Mens miljøbevisste forbrukere og klimaorganisasjoner vil redusere plastbruken, deler Kirkens Nødhjelp ut vann på flaske for å rette oppmerksomhet mot tørken i Øst-Afrika. – Feil virkemiddel, sier kritikere.
20 000 pantbare plastikkflasker med vann deles i sommer ut til tørste forbipasserende av Kirkens Nødhjelps stands i de store norske byene. Dette er en av flere sommersesonger hjelpeorganisasjonen gir ut flaskevann for å rekruttere givere og skape oppmerksomhet rundt verdens minskende tilgang til ferskvann.
I år er fokuset særlig på ekstremtørken i Øst-Afrika, hvor 20 millioner mennesker nå trues av matmangel. Miljøkostnadene av plastproduksjon får likevel noen til å spørre om dette er riktig måte å fremme saken på.
– Man kunne gjort markedsføringen på en litt annen måte enn å gi ut plastflasker når det
er vannmangel i verden og Norge har rent vann i springen, sier Hege Skarrud, leder i miljøorganisasjonen Spire.
– Man bruker utrolig mye vann og kjemikalier i plastproduksjon. Plast er også et oljeprodukt, med uendelige store miljøkonsekvenser. Olje, gass og kull er jo grunnen til at vi sitter i den klimakrisa vi er i nå.
Mengden plast i verden vokser raskere og raskere
Skarrud sier det er spesielt viktig å redusere produksjonen og bruken av plast. Det holder ikke å resirkulere når kloden vil likevel fylles med nye plastprodukt, avfall og produksjonsutslipp. Men hun presiserer at hovedansvaret ligger på politikken som blir ført og næringslivet – ikke forbrukeren alene.
– Kirkens Nødhjelp gjør utrolig mye viktig arbeid, og jeg tror hele miljøbevegelsen har møtt seg selv litt i døra med sånne typer kampanjer – enten det er plastflasker eller bærenett i bomull. Man bruker ofte mange artikler for å skape oppmerksomhet rundt de sakene man jobber for, sier hun.
Marinbiolog og seniorrådgiver i World Wildlife Fund (WWF), Fredrik Myhre, sier også at vi må bruke mindre ny plast. Han påpeker imidlertid at han uttaler seg på generelt grunnlag – og ikke som en kommentar til Kirkens Nødhjelps kampanje.
– Hvis vi ikke stopper den plastkrana som står og renner ut i naturen har vi ikke mulighet til å rydde opp i plasten som ligger der ute. Den mengden som kommer ut hvert år er mye større enn den vi klarer å få opp – uansett opprydningstiltak, sier han.
Myhre forteller at plastproduksjonen forventes å tredoble seg innen få tiår og vil gå fra å utgjøre 6 til rundt 20 prosent av oljen som hentes opp i dag.
– I 2050 vil da 15 prosent av klimautslippene være tilknyttet plast. Å gå den veien er galskap – spesielt når man er så ufattelig dårlig til å ta vare på plasten sånn som den er i dag.
Nytt er billigere enn brukt
Men hvorvidt Kirkens Nødhjelps kampanje bidrar til økt plastproduksjon vil leder av nettverksseksjonen i organisasjonens markedsavdeling Siv Bonde ikke kommentere.
– Dette er et lite middel for å komme i kontakt med mannen i gata for å snakke om vannkrisen i verden, sier hun.
– Vi har satt som kriterium at det skal være panteflasker, så vi vil at mest mulig skal bli gjenvunnet. Vi har fått signaler på at det skjer, så da har vi på en måte innfunnet oss med situasjonen, sånn som resten av samfunnet har gjort rundt dette med flaskevann.
Til tross for panteordningen er likevel miljøbelastningen av plastflasker stor. Administrerende direktør i Infinitum – selskapet ansvarlig for panteordningen i Norge – Kjell Olav Maldum sier at selv om 90 prosent av alle plastflasker blir pantet, blir kun ti prosent til nye flasker.
– Hovedgrunnen til at vi har et plastproblem i verden i dag er at det er så billig å lage ny plast. Når du skal samle inn gjennom store systemer koster plasten litt mer. Det er ikke snakk om my mye – kanskje 5-15 prosent, med dagens oljepris, sier han.
Den relativt lille prisforskjellen er likevel nok til at produsentene stort sett velger å bruke ny fremfor resirkulert plast når de for eksempel lager plastflasker.
Og selv om 90 prosent av flaskene blir resirkulert kommer fortsatt et stort antall på avveie. Ifølge Infinitum sine nettsider ligger vi i Norge an til å pante over en milliard flasker og bokser – hvis vi i andre halvår av 2019 panter like mye som vi gjorde i første halvår. Bare i år vil dermed hundre millioner flasker og bokser enten bli kastet eller havne i naturen.
Siv Bonde i Kirkens Nødhjelp håper likevel at kampanje-vannflaskene ikke vil bidra til økt forsøpling.
– Jeg tror de vi snakker med er ganske bevisste, så jeg har liten tro på at flaskene havner i naturen, sier hun.
– Men vi har jo ikke en garanti for det, legger hun til.
Artikkelen er publisert i samarbeid med Transit magasin.
