Illustrasjonsfoto: Høyre / Naturpress.
- Annonse -

De neste ukene sitter dommerne i Norges Høyesterett og vurderer hvorvidt politikerne brøt Grunnloven da Stortinget tillot oljeselskaper å lete etter olje i et helt nytt havområde langt, langt mot nord, mot grensen til Russland.

Hvis dommerne lander på «ja», kan dette ha «enorme konsekvenser for norsk oljevirksomhet», mener noen (regjeringen). Om de lander på «nei», kan det ha «enorme konsekvenser for planeten og våre barns fremtid», mener andre (miljøorganisasjonene).

Er nå det så sikkert? Dessuten: Hva skjer hvis Høyesterett lander på noe sånn midt i mellom?

Intens tautrekking

Klimasøksmålet ble behandlet av Høyesterett i plenum i november. Det skjer i snitt én gang annethvert år, og kan tolkes slik: Høyesterett mener det er et veldig viktig søksmål av stor prinsippiell betydning.

Det er en mulighet for at Høyesterett går for en av de to ytterlighetene i denne saken, og gir enten miljøorganisasjonene eller regjeringen full pott. Om det er særlig sannsynlig, er en annen sak.

Jørn Øyrehagen Sunde er professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo (UiO), og har fulgt høyesterettsbehandlingen. Han tror ikke at majoriteten blant høyesterettsdommerne vil gå til ytterpunktene. Årsaken er at Høyesterett er opptatt av at dommen skal ha så stort flertall som mulig, og helst være enstemmig.

- Annonse -

– Jeg tror det vil bli en intens tautrekking, for jeg tror det finnes dommere i begge endene av skalaen. Det leser jeg ut av dommernes spørsmål underveis i behandlingen, sier Sunde til Filter Nyheter.

Det gjør at det kan bli kompromiss og nødløsninger. Hvis det blir umulig å bli enige, så vil Høyesterett lage en dom med to fraksjoner med veldig spissete uttalelser, tror jusprofessoren.

Miljøorganisasjonene som saksøkte staten, Greenpeace og Natur og Ungdom, tapte saken i både tingretten og lagmannsretten. Begge rettsinstanser «sukret pillen» for saksøkerne ved å gi dem noen «delseiere» – tingretten bare litt, lagmannsretten ganske mye.

Sunde tror at det er et «kompromiss» av denne typen Høyesterett vil gå for: Et som ikke griper direkte inn i norsk oljevirksomhet, men som heller ikke gjør at klimabekymra innbyggere blir desillusjonert om demokratiets evne til å beskytte dem.

Mellomløsningene – og en joker

I søksmålet er det reist en rekke spørsmål hvor Høyesterett kan falle ned på den ene eller andre siden, og gå i ulike retninger for hvert punkt. Derfor er det et stort spenn i hvilke kompromissvarianter Høyesterett kan gå for. Her skisserer vi opp tre tenkelige utfall for å gjøre det så konkret som mulig:

  1. En retur til tingrettens konklusjoner: Utslippene er for små til at de teller
  2. En bekreftelse av lagmannsrettens dom: Utslippene rammer ikke nordmenn hardt nok
  3. En tredje løsning a la andre internasjonale dommer – Staten frifinnes, men får strenge krav

I alle tre tilfellene betyr det at de konkrete, saksøkte lisensene dømmes som gyldige (seier for regjeringen), men at Grunnlovens miljøparagraf, nummer 112, kan brukes til å saksøke staten for politiske vedtak som ødelegger livsgrunnlaget for innbyggerne og fremtidige generasjoner (seier for miljøorganisasjonene). 


Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!

- Annonse -
Vil du annonsere her?