I 2017 ble det registrert 11,7 millioner tonn avfall i Norge, og det var en økning på 3% fra året før, viser de nyeste tallene fra SSBs avfallsregnskap.
Tallene går feil vei både når det gjelder mengden avfall, og andelen av det vi makter å gjenvinne av avfallet.
Gjenvinningsandelen av ordinært avfall i 2017 var bare på 70%, og det var ned fra 74% i 2016. I 2013 var gjenvinningsgraden på 81%.
Det nasjonale målet om at «Veksten i mengda avfall skal vere vesentleg lågare enn den økonomiske veksten, og ressursane i avfallet utnyttast best mogleg gjennom materialgjenvinning og energiutnytting», glipper også.
Bruttonasjonalprodukt (BNP) som et mål på den økonomiske veksten, økte nemlig i 2017 med 2% fra 2016, mens avfallsmengdene økte med 3%.
SSB rapporterer for 2017 at det var nedgang i andelen til både materialgjenvinning, energigjenvinning og avfall brukt til fyllmasser og dekkmasser, mens andelen lagt på deponi har økt.
I 2017 ble 37 prosent av alt ordinært avfall til kjent håndtering materialgjenvunnet (42 prosent dersom en også inkluderer biologisk behandling). Dette utgjør 4,1 millioner tonn, innberegnet de 25 prosentene som ble energigjenvunnet. Totalt ble 33 prosent av alt ordinært avfall sendt til forbrenning. Det regnes her med en energiutnyttelsesgrad på 78 prosent, melder SSB.
Det er asfalt, fulgt av metaller og papp og papir, som utgjør de største mengdene som går til materialgjenvinning. Blandet avfall utgjør den klart største andelen avfall som blir brent, etterfulgt av treavfall og farlig avfall.
Betong og tegl øker mest når det gjelder avfall som deponeres. Det ble deponert nesten 800.000 tonn betong og tegl i 2017.
