Foto: Kjartan Trana.
Annonse

(DEBATTINNLEGG) I innlegget «Vi vil vite mer om fuglekollisjoner», datert 9. februar, responderer Ivar Myklebust, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet, på mitt åpne brev til miljødirektør Ellen Hambro, publisert 8. februar i Naturpress.

Ellen Hambro skriver i Miljødirektoratets strategi for 2020-2025 at FNs bærekraftsmål skal være «den høye himmelen» for alt de gjør. Når en representant for Miljødirektoratet offentlig gir uttrykk for at det er «en helt grei løsning» å kaste en fredet fugl i søpla, skapes det store kontraster, både innholdsmessig og språklig. Den stolte havørnen, som egentlig burde eie «den høye himmelen», blir kvestet i vindturbinen og dumper rett i bakken, hvor den blir liggende med store lidelser til den, hvis tilfeldighetene tillater det, blir funnet og dumpet i søpla. Den poetiske frasen kolliderer med virkeligheten, i et hardt dump. 

Miljødirektoratet vet at «havørn er sårbar for kollisjoner med rotorblader på vindturbiner» og at arealinngrep er den største trusselen mot naturmangfoldet her til lands. Miljødirektoratet har «det sentrale ansvaret for forvaltning av norsk natur» og har som overordnet mål «å hindre tap av naturmangfold». Både kunnskapen og ansvaret er altså gitt. Hvordan kan det da ha seg at havørner, og andre arter, må lide og dø i vindkraftanlegg på norsk territorium? 

Annonse

Myklebusts svar på dette er svært klargjørende: «Det er NVE [Norges vassdrags- og energidirektorat] som er konsesjonsmyndighet for vindkraft og miljømyndighet i vindkraftsaker.» NVE, som er underlagt Olje- og energidepartementet, kan velge å sette vilkår til et vindkraftanlegg for å hindre skader på miljøet, men kan også unnlate å gjøre det. «Vår rolle i vindkraftsaker er å veilede, gi råd og å skaffe og formidle miljøkunnskap», påpeker Myklebust. Miljødirektoratet har altså en svært begrenset rolle. Det er NVE, og ikke FNs bærekraftsmål, som er «den høye himmelen» over Miljødirektoratets arbeid. Hvor høy er himmelen under NVE? 

Ettersom Miljødirektoratet dessverre er vingeklippet i vindkraftsaken, vil jeg stille følgende spørsmål til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn:

  • Hvordan kan Miljødirektoratet ha «det sentrale ansvaret for forvaltning av norsk natur» når direktoratet ikke har miljømyndighet i vindkraftsaker?
  • Mener statsråd Rotevatn at miljømyndigheten i vindkraftsaker bør overføres fra NVE til Miljødirektoratet?
  • Kan henvisninger til manglende rødlistestatus brukes for å bagatellisere de lidelsene som vindindustrien påfører ville fugler og dyr?