Foto: Privat.
- Annonse -

Artikkelforfatter Jens Måge, 54 år, bor i Asker, fagrådgiver i Avfall Norge. Twitter: @jensmaage

– Jeg vil på “utallige oppfordringer” fortelle min mathistorie:

La meg begynne med å si at jeg skriver ikke dette for å vise meg fram som “miljøhelgen” eller for å moralisere.

Jeg er ikke perfekt. Jeg har begynnende “man boobs” og litt for stor mage. Koronaen har satt sitt preg på meg også. Mer om det senere.

Dette er altså min fortelling på veien fra å være et kjøttspisende menneske til å spise hovedsakelig plantebasert. Dette har skjedd i løpet av de siste 10-11 årene. Inspirasjonen har i stor grad kommet fra mine egne barn. Eller kanskje rettere sagt; de har tatt min inspirasjon mange hakk videre OG funnet ut hvordan og hvorfor gjøre det i praksis! Og den store doeren i familien er min kjære Elin. Hun er en racer i å finne og lage fantastiske plantebaserte retter fra alle verdensdeler.

Jeg føler ikke at jeg har savnet gå på restaurant under koronaen (utenom det sosiale selvsagt …). Vi har jo restaurant her hjemme! Tusen takk!

Det har altså tatt meg 54 år å venne meg av med kalvemelk og prosesserte produkter derav. Et produkt som fra Guds side var designet til å være babymat for kalver.

Argumentene for å kutte kjøtt og delvis fisk, er en kombinasjon av helse, klima, miljø og dyrevelferd. Man kan ha ulike vektlegginger av disse tingene. For meg er alle aspektene svært viktige. Plantebasert mat er sunt for meg selv, og gir meg et godt og kanskje langt liv. Og det er absolutt nødvendig for en jordklode som vi mennesker driver rovdrift på med vår levemåte. 

Artikkelforfatteren. Foto: Privat.

EU fastslo allerede i 2019 at verden er i en klimakrise. Selv USA og Kina har et uttalt mål om å bli klimanøytrale i henholdsvis 2050 og 2060. Natur og miljøkrisen er godt dokumentert. Hvis du er i tvil, lytt til David Attenborough (94) og hans observasjoner oppsummert gjennom mer enn 60 år i filmen og boka «Et liv på vår planet».

Her fasene mine:

Fase 1) 1966 – 2010 «Vanlig kjøtt- og fiskespiser»
Jeg er vokst opp med et “normalt” kosthold. Spise variert og sunt. Melk er sunt, men pass litt på fettet. Norsk kostholdsråd er sikkert verdens beste.

Rundt 2010 begynte jeg engasjere meg i miljøpolitikk. Og innser at det er viktig kutte ned på kjøttforbruk. Dermed blir jeg fleksitarianer. “Kjøttfri mandag” veldig viktig tiltak. Må jo ikke skremme folk.

Fase 2) 2010 – 2020 «Flexitarianer” – altså en som er vegetarianer når det passer, eller spiser kjøtt når det passer (joda, jeg kutter ned på kjøttforbruket, men vil ikke gi opp lammelåret, biffen, spekemat, fredagstacoen osv osv – og dessuten hvis alle kutter litt i forbruket som meg så er vi i mål’)

I denne perioden skjer det en god del rundt meg og oss som familie. Venner kutter ut kjøtt, kjærester kommer til med nye matvaner.  Og så, 10. april 2020, leser jeg dette oppslaget fra min gode venn Benjamin:

“The last few years, I am able to run twice as far as before I filled 50. I’d always thought this was because of more willpower,  but today, after seeing this mind-blowing documentary, I realize that it’s just because I cut out meat about three years ago. Nothing to do with willpower!”

Tuller han? Han overdriver hvertfall?! Det er ikke ofte Benjamin publiserer, og som den fagpersonen og forskeren han er, så legger jeg ekstra merke til oppslaget hans. 

Jeg ser dokumentaren og får nye erkjennelser om sammenhengen mellom kjøtt (og fisk) og helse.

Dokumentaren «The Game Changers” (Netflix, 2018) fokuserer altså på helseaspektet med plantebasert vs kjøtt (og fisk). Dokumentar-skaperen bruker toppidrettsutøvere som eksempel og knuser myten om at man “blir sterk av å spise kjøtt”.  

Et forsøk i filmen er da de gir en gruppe kjøttbasert burrito og annen plantebasert og tar blodprøve dagen etter for å undersøke hva som skjer med blodet. 

