Da NHO-topp Stein Lier-Hansen stod på talerstolen under fremleggelsen av Naturpanelets store rapport i fjor, kalte han naturtapet «dramatisk», og slaktet Norges håndtering av artsmangfoldet.
Lier-Hansen, som er lederen av arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri, tok opp flere helt konkrete poliske virkemidler som kunne begrense blant annet industriens og andre utbyggeres innhugg i verdifull natur.
Men NHOs store tiårsplan «Neste trekk» som ble lagt frem i høst, inneholder ikke spor av dette.
Tre konkrete naturtiltak
De sektorene som står for det største presset på naturen og økosystemene er gruvedrift, skogbruk, olje og gass, energiproduksjon og –distribusjon, store byggeprosjekter, landbruk og oppdrett og fiske, ifølge WWFs rapport om naturrisiko fra 2019.
«Hvis summen av inngrep angriper tre viktige naturtyper som vi ikke har så mye av, så blir det alvorlig», uttalte Lier-Hansen til Filter Nyheter i kjølvannet av Naturpanelets alarmerende rapport om naturens tilstand. I intervjuet serverte han en smørbrødliste av politiske tiltak som han mener bør innføres:
- Arealavgifter for utbyggere, spesielt på nye områder.
- Krav om arealnøytralitet. Det innebærer at utbyggere av hytter, batterifabrikk, hydrogenfabrikk og så videre, må restaurere et tilsvarende område som den legger beslag på, med tilsvarende naturverdi og biologisk mangfold.
- En nasjonal oversikt over alle naturtyper, inkludert lokasjon og mengde, som må brukes i plan- og reguleringsprosesser på alle nivåer fra kommune til stat.
Les hele intervjuet med Stein Lier-Hansen: – Vi er det eiende mennesket. Det er hele problemstillingen
NHO-leder kjenner ikke til forslagene
Spol frem til i dag. NHO har lagt fram en gigantisk plan for hvordan norsk næringsliv bør utvikle seg de neste ti årene. De har jobbet med den lenge, alle medlemsorganisasjonene har vært involvert. Det er første gang NHO legger frem en rapport av et slikt format.
Under presentasjonen snakker NHO-leder Ole Erik Almlid om samfunnsansvar, velferdsstaten, bærekraft og det gode liv. Rapporten inneholder sideveis om klimaomstilling, fornybar energi og biologiske næringer. Han kaller det «partiprogrammer over alle partiprogrammer». Verken arealnøytralitet, arealavgifter eller nasjonalregnskap for natur er nevnt i NHOs nye plan.
I et intervju med Filter Nyheter sier Almlid at han ikke kjenner til naturtiltakene til sin egen ledermakker.
Nevnte ikke naturmangfold
Norsk Industri har, i likhet med de andre medlemsorganisasjonene i NHO, vært involvert utarbeidelsen av den store tiårsplanen.
– Løftet du dette frem i arbeidet med tiårsplanen, Lier-Hansen?
– Jeg har ikke løftet det frem. Jeg har slått meg til ro med at vi nå må fokusere på grønn omstilling knyttet til fornybar energi og industrisatsing. Så jeg har ikke på noen måte prøvd å være noen ombudsmann for naturmangfoldet, det må jeg bare innrømme, svarer Lier-Hansen.
– Hvorfor ikke?
– Det er nok ulike oppfatninger om hvor alvorlig naturkrisa er blant flere. Noen mener det er et problem i utlandet, og at det ikke gjelder Norge, sier han.
- Les også: Slik posisjonerer NHO seg for krisepengene
- Stort intervju med NHOs toppsjef: Lover at «olje og fornybar»-eventyret blir lønnsomt
Skylder på manglende naturfokus i samfunnet
Industritoppen forklarer også NHOs fravær av en naturstrategi med at klimapolitikken er løftet høyere opp på dagsorden, og at det derfor er vanskelig for NHO å snakke om artsmangfold. Han mener politikerne må komme med føringer først.
– Hadde vi fått en klarere internasjonal forpliktelse som hadde grepet direkte inn i hvordan vi forvalter vår natur, så hadde vi nok følt mer på det, sier Lier Hansen.
Faktisk skrev norske myndigheter for ti år siden under på FNs biomangfoldskonvensjon, som sier at vi skulle ha dette på plass i år. Det har ikke skjedd.
