Kari Anne Solfjeld Eid i Oslo har vært lastesykkelentusiast i mange år. Nå drar hun entusiasmen inn i et helt nytt prosjekt – som har fått en flying start.
– Vi jobber etter bilerstattertankegangen. Vi har lyst til å tilby folk noe som kan erstatte 80 prosent av bilbehovet deres. Og tenk på at sykkel svarer opp 11 av de 17 bærekraftsmålene til FN, sier Kari Anne til Naturpress, når vi møter henne en klar og kjølig novemberdag i Oslos gater.
Grunnleggeren av Whee! – et i Norge helt nytt konsept innen mobilitetstjenester – forteller

hvordan erfaringer på hjemmebane utløste den spede starten på reisen som sykkelgründer. Da handlet det først om bil, og det å velge bort privatbil. Hun og mannen Frode Lia har tilsammen fem barn, hvorav fire fortsatt bor hjemme. De er en aktiv familie med slekta på landet, og mange interesser.
– Det var mange ting som tilsa at vi normalt sett skulle hatt bil. Jeg sa – kan vi ikke bare
prøve bilkollektiv et halvt år, sier Kari Anne. – Vi prøvde det, og det var selvfølgelig litt plunder med inn og ut med barneseter, men ikke mer enn hva som følger med å eie en bil, og var mye rimeligere.
Lastesykler vesentlige i bildelingshusholdninger
To jobbrelaterte erfaringer i 2019 rundt nærtransport i by, ble nye vendepunkter. Kari Anne, som også driver designbyrået Hoi! Oslo, begynte å jobbe i et prosjekt for Ruter. Der var oppgaven å lage en tjeneste med kombinert mobilitet, der kollektivtransport, bysykkel, taxi og bildeling inngikk. I prosjektet fant man blant annet ut at de som er mellom 18 til 35 år, og ikke har barn, ikke har noe særlig behov for bil i Oslo. Det er først når man får barn at bilbehovet melder seg.
– På Transportøkonomisk Institutt ble jeg så presentert for forskningsprosjektet Tempest, der man forsker på bildeling. Der beit jeg meg merke i at ganske mange oppga nettopp elsykler og lastesykler som en nøkkel til at bildeling fungerer når man trenger å frakte mer enn seg selv.
– Det stemte veldig godt med min egen opplevelse, sier Kari Anne.
Et annet grunnleggende faktum som Kari Anne og Whee! har lent seg til, og som taler for sykkelbruk i byen, er at flesteparten av bilturene er på under fem kilometer og mange er på under tre kilometer. Da går det fint å sykle.
Spiren til Whee! var uansett sådd.
Siden har hun og de andre i prosjektet ikke sett seg tilbake. Whee! begynte å ta form på idéstadiet, og ganske snart etter tok det praktiske arbeidet til. Nå skriver vi november 2020, virksomheten er i gang og de første syklene er ute til prøvebruk.
Kan kjøpe ut sykkelen etter 36 måneder
Hva er så Whee!?
Som abonnent på tjenestene til Whee! får brukeren leie en elektrisk lastesykkel, i en ordning som Solfjeld Eid karakteriserer som en hybrid mellom leie og leasing. Kunden og bedriften inngår en avtale som inkluderer sykkel, forsikring, registrering i sykkelregister, 2 årlige servicer og dekkskift, sommer- og vinterdekk og vedlikeholdsutstyr. Leieperioden er på 36 måneder, og deretter kan leietaker velge mellom å kjøpe ut sykkelen til markedspris, eller levere den tilbake til Whee!.

Tanken var opprinnelig at leverandør Evo skulle skjøtte servicedelen i begynnelsen. Men målet for virksomheten har hele tiden vært å tilby en helhetlig opplevelse, forteller Kari Anne. Så når ekskollegaen hennes, Heidi, introduserte kjæresten Tim, sykkelmekaniker på jobbjakt, etablerte de sammen et sykkelverksted og vaskeri. Det er nemlig ikke alle som har anledning til å spyle av og tørke sykkelen hjemme. Og renhold er kritisk for funksjonalitet og sykkelglede. Navnet på verkstedet? Whee Fix!
Lastesykler er ikke skånet for problemet med tyveri. I Whee! har man valgt å pålegge brukerne å låse fast sykkelen, rammelåsen, samt ta ut batteriet. I alle fall hvis man skal være mer enn bare 10 minutter inne i en butikk.
– Det er ikke for å være kjipe eller at vi skal være strengere enn forsikringsselskapene, men fordi når låsen knekkes følger det med en skade på innfestinga som er kostbar å reparere. Hvis vi har litt strengere regler enn det forsikringsselskapene har kan det hende vi slipper hærverk og tyveri og kan holde prisene nede, forklarer Solfjeld Eid.