Resultater er tydelig «grums» i blodet hos de kjøttspisende. Konklusjonen er at kjøtt gir negativ effekt på helsen umiddelbart. Samme effekt gjelder for fisk. Forsøket er blitt kritisert for ikke å være vitenskapelig fundert. Og dokumentaren har også blitt kritisert for å være ensidig pro vegansk kosthold. Her er en kritisk artikkel som konkluderer:

“While a vegan diet may provide several health benefits, the film tends to overstate these claims while ignoring research on other eating patterns. Healthy diets, regardless of whether they include animal products, should emphasize whole, unprocessed foods alongside adequate amounts of protein and healthy fats while limiting added sugars. “The Game Changers” may be thought-provoking, but veganism is far from the only healthy diet.”

Poenget her med “prosessert” vs “ikke-prosessert” mat, er svært viktig.

Dette er min neste nye innsikt. 

Tore Sagen (NRK) sin podcast episode 10 “Hva bør vi spise? Når bør vi spise?” kommer 13. februar 2020. «Den tradisjonelle ernæringsvitenskapen har gitt oss kunnskap som er tuftet på et feilaktig grunnlag». Her hører man hva ernæringsbiolog og høyskolelektor ved Bjørknes Høyskole, Marit Kolby Zinöcker, mener med dette.

Veldig interessant og lærerikt om menneskets tarmsystem og hvorfor det betyr enormt mye å spise mat som kroppen må jobbe med å fordøye.

Dokumentaren “What the Health” (Netflix, 2017) belyser helseaspektene ved et plantebasert kosthold grundig. Mer om det senere.

Så jeg innrømmer at helseeffekten var argumentet som flyttet meg fra «fleksitarianer» til «vegetarianer» eller rette sagt «pesketarianer» siden jeg fortsatt spiste fisk.

Argumentet for å fortsette spise kjøtt ble for dårlige. Redde verden litt liksom…

Og få dårligere helse med på kjøpet? Dårlig deal synes jeg. Dermed annonserte jeg på Facebook “Vegetarianer? JEG? JA!”

Fase 3) «pesketarianer» (‘fisk er sunt vet du!’) april 2020 – april 2021 (ca)

Vi er vel alle flesket opp med “sannheten”: Hvis ikke du spiser fisk, så dør du!

Og ja. Omega-3, det “sunne fettet” (umettede fettsyrer) fra for eksempel fet fisk, er viktig for helsen.

Forskning viser at et tilstrekkelig inntak av disse fettsyrene kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Men hvor kommer det sunne fettet egentlig fra? Det kommer fra algene fisken spiser.

Og hvor mye av dette fettet er det i f.eks oppdrettslaks som noen omtaler som en “svømmende grønnsak”. Og hva er bærekraften i moderne, industrielt fiske og oppdrett?

Et kjapt Google-søk på “omega-3 kilder for veganere” viser at det er en rekke kilder til det sunne fettet. F.eks rapsolje, valnøtter, chiafrø, linfrø/linfrøolje og (i små mengder) i mange grønnsaker, frukt, soya og korn. Marine omega-3 fettsyrer finnes i alger, som fisken spiser. Så alternativt til å spise fisk og tran, kan vi f.eks spise alger direkte.

Så spørsmålet om bærekraft.

Jeg fikk sjokk da jeg nylig så Seaspiracy (Netflix, 2021), om miljøpåvirkningen av fiske, regissert av og med hovedrollen Ali Tabrizi. Filmen hadde premiere på Netflix globalt i mars 2021 og fikk øyeblikkelig oppmerksomhet i flere land.

Fra før er jeg godt kjent med miljøbelastningen fra oppdrett. Men at det sto så ille til i forvaltningen av verdens hav (“jordas lunger”) og at det enorme overfisket og metodene for dette påvirker miljøet og klimaet såpass negativt, var jeg ikke klar over. At det foregår en enormt “by-catch” hvor havets ville dyr hensynsløst blir fanget, drept og kastet, er veldig trist.

George Monbiot i The Guardian oppsummerer det slik: “Seaspiracy shows why we must treat fish not as seafood, but as wildlife”. Les hans artikkel med kritikk av kritikken (av filmen) her.

Om du vil – se dokumentaren selv på Netflix. Lysten på å spise industrielt fanget fisk avtok etter å ha sett denne.

Når dette er sagt så er det store variasjoner med hensyn til bærekraft, og på hvordan fisk fanges. Jeg kommer fortsatt til å spise sild og makrell, fanget i norske farvann hvor forvaltningen er god, og så vidt jeg vet fiskes det bærekraftig.

Fase 4) “vegetarianer” (mars 2021 – april 2021)

Dette er altså en kort periode. Jeg har kuttet kjøtt og fisk. Men av en eller annen snodig grunn så fortsetter jeg å drikke kumelk. Og ost … hallo – all den deilige osten! For ikke å snakke om alle de deilige melkebaserte produktene som fløte, rømme, creme fraiche, fløteis, yoghurt (som ifølge reklamen gjør at vi lever til vi er 130 år).

