Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget kalte mandag Olje- og energidepartementet (OED) inn på teppet etter avsløringene som kom i forbindelse med Høyesteretts behandling av det såkalte klimasøksmålet i høst. Søksmålet handlet om at havområdet Barentshavet sørøst, som ligger helt opp mot russegrensa i nord, ble åpnet for oljeleting i 2013.
NRK publiserte da e-poster og interne notater som viste at departementet blandet seg inn i og beint fram redigerte i Oljedirektoratets (OD) rapporter som departementet hadde bestilt til seg selv i forbindelse med åpningen. Det kom også frem at departementet eksplisitt instruerte direktoratet om å fjerne oppdaterte økonomiske analyser for havområdet i ODs egen ressursrapport samme år. Slike ressursrapporter er noe av det viktigste Oljedirektoratet driver med.
Resultatet var at Stortinget før åpningsvedtaket aldri ble forelagt analyser som fantes i byråkratiet, og som fortalte om en betydelig risiko for at området kunne bli et tapsprosjekt. Sju år senere viser tall Filter Nyheter har gravd frem at området hittil har kostet staten omtrent like mye som i direktoratets «verstefall»-scenario. Få oljeselskap tror nå at oljeprisen noen gang vil passere nivået som ble forutsatt for lønnsomhet.
Oljetoppene inn på teppet
Listen over deltakere i oppvaskmøtet hos kontrollkomiteen var lang: Både daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) og nåværende minister Tina Bru (H) ble kalt inn. Hun stilte med toppsjefen i departementet, Lars Erik Aamot, samt avdelingsdirektør Gaute Erichsen, som var sentral i arbeidet med åpningen av det omstridte havområdet. I tillegg ble både daværende og nåværende toppsjef i Oljedirektoratet innkalt, henholdsvis Bente Nyland og Ingrid Sølvberg.
Fem andre oljebyråkrater, som var sentrale i arbeidet den gang, nektet å stille til kontrollkomiteens høring. Dette er svært uvanlig.
Dette er avsløringene som er utgangspunktet for høringen:
- Den økonomiske beregningen i ODs ressursrapport var basert på en storstilt datainnsamling ved hjelp av seismikk-undersøkelser i Barentshavet sørøst, som OD hadde jobbet med siden 2011. Departementet var fullt klar over at kunnskapsinnhentingen pågikk, men regjeringen valgte å ikke vente på resultatet av denne før de startet prosessen med å åpne havområdet.
- Departementet fikk hjelp av direktoratet til å lage en konsekvensutredning og iverksatte en stortingsbehandling om åpning av Barentshavet sørøst uten denne kunnskapen. Stortinget og offentligheten fikk kun lønnsomhetsanslag basert på to ressurs-scenarier med lite data – et beslutningsgrunnlag daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) i dag nærmest omtaler som verdiløst – han mener departementet like gjerne kunne latt være å legge frem lønnsomhetsberegninger.
- Regnestykket Stortinget fikk var ikke nåverdiberegnet – og det ble heller ikke opplyst om at det ikke var det. Departementet hadde imidlertid bedt om også å få nåverdiberegninger fra direktoratet (nåverdi brukes til å si hva en fremtidig inntekt er verdt i dag). Disse viste at prosjektet kunne gå i minus. Departementet hadde gitt beskjed til direktoratet om at alle tall offentligheten fikk servert måtte indikere at området burde åpnes – hvis ikke burde de fjernes.
- Resultatet fra Oljedirektoratets store kartleggingsprosjekt ble klart før Stortinget var ferdig med å behandle åpningen av Barentshavet sørøst. Analysene viste en 25 prosent sjanse for at området kunne bli et tapsprosjekt. Disse tallene ville direktoratet omtale i sin årlige ressursrapport, som skulle publiseres én uke før Stortingets endelige åpningsvedtak. Departementet ba OD fjerne opplysningene fra ressursrapporten for at stortingspolitikerne ikke skulle bli «forvirret».
