Natur på nesten fire ganger Norges størrelse (inkludert Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen) ble tapt til landbruk eller urbanisering mellom 1992 og 2015.
De 1.480.000 kvadratkilometerne det er snakk om er ikke hvilke arealer som helst, men noen av verdens mest artsrike områder, eller det som kalles «hotspots» for biodiversitet.
Det er Gemini, nettstedet som presenterer forskningsnytt fra SINTEF og NTNU, som skriver dette.
Landrydding for soyaforproduksjon – som du til slutt ser et resultat av på tallerkenen din, hvis du spiser kjøtt – og ekspansjon av byområder, er to viktige årsaker til naturfjerningen som det pekes på.
Skulle beskytte – men det gikk ikke slik
Det finnes i alt 34 områder rundt omkring i verden med spesielt store konsentrasjoner av arter som kun finnes der. Meningen med opprettelsen av hotspots var at det skulle bli lettere for forvaltningen å sørge for mest mulig beskyttelse, men slik skulle det ikke gå.
Ved hjelp av analyser av høyoppløsningsbilder tatt av satellitter fra European Space Agency (ESA) har forskere ved NTNU har nemlig funnet ut at selv disse høyprofilerte, ekstremt viktige områdene må vike for landbruk og byer som sprer seg. Dette er første gang man ser på hotspots over hele verden, og med et tidsperspektiv som omfatter nesten et kvart århundre, skriver Gemini. Funnene er publisert i Frontiers in Ecology and the Environment.
Mest i tropiske områder
Francesco Cherubini, professor ved NTNU, og direktør for Program for industriell økologi, sier:
– Vi fant massive tap av skog selv i områder som skulle være beskyttet.
Skog sto for størsteparten av dette tapet, nær 40 prosent eller 540.000 kvadratkilometer. Landbruket har tatt over 380.000 kvadratkilometer som tidligere var skog.
Områdene som mistet mest vegetasjon i perioden var i tropiske områder som Indo-Burma, deler av Mellom-Amerika og Sundaland, som tilsvarer Malayahalvøya, Borneo, Java og Sumatra med flere øyer i nærheten.
Les hele saken, med flere årsakssammenhenger, på Gemini.
