[KRONIKK] Denne uken samles mange tusen mennesker fra Amazonas urfolksgrupper seg i Brasils hovedstad Brasilia. De skal kjempe for sine rettigheter, og krever en slutt på volden mot dem og deres landområder. Det som skjer der angår oss alle, og urfolkene trenger å få vite at de har allierte verden over.
Landets president, Jair Bolsonaro, hvis politikk hører til langt ute på høyre fløy, driver en retorikk og politikk i Brasil som truer levesettet og kulturarven til regnskogens voktere. Som kongressmedlem hyllet han den effektive utryddelsen av urfolk i Nord-Amerika. Som presidentkandidat lovet han å fjerne urfolks landrettigheter før han la til at alle bønder skulle få utdelt en rifle.
Denne type uttalelser fra Bolsonaro og hans regjering blir av mange sett på som en oppfordring til vold.
2017 var tidenes hittil dødeligste for miljøforkjempere, 57 mennesker ble drept bare i Brasil. Noen frykter at situasjonen i verste fall kan ende med folkemord. Dette viser tydelig at regnskogenes fremtid ikke bare handler om bistand, men også politiske kamper om rettigheter, makt og økonomiske interesser som angår oss alle.
Mister vi Amazonas, taper vi kampen mot klimaendringene
De neste ti årene blir avgjørende for klodens framtid. Fra å hvert år øke klimagassutslippene, skal vi halvere de årlige utslippene innen 2030. Vi skal gå fra å bruke olje, kull og gass som energikilder til å bruke fornybar energi. Men vi må også endre hvordan mat produseres, og hva vi spiser, slik at det ikke går på bekostning av verdifulle økosystemer som regnskogen. I tillegg må vi bremse masseutryddelsen av arter.
Dette er formidable oppgaver, og alle krever internasjonalt press mot de regjeringene som
velger å ødelegge økosystemene som opprettholder livsgrunnlaget på jorden, framfor kortsiktig profitt for noen få. Det gjelder storsatsing på palmeolje i Indonesia, soyaplantasjer i Amazonas, eller tømmerhogst i Kongo, så vel som norsk oljeleting i Arktis.
Fremskrittene for å bevare verdens største regnskog har til tider vært oppmuntrende, og andre ganger deprimerende. Likevel har det vært grunn til forsiktig optimisme siden avskogingstallene var på sitt høyeste tidlig på 2000-tallet. Det er særlig et moratorium på nye soyaplantasjer i regnskogsområder og styrking av urfolks rettigheter som ofte får æren for det.
Bolsonaros ønske om å reversere bevaringstiltak, fjerne urfolks rettigheter og investere i enda mer industrielt landbruk, vil føre til en dramatisk økning av avskogingen.
Mister vi kontrollen over avskogingen i Amazonas nå, vil vi ikke klare å begrense den globale oppvarmingen til 1.5 grader. I tillegg vil det sette ressursgrunnlag, naturmangfold og menneskeliv i fare over hele verden. Alt dette for å tjene smale interesser til en allerede mektig elite i Brasil.
Urfolkenes kamp er vår kamp
Hvilke landområder som skal brukes til hva, for å tjene hvem, er blant verdens eldste politiske dragkamper. Kampen om regnskogen framtid handler om folkemobilisering og makt.
For urbefolkningen i Brasil kjennes virkeligheten på kroppen, og de etterspør nettopp mer internasjonal støtte.
En av lederne for urfolksgruppen Karipuna uttalte onsdag at «urfolk burde bli respektert og støttet her i Brasil. Ikke minst av staten og den sittende regjeringen som ikke verdsetter vår eksistens, og ikke anerkjenner at vi beskytter våre territorier og vår skog. Dessverre skjer ikke det. Derfor er støtten fra enkeltpersoner og organisasjoner utenfor Brasil viktig. Det gir oss styrke til å kjempe videre»
Nye globale allianser, som går på tvers av kulturer, nasjonaliteter og velstandsnivå, kan bli avgjørende for å fremskynde handling for klimaet, og for å bevare jordas fantastiske naturmangfold.
Urfolksgruppenes kampvilje og nøkkelrollen de har i å bevare regnskogen i møte med et utdatert og kortsiktig syn på naturens verdi, kan sammen med den raskt voksende klimabevegelsen skape større endringer for regnskogen enn ti år og 25 milliarder med norsk regnskogsatsing så langt har oppnådd.
Det første vi kan gjøre er å uttrykke solidaritet med urfolkenes kamp og vise dem vår takknemlighet for jobben de gjør med å videreføre uvurderlig kunnskap og klokskap om livet i regnskogen som de forvalter bærekraftig på vegne av verden. Desto mer vi i Norge klarer å koble klimakampen til urfolks rettigheter og levekår, desto større sjanse har vi for å nå klimamålene vi har satt oss.
Denne kronikken er skrevet av Esben Marcussen, regnskogrådgiver i Greenpeace. Artikkelen ble først publisert i Bistandsaktuelt.