Vedtakene fra rovviltnemndene ble opprettholdt av Klima- og miljødepartementet. Lisensfellingen av ulv utenfor ulvesonen starter 1. desember, og det kan skytes 27 ulver.
– I de aktuelle områdene for lisensfelling utenfor ulvesonen er det ikke kjent forekomst av ulvepar eller flokker som har etablert revir. Med unntak av én ulv, som har fast tilhold på Vestlandet, dreier lisensfellingen seg derfor i hovedsak om streifulver på vandring utenfor ulvesonen, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) (bildet).
– Ikke til hinder for å nå bestandsmålet
Bondelaget nesten fornøyd
Styremedlem og rovviltansvarlig i Norges Bondelag, Erling Aas-Eng, sier i en pressemelding at han i stor grad er tilfreds med vedtaket.
– Det er bra at rovviltnemndenes vedtak blir stående, dette svarer ut Stortingets rovviltforlik, sier Aas-Eng. Han håper vedtaket kan være med på å gi beitebrukere trygghet for at de kan unngå ulveangrep kommende beitesesong.
Norges Bondelag mener at Deisjøreviret også burde blitt omfattet av lisensjakta. Begrunnelsen som gis er at ulvene i Deisjøreviret har holdt til i deler av Stor-Elvdal og Rendalen i Østerdalen siden vinteren 2017/18, et område delvis utenfor, delvis innenfor ulvesonen. Elgåulven, som regnes som genetisk viktig, og som nå er en del av Deisjøreviret, bør flyttes, mener Bondelaget.
– Når Deisjøreviret på begge sider av ulvesonen får være i fred, er det i praksis en utvidelse av ulvesona. Det gjør det uforutsigbart og vanskelig å ha dyr på beite i randsona rundt ulvesonen, sier Erling Aas-Eng.
LES OGSÅ:
WWF mener Norge ikke oppfyller internasjonale forpliktelser
WWF Verdens naturfond mener at vedtaket i rovviltnemndene utgjør et brudd på både Grunnloven, Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Organisasjonen pekte i klagen sin til KLD på at to tredjedeler av den norske ulvestammen kan bli skutt dersom de 27 ulvene felles, sammen med de 32 som er satt opp innenfor ulvesonen.
– Ingen av ulvene som er vedtatt felt medfører noen fare for skade på beitedyr. Hvis ikke ulvene innenfor ulvesonen, som utgjør kun fem prosent av Norges areal, skal få lov til å eksistere, hva står da igjen av Norges ansvar for å beskytte en kritisk truet art? uttalte generalsekretær Karoline Andaur før KLD hadde behandlet saken.
– Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og den norske regjeringen kan ikke legge opp til en ulveforvaltning som tvinger bestanden ned til permanent kritisk truet nivå. Vi kan ikke forvente at andre land skal ta vare på sine rovdyrarter, mens Norge selv ikke oppfyller sine internasjonale forpliktelser, sa Andaur.
