Regjeringen foreslår å bevilge 3,6 milliarder kroner til ulike tiltak for å skape en grønn fremtid. Pakken blir møtt med kraftig kritikk fra miljøsiden.
I pressemeldingen om krisepakken skriver regjeringen at den vil legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid.
– Når vi nå setter fart igjen i norsk økonomi, må det skje samtidig som vi stimulerer til grønn vekst, som får utslippene ned og som sikrer grønne arbeidsplasser. Vi må bruke muligheten som denne restarten av samfunnet vårt gir, til å forberede oss på morgendagens arbeidsliv – og fremtidens samfunnsliv. Der vi skal skape mer, inkludere flere og ta vare på kloden vår, sier næringsminister Iselin Nybø (V).
– Elendig for naturen
Men den muligheten gripes ikke, slik generalsekretær i Sabima, Christian Steel, ser det:
– Regjeringens forslag er elendig for naturen vår. Stortinget må inn og rydde opp. Det er ikke ansvarlig politikk å styre så kortsiktig som dagens regjering legger opp til. Finansminister Jan Tore Sanner sier at ungdommen ikke skal tape på krisen, men det er jo nettopp fremtidige generasjoners livsgrunnlag de nå velger å ikke investere i, sier Steel i pressemeldingen som Sabima har sendt ut.
Sabima mener 3,6 milliarder er et lite beløp sammenlignet med investeringene som gjøres på andre felt, men organisasjonen ser på krisepakken i seg selv som godt nytt for bekjempelse av klimakrisen.
På naturfeltet er det derimot full krise, ifølge Sabima, og viser til at hvis man «tar med tidligere krisepakker som støtter naturødeleggende aktivitet, går naturen kraftig i minus.
– Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn ser ikke ut til å i praksis ha forstått at vi også skal avverge en naturkrise, sier Steel.
Vil at krisepakkene skal støtte opp om FNs bærekraftsmål
Sabima legger vekt på at alle krisepakker bør støtte opp om FNs bærekraftsmål, og at Norge som EU, må se på oppbyggingen etter Covid-19 som en mulighet for å investere i bevaring og restaurering av natur.
Erna Solbergs uttalelse i NRK Radio fredag om at regjeringen ikke har lagt vekt på bærekraft fordi de har vært opptatt av å berge norske arbeidsplasser, har heller ikke gått upåaktet hen.
– Det er sjokkerende at statsministeren mener bærekraft ikke er viktig når arbeidsplasser skal berges og bygges opp. Naturen er livsgrunnlaget vårt. Ødelegger vi natur, ødelegger vi for oss selv. Minst 3,2 milliarder mennesker lider i verden på grunn av ødelagt natur. Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av natur. Mange vedtak og planer skulle tilsi at vi var godt på vei mot målet, men gjennomføringen mangler – og altså ressursene. Og nå lar regjeringen sjansen gå fra seg til å følge opp – nok en gang, sier Steel.
– Veien til velstand går ikke gjennom støtteordninger til oljesektoren
Analytiker og redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, er litt mindre hard i klypa enn Steel i sin kommentar. Han mener den grønne krisepakken har gode intensjoner, men at det ikke er lett å få tak på hva pakken egentlig vil føre til.
Bjartnes gir pluss for ulike bevilgninger til blant annet grønn skipsfart, sirkulærøkonomi og energiforskning. Det som mangler er tiltak som ville satt fart på omstillingen, gitt rask sysselsettingseffekt og bidratt til å utløse private investeringer, ifølge Bjartnes. Han nevner skatteendringer for vannkraften, hurtigere utrulling av ladeinfrastruktur, mer støtte til solceller og energieffektivisering i boligmassen.
Regjeringen unnlater å å gjøre strategiske veivalg i stil med dimensjonen på planene som vi ser i EUs grønne giv og i mange europeiske land, påpeker Anders Bjartnes, som understreker at veien til fortsatt velferd og velstand ikke går gjennom støtteordninger til oljesektoren.
Regjeringen har besluttet å støtte oljebransjen med likviditetslettelser i form av skatteutsettelse, i størrelsesorden 100 milliarder kroner.
«Forskjellspakke og lommerusk»
Fra partiene i opposisjon på Stortinget er det langt mellom godordene for krisepakken.
MDGs partileder Une Bastholm kaller pakken til grønn omstilling for «lommerusk».
– Hvis du ser på alle de fire krisepakkene regjeringen har levert til nå, så går 1 prosent av pengene til grønne tiltak, mens 30 prosent av pengene går til å styrke det grå – oljenæringen, luftfart, fjerne CO2-avgift og gjøre det billigere å forurense, sier Une Bastholm, ifølge Aftenposten.
– Dette er ikke en grønn krisepakke for økonomien, men en blå forskjellspakke, sier Rødts nestleder Marie Sneve til Aftenposten.
Finansminister Jan Tore Sanner (H) forsvarer regjeringens grønne tiltak slik:
– Jeg hører miljøbevegelsen si at 3,6 milliarder kroner er puslete. Nei, det er ekstremt mye penger. Vi må prioritere og ta ansvar for dagen i dag, men også for mulighetene til fremtidige generasjoner, sier Sanner til NTB, som siteres av Aftenposten.