«Tension» i arbeidet
På spørsmål fra kontrollkomiteen om epostutvekslingene og kommentarene mellom departementet og direktoratet, brukte Olje- og energidepartementets toppsjef Lars Erik Aamot tilnærmet all svartiden som komiteen hadde tilgjengelig på å detaljforklare prosessen i åpningen, slik at det ble veldig lite tid til å svare på komitémedlemmenes faktiske spørsmål.
Arbeiderpartiets Eva Kristin Hansen var tydelig irritert etter oljebyråkratenes «konsekvensutredning for dummies»-svar.
– Jeg opplever denne høringen som at Stortinget blir snakket ned, og at vi ikke vet hva vi holder på med. Vi vet mer enn mange aner. Jeg håper embetsverket forstår Stortingets behov for informasjon, sa hun.
Aamot understreket at det «alle» var opptatt av da åpningsspørsmålet var på høring, var hvilke ringvirkninger det kunne ha for lokalt og regionalt næringsliv, og risikoen for et akutt oljeutslipp – ikke lønnsomhet. Han mente at departementet hadde presentert lønnsomhetstallene på en annen måte «hvis bare noen hadde spurt».
For å kunne svare på alle potensielle spørsmål knyttet til åpningsprosessen opprettet departementet en gruppe hvor det knyttet til seg personer med ulik kompetanse, deriblant fagpersoner fra direktoratet. Dette var en ny måte å jobbe på for departementet og direktoratet.
NRK har publisert interne eposter fra Oljedirektoratet som viste at de ansatte var tydelig frustrerte over at departementets ledere blandet seg inn i ODs rapporter underveis i konsekvensutredningsarbeidet. En av rådgiverne skrev til en kollega at hun kjente en «begynnende kvalme».
Aamot vedgikk overfor komiteen at det ble «tension» og «tildels heftig diskusjon» i gruppen, og at departementet til slutt så seg nødt til «å skjære gjennom» for å bli ferdig med konsekvensutredningen.
«Husker ikke»
NRK har omtalt hvordan departementets avdelingsdirektør Gaute Erichsen grep inn i et videomøte mellom departementet og direktoratet, som handlet om Oljedirektoratets ressursrapport. Han ga det ODs ansatte oppfattet som en instruksjon fra departementet til direktoratet om å ta ut de oppdaterte lønnsomhetsberegningene fordi han ikke ønsket at Stortinget skulle få ny informasjon så tett opp mot åpningen. Erichsen var med i møtet fordi han hadde jobbet mye med åpningen av havområdet. Beregningene viste som nevnt en 25 prosents sjanse for at Barentshavet sørøst ville gå i tap.
– Jeg husker ikke hva som ble sagt i videomøtet tilbake i 2012, men jeg har en veldig klar erindring av at det ikke ble vist noen vesentlig ny informasjon. Det ble vist én ny figur, sa Erichsen til kontrollkomiteen.
Han var tydelig irritert. Også han brukte betydelig av svartiden sin på å forklare ting som hva ODs ressursrapport er for noe, og at dette ikke er det samme som en konsekvensutredning.
Svært uvanlig fremgangsmåte
På spørsmål fra Freddy Øvstegård (SV) om det er departementets rolle å si til direktoratet at de skal «passe på at Barentshavet sørøst ikke snakkes ned», som var blant departementets kommentarer til rapporten, svarte toppsjef Aamot at han ikke så kommentaren den gang, men først i ettertid.
– Du skal få geologer til å beskrive noe på en måte slik at folk forstår det, som er å beskrive hva du faktisk ikke vet, og hva det faktisk betyr for virkeligheten. Sånn leser jeg kommentaren, sa Aamot.
Kontrollkomiteen ville vite om denne type beskjeder er en vanlig dialog mellom Oljedepartementet og Oljedirektoratet.