Sykkelen skal være enkel å kontrollere
Før sykkelmodell ble valgt ble noen kriterier lagt til grunn. Sykkelen skulle være for minst to personer, og passasjeren(e) skal kunne være opptil en voksen dame, eller to barn. Man må kunne ta med handleposer, og gjerne et lite juletre om så skulle være. Videre var lavt tyngdepunkt viktig, og dekkene skulle være brede. Mange lastesykkelmodeller på markedet i dag er store og/eller lange, men modellen som Whee! har valgt er kompakt og ikke spesielt lang.
– En liten dame, kanskje på 150 høyde, og med to unger, skal klare å holde kontroll på sykkelen. De som har prøvesyklet sier at «jeg føler at jeg sykler sykkelen, og ikke at den sykler meg», forklarer Kari Anne Solfjeld Eid.
En modell fra tyske Kettler, forhandlet av Evo, ble valgt. Med i utvelgelsesprosessen var Anders Hansen, som blant annet har vært designsjef for bysykkel i Oslo, Bergen og Trondheim. En norskprodusert del ble det rom for også – sykkelveskene som det nå blir laget en prototyp av, produseres i Gausdal av GSI.
En satsing som Whee! krever kapital. To investorer er med på laget for å bygge ut tjenestene, men forøvrig er det lån på en bolig som har løst innkjøp av de første syklene.
Markedsføring: 44 kroner på Facebook
– Vi har 30 sykler til piloten som rulles ut fra nå. Og ytterligere 20 i bakhånd til en pilot rettet mot bedrifter eller det offentlige. Det er stor etterspørsel etter denne typen sykler, og vi jobber oss gjennom ventelista til det er tomt for sykler, sier Solfjeld Eid om den foreløpige statusen.
Markedsføringen av lastesyklene skulle vise seg å bli en enkel operasjon. Venner og kjente delte på sosiale medier, og det ble fort klart at interessen var stor.
– Vi brukte 44 kroner på Facebook første dagen, da måtte vi stoppe. Vi fikk dobbelt så mange interessenter som det vi hadde sykler å tilby. Vi er skikkelig glade for responsen, sier Kari Anne, og legger til at målet er å ekspandere til andre steder i landet.
Kundene til nå er folk med små eller mellomstore barn. Noen har ikke bil, eller heller ikke billappen. I byen vil mange slippe å eie bil, om mulig, er slutningen som trekkes i Whee!.
– Autonome biler – i beste fall en distraksjon
Kari Anne Solfjeld Eid forteller at hun har vært sykkelaktivist i mange år. Hun har klare synspunkter på hva bærekraftig mobilitet i en by bør bygge på. Privatbilismen i byene vil hun helst si farvel til.
– Det er skalering etter sykkel som gir best livskvalitet. Hvis man hadde klart å tenke arkitektur og byutvikling designet rundt gange og sykkel som primær transportform, og da gjerne elektrisk og i mange formater, så tror jeg du får en mye mer kompakt og ålreit by som er trygg for barn, har mindre støy og mindre luftforurensing.
«Bilbransjen har i 70 år primet folk til å føle at bilen representerer dem»
Autonome biler har hun heller ikke tro på.
– Det bekymrer meg at det kastes så mye penger på noe hvor alle prediksjoner som er gjort er overdrevet og pushet fram av bilbransjen. I beste fall er det en distraksjon fra ting som faktisk finnes og kan skalere raskt, uten å ofre mål om bokvalitet, 15-minuttersby og aktiv transport underveis, mener hun.
– Dette er bilbransjen som klamrer seg fast, og biltrafikk som hovedform er ineffektivt, plasskrevende og lite bærekraftig, selv med elmotor og uten fører. Det må et paradigmeskifte til, der vi prioriterer myke trafikanter.
– Bilbransjen vil ikke kvitte seg med gullkalven
Hun påpeker at MaaS-tjenestene – mobilitet som tjeneste – ofte kommer fra bilindustrien.
– Du kan si hva du vil, men Bertel O. Steen har ikke lyst til at folk hovedsakelig skal velge sykkelen. Så de designer sine egne bildelingsystemer – de vil ikke spille sin egen gullkalv utover sidelinjen. Og bilbransjen har i 70 år primet folk til å føle at bilen representerer dem.
Kari Anne Solfjeld Eids visjon for Whee! er denne:
– Målet vårt er å bli en mobilitetstjeneste der du sykler når du kan, og så bruker du andre ting når du må. I et drømmescenario funker det for 80 % av de som bor i byen. Og da snakker jeg ikke om håndverkere eller de som er avhengige av bilen, men om de som kan!
– Hvorfor navnet Whee!?
– Fordi det er det ungene roper når de sitter på – Whee … !