– Landarealene og bruken av dem er ekstremt viktig i forhold til å nå klimamålene, sa direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro, under lanseringen av den nye rapporten fra FNs klimapanel.
Hovedfunnene i rapporten – benevnt FNs klimapanels spesialrapport om klimaendringer og landarealer – gir god grunn til bekymring.
Menneskers utnyttelse av land- og ferskvannsressurser de siste tiårene er uten sidestykke i historien. Denne utnyttelsen har ført til økte klimagassutslipp, tap av naturlige økosystemer som skog og våtmark, og mindre naturmangfold, heter det i omtalen av rapportens hovedbudskap.
Videre fører klimaendringer til forsterket forørkning, vannmangel og forringelse av landområder. Dette gjør matsikkerheten dårligere og innebærer en risiko for menneskenes helse og livsgrunnlag, og også risiko for infrastruktur og økosystemene.
– Kritisk situasjon
Francesco Cherubini er en av forfatterne bak den nye rapporten, og han mener vi er i en kritisk situasjon.
– Det er kritisk fordi vi er avhengig av at arealene på kloden sørger for matproduksjonen vår, samtidig som arealene også skal sørge for biologiske mangfoldet. Og så har vi klimaendringene på toppen av det. Overflatetemperaturen på landjorda har økt nesten dobbelt så raskt som den globale gjennomsnittstemperaturen, sier han.
LES OGSÅ:
Menneskene bruker mer enn 70 % av landarealene
Cherubini er ansatt ved NTNU, og er hovedforfatter i kapittel 6 om koblingene mellom forørkning, landforringelse, matsikkerhet og utslipp og opptak av drivhusgasser
– Arealene skal gi oss de tjenestene vi trenger for samfunnene våre og vår økonomi – og det er også sentralt med hensyn til klimaendringene i seg selv. I de fleste scenarioene våre der vi har en temperaturstabilisering på et lavt nivå, er bruken av arealene viktig for å dempe oppvarmingen. Men tiltakene må iverksettes på en bærekraftig måte, slik at vi kan minimere konflikter med andre utfordringer, som for eksempel matsikkerhet, sier Cherubini til Naturpress.
– Hva er de viktigste funnene i denne nye rapporten?
– Rapporten er stor. Det spørs hvor i verden man ser hen til, og med hvilke prioriteringer. Men på et globalt nivå er det et viktig funn at landarealene har dobbelt så stor temperaturstigning som den globale gjennomsnittsstigningen. Det faktum at vi mennesker bruker mer enn 70 % av de globale landarealene, og at de er preget av menneskelig aktivitet, er også viktig. Og nesten 1/3 av de globale landarealene forringes. Dette er nøkkelpunktene.
Finnmark vil bli 5-6 grader varmere i år 2100 selv om vi når 1,5-graders målet
Francesco Cherubini
– Tiltak har en prislapp, men la oss heller se på det som en investering
– Hva skjer framover med forskjellen mellom global snittemperatur og temperaturen på landarealene spesifikt?
– Det er en utvikling som vil fortsette. Selv om vi skulle lykkes i å klare 1,5 graders målet som en global gjennomsnittsstigning, vil landarealene særlig i nord øke sin temperatur med rundt 3 grader eller mer. For eksempel i Finnmark vil vi se temperaturstigninger på 5-6 grader i år 2100.
Under rapportframleggelsen var han inne på de økonomiske kostnadene ved gjennomføring av tiltak.
– Tiltak har en prislapp, men det har også fravær av tiltak, og jo lenger vi venter med tiltak jo dyrere blir det. Skal vi heller kalle det en investering, sa Cherubini.
– I alt fra kantklippere til cruiseskip må vi slutte med fossilt brennstoff
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) mente rapportens hovedinnhold kan sammenfattes enkelt, med tanke på hva vi må gjøre:
– Vi må legge om matproduksjonen vår slik at den er innenfor naturens tåleevne, vi må spise mindre kjøtt, stoppe tapet av natur og slutte å sløse med arealer. De 40 tiltakene som er lagt fram av IPCC må vi ta innover oss, sa Elvestuen, og la til:
– Vi må slutte med alt fossilt drivstoff, i alt fra driften av kantklippere til cruiseskip. Og dette kan ikke erstattes med bioenergi, vi må gå rett på nullutslippskilder.
LES OGSÅ:
Store CO2-utslipp fra arealbruken
Forfatterne av rapporten peker på at menneskelig aktivitet på landarealene, som skogbruk, landbruk og arealbruksendringer, bidrar både til utslipp og opptak av CO2.
I årene 2007 til 2016 stod disse aktivitetene for 13 % av de menneskeskapte klimagassutslippene. De forårsaket også 44 % av metangassutslippene (mest fra husdyr og risproduksjon) og 82 % av lystagssutslippene (fra gjødsling), og dette tilsvarer 23 % av netto menneskeskapte klimagassutslipp.
Klimapanelet har satt opp flere ulike scenarier der virkemidlene varierer for å kunne begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Påskoging på tidligere skogarealer og nye arealer, redusert avskoging og bruk av bioenergi, er tiltak som er inne i mange av scenariene. Avveiningen ligger i at hvis slike tiltak får for stort omfang kan det legge press på landarealene, skriver IPCC.