Den såkalte iskantsonen skal defineres under behandlingen av forvaltningsplanen for Barentshavet i Stortinget denne våren. Norges Fiskarlag og WWF har klare forventninger til hva politikerne bør gjøre.
I et felles utspill ber de to organisasjonene om at politikerne på Stortinget følger de miljøfaglige forskernes anbefaling om å fastsette iskantsonen der den samsvarer med miljøverdiene. Det innebærer at 0,5 prosent isfrekvens legges til grunn, fastslår Fiskarlaget og WWF.
I dag er iskantsonen definert som områder der det i gjennomsnitt er 15 prosent is i 30 prosent av dagene i april, basert på observasjoner gjort fra 1985 til 2014.
Oljeinteresser vil at iskanten skal trekkes lenger nord for å legge til rette for mer petroleumsaktivitet.
Denne saken er viktig for naturen og avgjørende for fiskeriene, heter det i utspillet fra Fiskarlaget (NF) og WWF, som refererer til miljøfaglige råd fra Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet.
«Utslipp av olje i dette området vil kunne få katastrofal effekt»
NF og WFF viser til at havområdene i nord er særlig produktive og sårbare – ikke minst i iskantsonen, som allerede er hardt presset av høyere temperaturer grunnet klimagassutslipp:
«Her foregår en svært stor produksjon av plankton og alger, noe som utnyttes av krepsdyr, fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Utslipp av olje i dette området vil kunne få katastrofal effekt. De klimatiske forholdene, og nettopp selve isen, gjør det i tillegg nærmest umulig å rydde opp igjen.»
– De miljøfaglige rådene kunne ikke vært tydeligere fra de av regjeringens egne fagetater som virkelig har greie på livet i havet. Skal vi ha kunnskapsbasert forvaltning av norske havområdene må vi definere naturen der naturen faktisk er. Så enkelt er det. Norges rykte og stolthet som en ansvarlig havnasjon står og faller på denne saken, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
– Forvaltningsplanen må gjøre det mulig med bærekraftig høsting
Kjell Ingebrigtsen leder av Norges Fiskarlag peker på at naturen i og ved iskantsonen er selve navet for dyrelivet i de nordlige farvannene.
– Iskantsonen er derfor også et svært viktig grunnlag for fiskeriene. Norsk fiskerinæring er av stor betydning for verdens matproduksjon. Hvert år bringes mer enn 2 millioner tonn sjømat på land, noe som tilsvarer nærmere 30 millioner måltider hver dag, hele året. Norges Fiskarlag mener derfor at forvaltningsmålene i den kommende forvaltningsplanen må være egnet til å sikre grunnlaget for fiskeriene, slik at en kan fortsette å høste mat fra havet på en bærekraftig og rasjonell måte. Det er helt avgjørende at dette kommer til uttrykk i stortingsbehandlingen, sier Ingebrigtsen.
HI har kritisert prosessen
Havforskningsinstituttet (HI) har tidligere i i år kritisert prosessen rundt iskantdebatten, og mener ifølge Bergens Tidende at det ikke fremkommer tydelig nok hvilke entydige anbefalinger det vitenskapelige miljøet har kommet med – at iskantsonen bør trekkes sørover.
HI har i et brev til Miljødirektoratet skrevet at debatten om iskanten har vært rotete med uklare aktører, og at det har hatt «negative konsekvenser for prosessens legitimitet og kredibilitet».
Blant partiene på Stortinget har Venstre og Kristelig Folkeparti flagget at de vil ha iskanten sørover. FrP vil ha en «dynamisk iskant», «der den til enhver tid observerte iskant er». Høyre har ikke konkludert, men både Oslo Høyre og Unge Høyre vil flytte iskanten sørover. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har ønsket å se regjeringens forslag før de tar stilling til saken. SV, Rødt og MDG vil ha iskanten sørover.