Min kjære mor minnet meg på viktigheten av å spise ost for kalken skyld. Og jeg hadde lest noe om at melkefett ikke var så farlig likevel. Så jeg sverget til helmelk, som jo er litt mindre prosessert enn lett og skummet.

Så ser jeg dokumentarene “What the Health” (Netflix, 2017) og Cowspiracy (Netflix, 2014). 

Begge er sterk kost og bruker sterke virkemidler.

De tar opp det tette båndet som legemiddelindustrien, kjøtt og meieriindustrien har med myndigheter og politikere, og til og med store helseorganisasjoner som kreftforeningen og foreningen for diabetes i USA.

Altså; legemiddelindustrien lever jo av ¨selge medisin til folk som er syke. Vi må i større grad stille spørsmålet “hvorfor er folk syke”, og “hva kan vi gjøre for å forebygge”. Det er absolutt ingen tvil om at svært mye av våre enorme helse- og sosialkostnader skyldes livsstil, og her er kosthold sammen med bevegelse og trening de viktigste faktorene.

Cowspiracy bør alle se! Den går gjennom de enorme miljøskadene som skyldes det industrielle kjøttbaserte landbruket. Et lite klipp fra filmen om helseeffekt av vegansk livsstil, forteller noe.

Kjøtt og melkeproduksjon er altså en industri som har blitt megastor og som beslaglegger enormt med areal, med enorme miljøkonsekvenser. Og når kinesere skal forbruke kjøtt og melkeprodukter som oss, så er naturens tålegrense for lengst brukt opp. Det dreier seg om hogging av regnskog, avrenning til sjøer og hav, direkte og indirekte metanutslipp, og mye mer. 

Noen analyser forteller at landbruket står for 50 % av alle klimautslipp globalt og er hovedårsak til avskoging og avrenning til innsjøer og hav, hvor det påvirker det marine miljøet negativt.

Arealbruken er ekstremt lite effektivt med hensyn til hvordan man forvalter vår dyrebare matjord, en knapp ressurs det stadig blir mindre av. Det er så mye som et 50 til 1 forhold, når man ser på hvor mye mat som kan produseres plantebasert sammenlignet med kjøtt på samme areal.

Allikevel er det lite fokus på dette. Miljøorganisasjoner har litt hyggelig dulting om «kjøttfri mandag», ellers er det fullt kjør med myndighetene som pusher kjøtt på oss gjennom industriens egen markedsføring (Matprat, og «opplysningskontoret» for ditt og datt).

Når dette er sagt, er jeg for dyrehold i norsk landbruk med tanke på landskapsvern, beiting, osv. Men da må virkemidlene dreies til dette formålet. Ikke «maks melke- og kjøttproduksjon» som i dag.

What the Health går grundig gjennom hvordan kjøtt og melk påvirker helsen vår negativt.  Det ser ut til å være vitenskapelig grunnlag for å kunne slå fast at det er en sammenheng mellom inntak av kumelk (uavhengig av fettnivå), og økt fare for brystkreft, slik legen i Cowspiracy antyder tilbake i 2014.

Jeg undersøkte litt selv og kom over en nylig publisert amerikansk studie hvor kostholdet til nesten 53 000 nordamerikanske kvinner ble evaluert og ble fulgt i nesten åtte år.

Amerikanske forskere fant at selv moderate mengder melkinntak kan øke kvinners risiko for brystkreft – opptil 80% avhengig av mengden konsumert. Gjeldende amerikanske kostholdsanbefalinger sier at man bør drikke tre kopper melk per dag.

«Funn fra denne studien tyder på at folk bør se på anbefalingen med forsiktighet» sier Gary E. Fraser, MBChB, Ph.D, Loma Linda University.

Fraser sa at de mulige årsakene til disse assosiasjonene mellom brystkreft og meierimelk kan være kjønnshormoninnholdet i melk, ettersom kyrne selvfølgelig er ammende. Fraser bemerket at resultatene hadde minimal variasjon når man sammenligner inntak av melk med ulikt fettinnhold.

Det er helt sikkert flere årsaker til brystkreft, og jeg har også lest at melkebakterier kan virke forebyggende på kreft i tarmen. Så dette er ikke svart hvitt. Men hva er egentlig logikken i å skulle innta kalvemelk for voksne mennesker? (annet enn at det smaker godt selvsagt)

Studien er publisert i International Journal of Epidemiology og omtalt på nettstedet Funksjonell Medisin.

Dermed var det vanskelig å begrunne for meg selv hvorfor jeg i alle dager skal fortsette drikke melk. Og osten, isen, osv? Jeg kommer til det snart.