– Nei, svarte tidligere oljedirektør i Oljedirektoratet, Bente Nyland.
Sittende direktør Ingrid Sølvberg sa at heller ikke hun har opplevd en slik type dialog i sin tid.
OD la bort tallene – Bru mener hun får det hun skal ha
Oljedirektoratets nye lønnsomhetsberegninger ble aldri offentliggjort, men forble internt i direktoratet i mange, mange år.
Venstres Terje Breivik minnet om at politikerne «som lekfolk» leser dokumentene og NRKs avsløringer som noe som «ser ut som en siling av informasjon».
På spørsmål på hvem som avgjør hvilken informasjon som skal tilflyte Stortinget, og hvor i systemet disse avgjørelsene tas, svarte olje- og energiminister Tina Bru at beregningene «aldri ble behandlet i ledelsesgruppen i departementet». Det ble først sendt til departementet i forbindelse med klimasøksmålet, fordi miljøorganisasjonene etterspurte det via rettssystemet.
– Jeg legger til grunn at alle spørsmål som krever politisk avklaring, kommer hit. Jeg opplever at jeg får tilgang på all den informasjonen som jeg mener jeg skal ha, sa Tina Bru til kontrollkomiteen.
Ola Borten Moe: – Jeg har fått juling
Ola Borten Moe gjentok overfor kontrollkomiteen det han har sagt i media tidligere, nemlig at han ikke visste om ODs alternative eller oppdaterte lønnsomhetsvurderinger.
Eksministeren og nåværende oljeinvestor Borten Moe brukte det aller meste av sine ti minutter til fri innledning på å snakke om hvor godt oljevirksomheten har tjent Norge, og måtte gjentatte ganger minnes på av kontrollkomiteens medlemmer at spørsmålet som skal belyses er hvorvidt regjeringen har overholdt sin opplysningsplikt overfor Stortinget.
– Jeg har mye på hjertet. Jeg har fått juling for dette i mange måneder, innvendte Borten Moe.
Borten Moe omtalte oljebyråkratene i departementet som «profesjonelle», «lojale» og «kompetente». Han fremholdt at det ikke er uvanlig at fagpersoner i forvaltningen er uenige i ulike prosesser, og brukte dette som argument for at intern saksbehandling ikke bør offentliggjøres, fordi «omfanget» vil bli så stort. Han sa at han selv har sittet i opphetete diskusjoner som minister som han «er veldig glad for at ikke er stenografisk referert og offentliggjort».
På det konkrete spørsmålet svarte Borten Moe at han mente, og fremdeles mener, at Stortinget har fått all relevant og fyllestgjørende informasjon. Eksministeren mener det ikke er politisk interessant hvorvidt Stortinget blir presentert regnestykker som er nåverdiberegnet eller ikke, men at han ser på dette som «en faglig diskusjon».
– Det må ikke skapes et bilde av at olje- og gassforvaltningen er «alene hjemme», sa Borten Moe, og trakk frem at en rekke andre fagmiljøer, deriblant i Finansdepartementet og Miljødirektoratet, følger med og står for «checks and balances», sa han.
Borten Moe ble også spurt om hva han synes om at departementet har gått inn og redigert i dokumenter departementet har bestilt av direktoratet, og hva det sier om kulturen i departementet.
– Her har man åpenbart hatt en opphisset diskusjon om et eller annet. Jeg har ingen grunn til å tro at det er en ukultur i Oljedirektoratet eller Oljedepartementet, svarte Borten Moe.
En av Oljedirektoratets tidligere ressursdirektører, Rolf Wiborg, er helt uenig i dette.
Varsler: – Fagmiljøet blir overstyrt, sensurert, filtrert
Wiborg ble sparket på dagen fra Oljedirektoratet i oktober 2013. Gjennom to år hadde han varslet både Stortingets kontrollkomité og Riksrevisjonen flere ganger om utviklingen i oljeforvaltningen. I tillegg til direktørjobben har Wiborg sittet på andre siden av bordet som viseadministrerende direktør i Phillips Petroleum Norge. Han omtales som «en markant skikkelse» i norsk oljeindustri siden han begynte i Statoil på midten av 70-tallet.
