COP25 går over i historien som en av de mer mislykkede klimakonferansene. Ill.: UNFCCC.

«En vag slutterklæring» er omtrent den beste omtalen klimakonferansen i Madrid får.

Selv om Norges klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) framhever at det er bra at det i slutterklæringen kom på plass et vedtak som ber landene skjerpe sine klimamål i året som kommer, er det det som ikke ble vedtatt, Madrid vil bli husket for.

Saken som på forhånd ble omtalt som en av de tre viktigste, kvotehandelsystemet, ble det ikke enighet om. Dette er nå dyttet fram til COP26 i Glasgow neste år.

Elvestuen mener resultatet som ble oppnådd før partene dro på søndag ble bedre «enn det så ut for få dager siden».

Annonse

– Det er likevel ikke i nærheten av å være tilstrekkelig for å nå målet om å holde den globale oppvarmingen ned mot 1,5 grader. Vi er i en klimakrise, og vedtakene på dette klimatoppmøtet svarer ikke på den radikale omstillingen verdens land må ta ansvar for, sier Elvestuen.

– Vanskelig oppgave med «tap og skade»

Sakskomplekset «tap og skade» som han selv hadde ledelsesansvar for sammen med Grenadas Simon Stiell, har ikke fått en endelig løsning, men et vedtak som Elvestuen selv likevel kaller godt.

– Vi trenger ordninger for å støtte dem som er utsatt for de mest dramatiske konsekvensene av global oppvarming. Dette koster penger. Hvordan dette skal gjøres, har vært en av de store diskusjonene under klimamøtet. Vi fikk til slutt et godt vedtak som bringer dette viktige arbeidet videre, sier Elvestuen.

Han får en viss støtte av Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg, som mener Elvestuen fikk en ekstremt vanskelig oppgave.

– Vi takker for at han har lyttet til krav fra norsk og globalt sivilt samfunn. Men ingen i-land har gjort nok for å imøtekomme de helt rimelige kravene fra land i Sør om at de ikke bør ta regninga for en krise de ikke har skapt, heller ikke Norge. Dette truer tilliten mellom land som er avgjørende for Parisavtalen. Norge må nå vise at vi lytter til stemmene fra Sør ved å øke vår klimafinansering på alle områder og sørge for at dette er friske midler, ikke en omfordeling fra bistandsbudsjettet, sier Lundberg.

Ble ikke et «kappløp mot toppen»

FNs generalsekretær Antonio Guterres er blant dem som uttrykker sin skuffelse over resultatene på COP25.

– Det internasjonale samfunnet gikk glipp av en viktig sjanse til å vise opp økte ambisjoner på skadebegrensning, tilpasning og finansiering for å takle klimakrisen. Men vi må ikke gi opp, og jeg kommer ikke til å gi opp, skriver Guterres på Twitter.

Mange andre som kommenterer COP25 er langt hardere i sin kritikk. Ord som fadese, stillstand og svake tekster, går igjen. Flere hevder at konferansen ble like mislykket som COP15 i København i 2009.

Land med høye klimagassutslipp blir anklaget for å ha hindret progresjon i forhandlingene på COP25, blant disse er USA, Brasil, Japan og Australia.

Inga Fritzen Buan i WWF Norge oppfordret i forkant av konferansen den norske delegasjonen om å dra i gang et kappløp mot toppen. Men COP25 ble preget av det motsatte, mener lederen i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg.

– Klimaendringene rammer mennesker over hele verden, og aldri før har vi sett et så bredt klimaengasjement i folket som nå. Derfor er resultatet fra Madrid desto mer skuffende. Forhandlingene har blitt et kappløp mot bunnen, der rike land ikke tar lederrollen som forventes. At Norge nå går foran ved å øke våre klimamål og begynne en rettferdig omstilling er avgjørende for Parisavtalens videre liv og vår framtid, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Ambisiøse dansker

Hun benytter anledningen til å skryte av vårt naboland Danmark, som nylig med stort flertall har vedtatt kanskje verdens hittil mest ambisiøse klimaplan, der utslippene skal reduseres med 70 prosent innen 2030. Norge har i dag 40 % som sitt mål.

– Det danskene gjør er kjempeambisiøst og bra. De er i en helt annen liga enn oss og ser på helhetlige utslipp, mens Norge bare ser på halvparten, sier Lundberg til Dagbladet.

Naturvernforbundet og Lundberg mener at selve Parisavtalen har blitt skadelidende, og legger press på Norge ved å kreve at vi må gå foran for å berge den.

«Naturvernforbundet forventer at den norske regjeringen umiddelbart øker sine klimaambisjoner, etter et mislykket klimatoppmøte i Madrid hvor mangelen på lederskap og handlingsvilje har skadet Parisavtalen», skriver forbundet på sine nettsider.

Påpeker svakt lederskap

Journalist Erik Martiniussen har vært på COP25 og har kommentert konferansen på sin Facebook-side. Han mener blant annet at konferansen hadde vært tjent med å ha bedre ledelse av presidentskapet.

– Presidentskapet, som ledes av Chiles miljøvernminister Carolina Schmidt har konsekvent lagt fram umåtelig svake tekster som har provosert mange land. Samtidig sikter Schmidt mot konsensus om elementer det virker helt umulig å få 100 prosent enighet om. En skal jo ikke dømme før resultatet er kjent, men det virker som et litt dårlig håndverk. Klimaforhandlinger er svært krevende å lede. Klimasekretariatets forrige leder, Christiana Figueres, var en mester til å ro møter som dette i land. Hun kjente hva som var alle lands og regioners aller viktigste krav, og hennes lederskap er nok savnet på COP25, skriver Martiniussen.