Fase 5) «(nesten) veganer» – og hva blir det neste … (fra påsken 2021-)

Her kommer mine egne kjære barn for alvor inn i historien. De har vært en del av prosessen hele veien. Og de har vært pådrivere for at vi som familie skal bli mer plantebaserte.

De kuttet kumelk for ganske lenge siden. Håkon har tatt skrittet fullt ut og blitt veganer og funnet en hel masse gode produkter som erstatter dyrebaserte produkter.

Sjekk for eksempel flowfood.no. Masse gode produkter produsert i Norge basert på blant annet åkerbønner og erter. Etter min mening de beste planteburgerne jeg har smakt, kommer fra dem. 

En litt morsom historie fra sist sommer: Vi hadde grillet både disse og kjøttbaserte burgere og hadde rester i kjøleskapet. Jeg spiste disse til lunsj dagen etterpå, og trodde det var åkerbønne-burgerne jeg spiste. Etterpå fikk jeg høre at “jasså, du er ikke vegetarianer allikevel”? Jeg hadde spist de kjøttbaserte.

Faktisk er det slik at det oppstår en avhengighetsfølelse i kroppen etter den såkalt “umamismaken”. Og den er det mye av i kjøtt. 

Den gode nyheten er at man venner seg av med kjøttsuget. Kjøtt blir mindre viktig og smaker ikke så godt etterhvert. Dessuten er det så vanvittig mye spennende annen mat.

Jeg er så heldig å ha Elin som disker opp med den ene spennende retten etter den andre. Hun henter inspirasjon fra steder som Kolonial.no og en haug andre steder på nettet. (Les mer om umami her).

Og til fredagstacoen nå sist svingte Håkon opp med en slags “kjøttdeig” laget av linser og finhakket løk. Perfekt krydret med den gode taco-smaken. Mye man kan lage selv med gode lokale råvarer.

Eller hva med å lage din egen mandelmelk? Mange enkle oppskrifter finnes.

Den siste bastionen: Ost

Men jeg er så glad i ost, sier du. Ja, det er jeg også. Ihvertfall var. “What the Health” går gjennom hvordan vi blir avhengig av ost også.

Og jommen finnes det ikke gode veganske “osteprodukter” også (da Synnøve Finden lansert sin veganske ost i 2019, kunne Nationen melde om oppstandelse på sosiale medier).

Produktene er basert på kokos og potet, og smaker godt! Ta en titt i hyllene på Meny neste gang du er der. Der har de flere veganske produkter, også innen “iskrem”, yoghurt mm.

Hvor konsekvent skal man være?

Da jeg la ut en post om at jeg hadde kuttet både kjøtt og melk, fikk jeg spørsmålene: Hvordan går dette utover vårt sosiale liv, kan jeg servere kjøtt når dere er på besøk og hva med melk til kaffen?

Besøk: Jeg er høflig og vil spise det jeg får servert. Kanskje ikke så mye av kjøttet da, men da har vertskapet mer til dagen etter.

Kaffe: Det er mange gode plantebaserte produkter som fungerer utmerket i kaffe. Vi bruker Oatly barista, samme som Kaffebrenneriet. Den er havrebasert.

For øvrig mener jeg all mat skal spises opp når den først er produsert. Hindre matsvinn trumfer alt. 

Oppsummering og refleksjon:

Den kjente filosofen Søren Kierkegaard (1813-1847) skrev en gang:

“Men fremfor alt, tab ikke lysten til at gå. Hver dag går jeg meg til mitt daglige velbefindende og fra enhver sykdom. Jeg har gått meg til mine beste tanker, og kjenner ingen tanke så tung, at man ikke kan gå den av seg”.

Det er noe veldig riktig og tidløst med dette. Du har sikkert også hørt denne “Hvorfor sitte inne når alt håp er ute?”.

Fysisk bevegelse og trening er enormt viktig. Det gir bedre helse både fysisk og psykisk, og dermed  bedre livskvalitet.

Sunn helse handler om mye mer enn å kutte ut kjøtt og melk. Det er også viktig å kose seg. Men alt med måte.

Når jeg kikker meg i speilet så ser jeg at jeg har kost meg litt ekstra under koronaen. Når man er mye hjemme så unner man seg litt ekstra mat og drikke. Ikke er det så mye annet å bruke penger  på heller. Jeg skal innrømme at det har blitt litt ekstra både alkohol og annet godis i denne tiden. Salgstallene fra Vinmonopolet og dagligvarebransjen viser at jeg neppe er alene om dette.

Og ja, jeg drikker alt for mye kaffe også! 

Men jeg kommer ikke til å kutte verken kaffe eller vin. Det er jo plantebasert! Dessuten så skal jeg gå det av meg i sommer!


Denne teksten er – tilnærmet lik – først publisert i en post på Jens Måges Facebook-side.

- Annonse -