Lystgass (N2O) er en klimagass som er 300 ganger kraftigere enn CO2 og den forblir i atmosfæren i mer enn 100 år.
Lystgass i atmosfæren kommer fra ulike menneskelige aktiviteter, men viktigste kilde er landbruksproduksjon. Ny forskning som er publisert i Nature 7. oktober viser at en økende bruk av nitrogengjødsel i matproduksjonen øker konsentrasjonen av lystgass i atmosfæren.
Det er NILU – Norsk institutt for luftforskning, som melder dette.
Den nye studien slår fast at hvis bruken ikke reduseres, vil det kreve langt større reduksjoner i CO2-utslipp enn ellers for å klare å begrense den globale oppvarmingen til mindre enn 2°C over før-industrielt nivå.
Studien ble ledet av professor Hanqin Tian, som også er direktør for International Center for Climate and Global Change Research ved Auburn-universitetet i Alabama, USA.
N2O-nivåene i atmosfæren akselererer
Professor Tian ledet et internasjonalt konsortium av forskere fra 48 forskningsinstitusjoner i 14 land, under paraplyorganisasjonene Global Carbon Project og International Nitrogen Initiative. Målet med studien var å utføre den hittil mest omfattende vurderingen av alle kilder og alt opptak av den potente klimagassen lystgass, også kjent som dinitrogenoksid eller N2O.
Studien peker på en alarmerende trend som påvirker klimaendringene:
– Lystgasskonsentrasjonene i atmosfæren har vært stabile i tusenvis av år, men de siste decenniene har nivåene steget dramatisk. Stigningen har i tillegg akselerert kraftig de siste ti årene. Det skyldes utslipp fra ulike menneskelige aktiviteter, sier seniorforsker Dr. Rona Thompson fra NILU – Norsk institutt for luftforskning. Thompson er en av hovedforfatterne bak studien.
Professor Tian forklarer at den dominerende årsaken til økningen av N2O i atmosfæren er utslipp knyttet til landbruk.
– Den for tiden økende etterspørselen etter mat, og da særlig kjøtt, vil bare fortsette å øke de globale lystgassutslippene, sier han. – Det er en konflikt mellom måten vi brødfør oss på, og det å stabilisere klimaet.
Går ikke i hop med målene i Parisavtalen
Ifølge NILU er forfatterne av studien enige om at det mest relevante resultatet fra studien er at lystgassutslippene per i dag langt fra er i samsvar med det som kreves for å oppnå klimamålene i Parisavtalen.
– Nåværende utslipp leder mot globale temperaturøkninger på over 3°C, det vil si to ganger temperaturmålet i Parisavtalen, uttaler medforfatteren Robert Jackson. Jackson er professor ved Stanford-universitetet i California, og leder av Global Carbon Project.
– En av utfordringene med lystgass ligger i det faktum at vi på global skala ikke bruker den nitrogenbaserte gjødselen særlig effektivt. Samtidig gir nettopp dette oss en stor mulighet for å redusere utslippene, sier Thompson.
– Dette gjelder spesielt for regioner som Øst-Asia, der det brukes mer nitrogen enn nødvendig uten at det gir noen fordeler for avlingene. Å redusere slik overflødig bruk av nitrogengjødsel i aktuelle områder vil gi stor avkastning når det gjelder å redusere lystgassutslipp. Samtidig forbedres luft-, jord- og vannkvaliteten.
Europa et unntak
Europa er hittil den eneste regionen i verden som med hell har redusert sine N2O-utslipp de siste tjue årene, ifølge NILU. Det forklares med at det har vært ført en politikk som tar sikte på å redusere klimagassutslipp og luftforurensning fra industrien, og fra jordbruk ved å forbedre effektiviteten ved bruk av nitrogengjødsel.
Forskningen viser at de største bidragsyterne til veksten i globale lystgassutslipp kom fra Øst-Asia, Sør-Asia og Sør-Amerika. I disse regionene var bruk av nitrogengjødsel den dominerende faktoren som førte til utslippene. Generelt sett ser man de høyeste vekstratene for N2O-utslipp i fremvoksende økonomier, spesielt Brasil, Kina og India, der avlingsproduksjon og antall husdyr har økt.
– Denne studien viser at vi nå har en grundig forståelse av N2O-budsjettet, inkludert den påvirkningen det har på klimaet, sier Thompson.
– Som forskere er vi i stand til å vurdere og kvantifisere tiltak for å redusere lystgassutslippene. Mange av disse tiltakene vil også forbedre vann- og luftkvaliteten til fordel for både økosystemet og menneskers helse, og den økte kunnskapen gjør at vi kan bidra til god miljøpolitikk.
Yara er en av de store leverandørene av gjødsel til regionene som overgjødsler
Norskbaserte Yara, en av verdens største leverandører av kunstgjødsel, leverer gjødsel blant annet til de store markedene i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Kommunikasjonsdirektør i Yara, Kristin Nordal, sier til Naturpress at riktig bruk av gjødsel er en problematikk de jobber med hver dag.
– Svaret er presisjonslandbruk. Man må ikke bruke mer gjødsel enn det som er nødvendig, og det har man blant annet sensorer til å hjelpe seg med. Det finnes nitrogensensorer som sikrer at man gjødsler akkurat det man trenger.
Nordal svarer ikke direkte på spørsmålet om fattige bønder i Asia har tilgang til slike verktøy.
– Det skjer en stor utvikling nå. En ting er sensorer som plasseres på traktor, det er en avansert løsning som brukes blant annet i Norge, men det finnes også en håndholdt sensor og en annen løsning som kobles til telefonen, sier hun.
Nordal sier at digitalisering av landbruket har stort potensial for å drive mer optimal matproduksjon. Og det følger flere fordeler med presisjonsgjødsling, minner hun om.
– Når det gjødsles akkurat riktig er også landbruksvekstene med på å binde karbon, sier Nordal.
– Gjødselbransjen må jobbe sammen med myndigheter og matselskaper for å forbedre praksis
– Forskerne roper et tydelig varsku om at økningen av lystgass i atmosfæren er så sterk at det kan bidra til at målene i Parisavtalen ikke nås. Hva tenker du som representant for Yara om det?
– Vi som er i gjødselbransjen må jobbe sammen med blant andre myndigheter og matselskaper for å forbedre praksis, og få til optimal gjødsling. Målsettingen med landbruk er jo å skaffe nok mat til verden, og det er en utfordring at befolkningen øker. Landbruket er en ting, en annen er distribusjonen av maten. Her trenger vi å jobbe globalt for forbedre systemene. Vårt oppdrag er «to responsibly feed the world and protect the planet». Det må være mulig å gjøre to ting – skaffe nok mat til verden, og gjøre det på en klimavennlig måte.
– Vi har et ansvar
Nordal opplyser til Naturpress at Yara samarbeider med Danone, Nestle, Valio og andre matvareselskaper om å få ned klimavtrykket på mat.
– Kan konkurranse i markedene føre til at det selges og brukes mer gjødsel enn nødvendig? Dere skal jo tjene penger.
– Vi i Yara er opptatt av at vi skal ha bærekraftige bønder. Vi ønsker ikke å selge mer gjødsel hvis det går på bekostning av bærekraft. En bærekraftig bonde er bedre også for oss i det lange løp. Både Yara og alle andre er tjent med at landbruket kan bli mer bærekraftig.
– Mener du at bransjen har et ansvar knyttet til funnene i denne studien?
– Ja, vi har et ansvar for å bidra til bærekraftig landbruk, svarer Kristin Nordal i Yara.
