Kostnadene knyttet til produksjon, bruk og kast av plast er mye høyere for samfunnet vårt enn man tidligere har vært klar over, ifølge WWF.
Organisasjonen har i dag lagt fram en ny rapport som viser at de totale kostnadene av plast er skyhøye, og bærer med seg enorme konsekvenser.
Konsekvensene rammer ikke bare naturen vår, men også folkehelsa og verdensøkonomien, ifølge rapporten.
Og det haster med å løse problemene: I rapporten, som er produsert av Dalberg for WWF International, avdekkes det at hvis vi ikke gjør noe med plastbruken umiddelbart, kommer samfunnskostnadene til å dobles innen 2040.
I rapporten dokumenteres det at plasten som ble produsert i 2019 alene har en anslått kostnad på 3,7 tusen milliarder dollar når man regner med kostnadene for hele verdikjeden. Kostnader skriver seg fra klimagassutslipp, avfallshåndtering, utslipp til naturen og helseproblemer som følge av plastforurensing.
– Kjempebillig for produsenter
– Denne rapporten burde sette skapet på plass. Plast kan virke som en rimelig innsatsfaktor, men denne rapporten viser det motsatte: Det er i dag kjempebillig for produsenter å lage ny plast av fossile råmaterialer, men det produsentene sparer inn betaler vi som konsumenter og samfunn en skyhøy pris for i form av klimagassutslipp, helserisiko og avfall på avveie. Våre estimater tilsier at prisen på plast er ti ganger høyere enn dagens innkjøpspris. Dette må justeres med en avgift, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.
8 millioner tonn plast i havet hvert år – kan bli tredoblet
Rapporten advarer verdenssamfunnet om at dersom vi ikke tar innover oss de faktiske kostnadene knyttet til plast, og implementer effektive virkemidler og tiltak rettet mot dette, kommer vi ikke til å løse plastproblemet. WWF viser til en prognose om at plastproduksjonen vil dobles innen 2040. I så fall kan kostnadene av ny plast i 2040 komme opp i 7,1 tusen milliarder dollar.
I dag havner over åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år, ifølge WWF. Rapporten anslår at dette kommer til å tredobles til 29 millioner tonn årlig innen 2040, hvis vi ikke gjør noe med problemet umiddelbart.
Utfordrer politikerne
I rapporten kommer det videre fram at gjennom hele livssyklusen er plast ansvarlig for 1,8 milliarder tonn klimagassutslipp i året, noe som er mer enn de årlige utslippene fra luftfart og skipsfart til sammen.
WWF viser til utregninger gjort av FNs klimapanel for hva CO2-utslipp må koste hvis vi skal nå klimamålene: Da vil klimagassutslippene fra plastens verdikjede i 2019 ha en prislapp på 171 milliarder dollar.
– Verden står overfor en klima- og naturkrise. Plastens verdikjede henger sammen med begge kriser. Vi snakker ikke alltid om klimasiden av plastproblemet, men det er av stor betydning og utgjør mer enn de årlige utslippene luftfart og skipsfart til sammen. Plastens verdikjede kan alene bidra til å akselerere klimaendringene. Dette faktumet må norske politikere ta høyde for i sin plastpolitikk, sier Karoline Andaur, generalsekretær WWF Verdens naturfond.
Samarbeid
Internasjonalt samarbeid må til for å skape endringer, mener organisasjonen.
– Plastforsøpling og forurensning kjenner ingen landegrenser. Det er et internasjonalt problem som krever internasjonalt samarbeid og felles innsats. WWF har i lang tid jobbet hardt for en global plastavtale som forplikter landene til å stanse utslippene sine. For at en slik avtale skal være effektiv må den være både rettslig bindende og ambisiøs nok. Norge har en viktig rolle i arbeidet, og WWF forventer at Norge også tar en tydelig rolle i kommende forhandlinger, sier Karoline Andaur.
Når du først er her: Naturpress har ingen millionærer i ryggen, og vi er helt avhengig av støtte fra våre lesere. Å bli abonnent koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Pengene går direkte til mer og bedre miljøjournalistikk. DU får tilgang til alt innhold (+sakene).
