Kraftig nitrogenøkning i Ytre Oslofjord på 30 år. Femdobling på 150 år, og det er Norge selv som forurenser. Strakstiltak trengs, ifølge ny rapport som Miljødirektoratet omtaler.
– Flere områder av Oslofjorden tilføres altfor mye nitrogen. Det kommer hovedsakelig fra jordbruk og avløp i Norge, og ikke med kyststrømmen fra andre land, slik man tidligere har trodd, sier direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro.
Den nye rapporten kommer fra Niva og Havforskningsinstituttet, og er en oppfølging av regjeringens Oslofjordplan. Den viser at det er flere alvorlige eller akutte problemområder i Ytre Oslofjord hvor utslippene må reduseres. Det har vært en femdobling av nitrogentilførselen til Ytre Oslofjord siden førindustriell tid. Siden tidlig 90-tall har det vært en tydelig økning på henholdsvis 19 og 30 prosent fra jordbruk og avløp.
– Nitrogentilførselene bidrar til uønsket høy algevekst i fjorden, og inngår i en uheldig forurensningsmiks sammen med fosfor, jordpartikler og organisk materiale. Mot de sistnevnte forurensningene har vi allerede satt i verk endel tiltak, men mer må til, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Ifølge MD viser målinger og beregninger at den forurensingen av fjorden som stammer fra nitrogen kommer fra aktiviteter i Norge, via vassdrag og som direkteutslipp til kysten. Kyststrømmen fra Danmark, Sverige og Tyskland tilfører mye mindre nitrogen enn man tidligere har trodd.
– Det er faktisk slik at kyststrømmen fra disse landene fortynner nitrogenet i Oslofjordvannet. Dette skyldes at de andre landene i større grad enn Norge renser vannet sitt for nitrogen, sier Ellen Hambro.
Hambro påpeker at det er for lite oksygen også i åpne områder som i Breiangen sør for Hurumlandet.
– Det er helt ny kunnskap, og et meget alvorlig faresignal. Det betyr at vi ikke bare har et problem i sidefjordene, men også regionalt i store deler av Ytre Oslofjord, sier Hambro.
«Menneskesentrert plan»
Da tiltaksplanen for Oslofjorden ble lagt fram i mars, sa regjeringen at Oslofjorden skal vere ren, rik og tilgjengelig for alle.
«I dag bor det rundt 1,6 millioner mennesker rundt Oslofjorden, det er trangt om plassen og arealene er kostbare. Samtidig blir området regnet som et av de mest artsrike i hele Norge. Oslofjorden betyr mye for mange, både dyr og mennesker», skrev KLD.
To fagfolk som er kritiske til planen for Oslofjorden, er Elin T. Sørensen, marin landskapsarkitekt, og Norith Eckbo, biolog, ansatt i Sabima. De har i en artikkel i siste nummer av avisen Ny Tid kritisert planen for å være menneskesentrert, der søkelyset er satt på friluftsopplevelser.
«Redningsplanen er full av velkjente argumenter om at fjorden skal bli ren for miljøgifter og plast. Næringssalter fra jordbruk og avløp skal ikke lenger få sive fritt ut i engene av ålegress [ … ] vi må aktivt gjenskape ødelagte eller tapte leveområder. Da er det synd at kapittelet om restaurering fremstår som uinspirert og utydelig».
Andre ord som Sørensen og Eckbo bruker er «utdatert» og «snakker ned rehabilitering».
– Det fjorden trenger aller mest nå, er at vi finner ut hvordan vi kan leve i samspill med alle dens innbyggere. Løsningen finnes i naturen, vi må bare bli bedre kjent med naboene våre, for de vet selv hva de trenger, skriver Sørensen og Eckbo.
Overgjødsling
Både den nylig fremlagte Oslofjordplanen, og to regionale vannforvaltningsplaner som nå revideres, inneholder en samlet virkemiddelpakke for å redusere forurensningene til Ytre Oslofjord fra avløp, jordbruk og industri.
Ett av flere tiltak som skal utredes i jordbruket er om det skal settes et tak på spredning av nitrogen fra husdyrgjødsel på vestsiden av Oslofjorden, slik det allerede er gjort i noen områder på østsiden. Statsforvalteren skal også utarbeide regionale forskrifter som bidrar til å redusere tilførsler av jordpartikler, nitrogen og fosfor fra åkerarealer til Oslofjorden, melder KLD.
– Rapporten som nå er kommet viser hvor viktig det er med tiltak mot overgjødsling. Den vil være et viktig verktøy for ulike sektormyndigheter, som sammen jobber for å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden, sier Hambro.
– For utslipp til Oslofjorden er det særlig viktig å vurdere muligheter for raskere gjennomføring av disse tiltakene og behov for utvidete rensekrav, som krav til nitrogenrensing, av hensyn til overgjødslingssituasjonen i fjorden, sier Hambro, som viser til at det i Indre Oslofjord renses for både fosfor og nitrogen, mens det i Ytre Oslofjord kun renses for fosfor.
