsvarer en ball på 15 diameter – eller en ball på størrelse med Monolitten i Frognerparken. Det anslås videre at det forsvinner mellom et halvt og ett tonn gummigranulat fra hver kunstgressbane hvor det ikke er etablert miljøtiltak i henhold til forskrift, heter det i meldingen fra Fotballforbundet.

– Vi er glade for at plastposekroner kan komme breddefotballen og miljøet til gode. Med fysiske barrierer på alle kunstgressbaner i Norge vil vi kunne redusere opptil 95 prosent av lekkasjen fra kunstgressbaner. Problemet løses ikke over natten, men vi vet at denne støtten vil være et effektivt bidrag på veien mot målet. En forutsetning for å få støtte til fysiske barrierer er at anleggseier forplikter seg til å iverksette øvrige tiltak. I tillegg håper vi kampanjen fører til at klubber og baneeiere som ikke får støtte i denne omgang blir inspirert til å ta nødvendige miljøgrep, sier leder i Handelens Miljøfond, Cecilie Lind. 

Vilkårene

Dette kan man søke om støtte til: 

  • «En fysisk barriere rundt idrettsbanen som hindrer at plastholdig løst fyllmateriale spres utenfor banen. Minst 20 centimeter av barrierens høyde, målt fra bakken, skal være tett» (forurensningsforskriftens § 23A-4 a).
  • Høyere tett barriere har større miljøeffekt. Derfor kan det søkes om ekstra støtte til å bygge en tett barriere som er 40 cm eller høyere.

Hvor mye kan man søke om?

7-er: inntil 100 000 kr
9-er: inntil 150 000 kr
11-er: inntil 300 000 kr (inntil 350 000 kr ved barriere høyere enn 40cm)

(Kilde: Fotball.no)


- Annonse -
Vil du annonsere her?