Wiborg var mandag krystallklar overfor kontrollkomiteen på at det var, og fortsatt er, en ukultur i oljeforvaltningen i Norge. Han synes sammenblandingen mellom direktorat og departement i epost-avsløringene er «påfallende». Han svarte «klart ja» på spørsmål om oljedepartementet aktivt styrte de faglige prosessene i direktoratet. Eksbyråkraten holdt ikke tilbake i beskrivelsen av arbeidsbetingelsene:
– Det er veldig vanskelig å jobbe i et fagdirektorat som blir overstyrt, sensurert, filtrert.
Wiborg gikk langt i å svare at informasjonsplikten til Stortinget er brutt.
– Jeg mener Stortinget bør få mye mer utfyllende informasjon, spesielt om de mulige om nedsidene, altså mulighet for tap, enn de gjør i dag, sa den tidligere oljetoppen.
Han svarte bekreftende på at det er flere i Oljedirektoratet som delte og fortsatt deler hans synspunkt på dette, men at de ikke vil gå ut offentlig.
– Kostnaden ved å være varsler, og si ifra om konfliktstoff, er veldig høy, og man blir ikke hørt. Det har den også vært i Oljedirektoratet. Tilbakemeldinger som går igjen er at «det var bra at du hadde råd til å gjøre det som du gjorde Rolf, men vi kan ikke».
Wiborg mener at dette er en medvirkende årsak til at samtlige av de fem ansatte rådgiverne og underdirektørene som ble invitert til kontroll- og konstitusjonskomiteens høring, takket nei. Det ble kjent under høringen at de ansatte hadde vært i kontakt med ledelsen i forbindelse med invitasjonen.
– Jeg vet at noen av de som ble invitert ble kontaktet av sin personalleder for å høre om de hadde noen spørsmål som ledelsen kunne hjelpe dem med i forbindelse med høringen, sa oljedirektoratets toppsjef Ingrid Sølvberg.
Kontrollkomiteen ville vite hvor informasjonen stopper opp.
– Noen ganger skjedde filtreringen godt ned i systemet, og sjefene var ikke klar over det. Andre ganger skjedde det høyt oppe. Skjedde det på politisk nivå, så var det veldig vanskelig å oppdage det, svarte Wiborg.
Han svarte også at hans inntrykk er at ukulturen med å tilbakeholde informasjon ikke har blitt bedre etter at han sluttet.
Den tidligere ressursdirektøren mener imidlertid at Stortingets beslutning ikke ville blitt noe annerledes om det hadde fått informasjonen som oljebyråkratiet satt på.
– Beslutningen om å anbefale åpning, sett fra et faglig geologisk og økonomisk synspunkt, den er blekk-klar, sa han til komiteen.
Har lært «viktigheten av å være åpen»
Tina Bru sin partikollega Svein Harberg (H) følte behov for å presisere at kontrollkomiteens oppgave blant annet er å sikre tilliten det norske demokratiske systemet.
– Det er et faktum at vi sitter en del politikere her, som har lang erfaring, men som likevel sliter med å forstå systemet. Det er ingen tvil om at mange av spørsmålene som kommer her, kommer fordi tilliten til systemet ikke er helt på topp, sa Harberg.
Olje- og energiminister Tina Bru mener det fortsatt er grunn til å ha tillit til systemet. Hun ble spurt om hvilke grep hun ville ta videre for å sikre denne tilliten.
– Den største læringen jeg tar med meg videre etter denne saken her, er viktigheten av å være åpen. Det er viktig for å sikre tillit og for å ha gode og åpne diskusjoner i offentligheten, sa Bru.
Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!