Industritoppens halvannet år gamle anbefaling om at «naturbeholdningen» vår bør rapporteres årlig i nasjonalbudsjettet, ble senest støttet i en rapport om klimaomstilling ledet og lagt frem av tidligere SV-finansminister Kristin Halvorsen ( nå direktør for Cicero) og Høyres tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen (nå regjeringens representant i FNs havpanel) den 26. september. Rapporten er bestilt av WWF, Civita og Norsk Klimastiftelse.
Tar naturen i «neste omgang»
Lobbyismeforskere påpeker at NHO er blant de sterkeste og mest inflytelsesrike interesseorganisasjonene i Norge. Ketil Raknes ved Høyskolen Kristiania har kalt NHOs tiårsplan «en maktdemonstrasjon», og sier næringslivets lobbyister har en oppsiktsvekkende kraft til å sette saker på dagsorden. Raknes tror samfunnsdebatten om grønn omstilling fremover i stor grad vil dreie seg om NHOs løsninger.
– Har ikke NHO tyngden til å løfte naturkrisa opp på den politiske dagsorden selv, Stein Lier-Hansen?
– Jo, og jeg tror NHO vil gjøre det. Selv om vi er en stor organisasjon, så har vi ikke valgt å prioritere det nå, for naturmangfold-rapporten har ikke ført til noen bindende forpliktelser. Nå har vi hatt fokus på klima, men jeg er sikker på at natur vil komme i neste omgang.
– Rapporten deres heter jo «neste trekk», den gjelder for ti år. Når er «neste omgang»?
– Det kan skje raskt, for vi har medlemsorganisasjoner som er opptatt av det. Reiselivet har veldig fokus på naturkvaliteter, siden det er en av de viktigste faktorene for å tiltrekke seg «high end»-turister, sier lederen for Norsk Industri.
Helt ulike syn på dagens praksis
Almlid og Lier-Hansen har tilsynelatende helt ulike syn på norsk naturforvaltning. Der Norsk Industris leder kritiserer argumenter av typen«i Norge har vi natur nok», og sier at «det vil være meningsløst å redde klimaet hvis vi ikke også redder naturmangfoldet», kommer NHO-leder Almlid med utsagn som «vi må ikke være så nærsynt at vi må verne oss bort fra at Norge skal ta en ledende rolle i å utvikle klimaløsninger for verden», og «dette har Norge gode erfaringer med å balansere gjennom mange, mange tiår, hundreår».
I løpet av 30 år, fra 1988 til 2018, ble den villmarkspregede naturen i Norge redusert med om lag 2350 kvadratkilometer, eller nesten seks prosent, ifølge Miljødirektoratet:
Vil gjøre det lettere å få ja til utbygging
Verken Almlid eller Lier-Hansen tror NHOs nye industrisatsinger innen batterier, datalagring eller hydrogen vil gjøre ytterligere innhugg i uberørt natur. Begge trekker frem at dette er næringer som først og fremst vil etableres på eksisterende, forlatte industriområder.
På spørsmål om tiltak for de andre næringene som har ført til slike inngrep, som vindkraft, vannkraft, gruvedrift og oppdrett, er begge mest opptatt av løsninger som får ned konfliktnivået.
– Jeg tror lokal beskatning vil være med på å løse den litt fastlåste konflikten om vindkraft på land, som jeg synes er litt ulykksalig. Du skal gjøre det lønnsomt, der du også betaler noe for det inngrepet du gjør, sier Almlid.
Lier-Hansen mener det samme gjelder innen oppdrettsnæringen.
– I disse arealkonfliktene ligger det også en mye dypere konflikt mellom kommunene og staten. Det er derfor vi tror det er fornuftig å gi kommunene mer frihet, sier Lier-Hansen.
Spør du miljøorganisasjonene vil de svare at en slik innretning kan fungere som det stikk motsatte av å beskytte naturen: Det vil heller gjøre det enklere å få ja til inngrep i områder med store naturverdier. Bekymringen er reell: NRK har nylig skrevet om et vindprosjekt som fikk tommelen opp av NVE, på tross av at naturen ble kategorisert som «særlig verdifull». For NVE var det utslagsgivende at kommunen var veldig positiv til tiltaket.
– En slik lokal beskatning vil jo ikke hjelpe naturen, Lier-Hansen?
– Nei, det vil forsåvidt ikke det. Der har vi en vei å gå enda.
Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!
