Olje- og energidepartementet sendte i januar ut på høring forslag til konsekvensutredningsprogram for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.
OED mener mineralvirksomhet på havbunnen kan ha et stort fremtidig markeds- og verdiskapingspotensial, og vifter med det grønne flagget: Metalliske mineraler brukes blant annet til produksjon av batterier, mobiltelefoner, vindturbiner, solcellepaneler og el-biler, minner departementet om.
Det argumentet får ikke gehør fra sentrale norske miljøorganisasjoner, som i dag blankt avviser planer om mineralutvinning på havbunnen.
«Mineraler og metaller til det grønne skiftet bør hentes fra forbruksreduksjon og bedre gjenbruk på land, ikke fra havdypet hvor brutal gruvedrift kan gjøre uopprettelig skade på naturen», skriver de seks organisasjonene i en pressemelding som er knyttet opp til deres høringssvar.
– Vi kan ikke forverre naturkrisen verden står midt oppi, i håp om å bedre klimakrisen! Det er uansvarlig å legge opp til mineralutvinning på havbunnen, uten å ha nødvendig kunnskap om konsekvensene for dyrelivet, leveområdene som finnes der og alle næringene som er avhengig av et levende hav. Som høy beskytter for FNs tiår for havforskning kan ikke Erna Solberg og hennes regjering trosse advarslene og risikere skader på den unike naturen i våre hjemlige farvann, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond, en av de seks organisasjonene.
De fem andre er Framtiden i våre hender, Greenpeace, Natur og ungdom, Naturvernforbundet og Sabima.
Bru: – Mineralvirksomhet på havbunnen kan bli økonomisk lønnsomt
Regjeringen har uttalt at den vil legge til rette for verdiskaping og fremtidige, nye arbeidsplasser i havnæringene.
– Etterspørselen etter metaller er forventet å øke globalt i fremtiden, og Norge kan sitte på store forekomster av verdifulle mineraler. Det betyr at mineralvirksomhet på havbunnen kan bli økonomisk lønnsomt, sa olje- og energiminister Tina Bru i januar.
OED peker på at det finnes to typer havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel; sulfidforekomster og manganskorper. Prøver gjort av Oljedirektoratet viser høyt innhold av kobber, sink og kobolt, metaller som verden etterspør, ikke minst til bruk i solcellepaneler, elbiler og vindturbiner.
Mener regjeringen fører folk bak lyset
Miljøorganisasjonene viser til rapporten fra havforskerne i Erna Solbergs internasjonale havpanel. Der slås det fast at utvinning av havbunnsmineraler kan være i strid med en bærekraftig havøkonomi og at det også kan være i direkte konflikt med FNs bærekraftsmål.
I sitt høringssvar til olje- og energidepartementets forslag til konsekvensutredningsprogram krever de også at regjeringen jobber aktivt internasjonalt for å hindre at det settes i gang med mineralutvinning på havbunnen.
Miljøorganisasjonene sier rett ut at de mener regjeringen fører folk bak lyset når dette fremstilles som en uskyldig konsekvensutredning hvor informasjon skal samles fram til 2022.
«Vi vet nesten ingenting om dyphavet og det vil ta mange år før havforskerne vil kunne si noe om hvilken natur som finnes her, og hvordan denne naturen påvirker resten av livet i havet. Siden så mye om havet er ukjent er det umulig å kunne ha en god konsekvensutredning på dette stadiet. En mangelfull utredning til skarve 30 millioner kroner er overhodet ikke nok for å hente inn tilstrekkelig kunnskap. Vi er nødt til å forstå dyphavet og økosystemene før vi kan vurdere å sette i gang med en konsekvensutredning. Det vi ser nå, er ikke annet enn en reell åpningsprosess som vil få enorme negative konsekvenser for livet i havet», skriver organisasjonene i dag.
– Enorme arealer kan bli ødelagt
De fremholder at mineralene finnes på flere tusen meters dyp og ofte ligger som et tynt lag spredd utover på havbunnen. Siden laget kan være noen få centimeter høyt, betyr det at enorme områder kan bli ødelagt, dersom det blir en storstilt utvinning i disse sårbare områdene, understrekes det.
– Mineralutvinningen er i praksis en brutal og støyende gruvedrift dypt nede i havet. Store mengder stein knuses og det er risiko for utslipp av kjemikalier, tungmetaller og miljøgifter, samt partikler som forurenser havmiljøet. Disse utslippene kan også påvirke langt unna selve inngrepene, sier Frode Pleym i Greenpeace.
– Mineralutvinning risikerer også å frigjøre store mengder CO2 som er naturlig lagret på havbunnen. Dette har ikke en verden i klimakrise råd til å tillate. Vi risikerer også å ofre goder fra havet vi ikke vet at finnes ennå – for eksempel vitenskapelige funn som ingredienser til nye medisiner, sier Lea Justine Nesheim, nestleder i Natur og Ungdom.
Har Google og andre store selskaper med seg
Siden 1970 har 36 prosent av mengden liv i havet forsvunnet, blir det påpekt i pressemeldingen.
– Vi risikerer nå å gjøre uopprettelig skade på livet i havet. Vi vet mindre om dyphavet enn om månens overflate. Bare en liten del av havet er kartlagt. Gruvedrift på havbunnen kan rasere arter og naturtyper som har en viktig rolle både for havet og planeten, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
Store selskaper som BMW Group, Google, Samsung SDI og Volvo Group har sagt nei til bruk av havbunnsmineraler utvunnet med dagens kunnskap, minner de seks organisasjonene om. I denne uttalelsen forplikter de seg til å ikke ta i bruk mineraler fra havbunnen i sine produkter, og de ber om et internasjonalt moratorium.
Verdens behov for metaller for å produsere grønn energi må løses ved å få på plass en sirkulær økonomi der ombruksløsninger, resirkulering og teknologiske nyvinninger, som minsker behovet for bruken av nye materialer, inkludert nye metaller, blir styrende, mener de seks organisasjonene.
