Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjennomført en feltstudie som sammenligner hvordan syklister og gående sliter på terrenget langs stier.
– Sykling er for mange en viktig del av friluftslivet og Stortinget har vedtatt at det skal åpnes opp for mer sykling i verneområdene framover. For å unngå slitasje i sårbare områder er det viktig med god kunnskap om hvordan stisykling påvirker de forskjellige naturtypene, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Konklusjonen i rapporten er at sykling fører til mer slitasje langs stier enn ferdsel til fots, spesielt i fuktig terreng.
Miljødirektoratet anfører at det i utgangspunktet skal være tillatt å sykle på eksisterende veier, opparbeidede stier og kjørespor.
Verneforskriftene skal derfor gjennomgås når det gjelder regulering av sykling. For å hindre skader på verneverdiene, skal forvaltningsmyndigheten kunne regulere sykling i verneområdene der naturen kan ta skade av slik ferdsel. Kunnskapen fra den nye studien blir tatt videre inn i arbeidet med forskriftsendringer for de ulike vernområdene.
Stiene utvider seg
Feltstudien viser at stiene ble bredere med økende bruk, særlig i fuktig terreng, og at stiene utvidet seg i større grad der mange av brukerne var syklister.
– Vi har tidligere ikke hatt noe konkret kunnskap om forskjellen på slitasje fra syklende og gående i norsk natur. Rapporten som nå er publisert kan også være nyttig for kommuner og andre i forvaltning og tilrettelegging av friluftsområder, sier Hambro.
Syklistene vil sykle der det er tørt
Studien omfattet også en nettbasert undersøkelse om stisykling. Svar fra 866 syklister viser at syklistene foretrekker at stiene går i tørre områder i langt større grad enn i terreng med innslag av myr.
Feltstudien undersøkte ikke forskjeller mellom el-sykling og sykkel uten motor, men, i tråd med tidligere studier, viser spørreundersøkelsen at el-syklister sykler fortere og lengre enn vanlige stisyklister. Større områder blir dermed tilgjengelig med el-sykkel, men effekten av el-sykkel på vegetasjon og dyreliv sammenlignet med vanlig sykkel er ikke undersøkt vitenskapelig.
Forskerne har også brukt kartanalyser (GIS) for å analysere hvor egnet stier er for sykling, sett fra to perspektiver: Hvor følsom naturen er for slitasje, og trivsel og funksjon for stisyklister.
Det er utarbeidet en egnethetsmodell som på et overordnet nivå kan bidra til å identifisere stier med særlig følsom vegetasjon og terreng. Modellen er basert på fritt tilgjengelige, landsdekkende kartlag, opplyser MD.
Stortinget vedtok ved behandling av friluftsmeldingen (Meld. St. 18 (2015–2016)) å åpne for mer sykling i nasjonalparker og landskapsvernområder.
Fakta om feltstudien
- Gjennomført sommeren 2019 på totalt fire stier på Østlandet og Vestlandet.
- Stiene ble godt brukt, med mellom 1 500 og 3 300 registrerte passeringer.
- Andelen som syklet var høy på de to sykkelstiene (i snitt 47 %) og lav på de to gåstiene (13 %).
- Slitasje, i form av bredde og dybde på stien og hvor stor sone som ble påvirket, ble registrert i flere omganger gjennom hele sommeren
