KRONIKK | Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Søndag velger brasilianere presidenten for de kommende fire årene. Det står mellom sittende president Lula da Silva og Flávio Bolsonaro, sønnen til Lulas forgjenger, Jair Bolsonaro. Hva vinneren foretar seg har konsekvenser for oss alle.
Vippepunktet
Amazonas-regnskogen strekker seg over åtte land og Fransk Guayana. Ifølge World Wildlife Fund (WWF) huser den 10% av verdens kjente arter. Det bor 47 millioner mennesker, inkludert to millioner urfolk i denne skogen. Den er estimert å lagre mellom 150 og 200 milliarder tonn karbon. Snakk om effektiv karbonfangst og lagring.
Når trærne hugges eller påtennes, så slippes karbon ut i atmosfæren og akselerer den globale oppvarmingen. Det er estimert at 17% av regnskogen allerede er hugget ned – det tilsvarer et område på størrelse med Frankrike. Den brasilianske forskeren Carlos Nobre har advart om at Amazonas nærmer seg et irreversibelt vippepunkt, der den vil forvandles seg til savanne. Nobre antyder at dette kan skje ved 20-25 % avskoging eller hvis den globale oppvarmingen når 2-2,5°C. Det ser ikke lyst ut.
Brasil er det landet i verden med mest regnskog. Norge har, gjennom det resultat-baserte Amazonas-fondet, støttet Brasil med over 8,8mrd kroner for reduksjon i avskogingen. Dette har vært særlig vellykket under Lulas regjeringer. Det brasilianske romfartsinstituttet INPE rapporterte nylig at avskogingen i regnskogen de siste 12 månedene hadde falt til sitt laveste registrerte nivå. Det er gode nyheter både for Brasil og omverden ettersom Amazonas er avgjørende for reguleringen av klodens klima.
Når Jair Bolsonaro var president tømte han skogbeskyttelsesbyråer for ressurser og svekket sanksjonene for miljøkriminalitet. Politikken virket oppmuntrende for dem som drev med ulovlig gruvedrift, tømmerhogst og landtyveri. Dette stod i kontrast til løftet om å stanse ulovlig avskoging innen 2030. Realiteten ble en katastrofal økning i avskoging på nesten 60%. Bolsonaro hadde også avskaffet Amazonas-fondets styre og gått vekk fra Brasils handlingsplan for å redusere avskoging. Det førte til at den største giveren, Norge, holdt tilbake bidragene sine mellom 2019-23.
Flávio Bolsonaro har uttalt at han har som mål å avslutte den ulovlige avskogingen innen 2029, ett år før Lula (og sin far). Det er betimelig å spørre hvordan han skal oppnå dette samtidig som han ønsker å løsne på miljøreguleringer og i tillegg er motstander av å anerkjenne flere urfolksterritorier.
Den dødelige jobben
Å forsvare miljøet, landrettigheter og menneskerettigheter er livsfarlig i Brasil. I 2025 registrerte Global Witness 124 drap av mennesker som forsvarer land og miljørettigheter. 26 av disse fant sted i Brasil. Antallet drap ble kun overgått av Colombia. Frontline Defenders registrerte 357 drap på menneskerettighetsforkjempere på verdensbasis i fjor, hvorav 22 fant sted i Brasil.
Trusler, angrep og drap på menneskerettighetsforkjempere i Brasil skjer i stor grad straffefritt, men de siste årene har det vært fremgang i etterforskningene og/eller rettssakene i saker der profilerte menneskerettighetsforkjempere som Marielle Franco, Mãe Bernadette, Dom Phillips og Bruno Perreira har blitt drept, selv om det fortsatt går veldig sakte. Rettskraftige dommer mot de som utfører og beordrer slike drap vil være viktig både for å avsløre motivene som ligger bak og å avskrekke andre fra å begå nye drap
Urfolk og andre tradisjonelle grupper som bor i tett harmoni med naturen er de mest effektive beskytterne av skogen og biomangfold. De er også særlig utsatt for trusler, stigmatisering, kriminalisering, voldelige angrep, tvangsfordrivelser og drap. Tømmer, dyrkbar mark, mineraler, olje og fornybar energi er blant naturressursene som ligger til grunn for landkonflikter. Derfor er det utrolig viktig å beskytte deres territorielle rettigheter.
Flávio Bolsonaro er tilhenger av det som heter «Marco temporal», som innebærer at urfolks krav på tradisjonelle territorier som hovedregel må være knyttet til områder de okkuperte da Brasils grunnlov trådte i kraft 5. oktober 1988. Dette har blitt avvist gjentatte ganger av høyesterett, samt at FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter, Amnesty International og andre advarer om at dette er i strid med urfolks territorielle rettigheter. Slike initiativer gjør også situasjonen til urfolk farligere da det intensiverer landkonflikter.
Under Lulas siste periode har tempoet på anerkjennelse av tradisjonelle urfolks- og Quilombola-territorier økt, selv om mange venter på å få behandlet sine saker. Brasil har også vedtatt en nasjonal plan for beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere. Det står i kontrast til Jair Bolsonaro som svekket det eksisterende programmet for å beskytte menneskerettighetsforkjempere.
Klimaendringene utspiller seg nå
Når de som beskytter miljøet og rettighetene våre trues, når urfolk og andre tradisjonelle grupper blir tvunget ut av sine territorier og miljøreguleringer svekkes settes naturen i spill til fordel for kommersielle interesser som gagner noen få.
Ekstremregn, landskred, oversvømmelser, tørke og skogbranner er i dag stadig mer vanlig i Brasil. Frekvensen og omfanget styrkes som følge av menneskeskapte klimaendringer. Konsekvensene rammer skjevt. Personer som bor i fattigdom, som ofte er afroetterkommere, urfolk eller andre utsatte grupper, rammes uforholdsmessig hardt av klimaendringene og dårlig miljøpolitikk. Kvinner fra utsatte grupper rammes særlig hardt.
I 2024 ble Rio Grande do Sul rammet av ekstremregn og oversvømmelser. En Amnesty-rapport påpekte hvordan konsekvensene blant annet ble forverret av avskoging, svak arealplanlegging og svekkelser i miljøforvaltningen. Hendelsene rammet 2,4 millioner mennesker, hvorav over 600,000 ble fordrevet, 184 døde og 25 er savnet. Rekonstruksjonen har prioritert infrastruktur, mens de sårbare gruppene forblir utsatt. Advarslene om at slike hendelser vil fortsette med økt omfang er mange. Delstaten ble igjen rammet av ekstremvær tidligere i år, hvilket rammet en halv million mennesker.
Uavhengig av hvem som vinner valget, må brasilianske myndigheter styrke beskyttelsen av miljø- og menneskerettighetsforkjempere. Dette er avgjørende for å beskytte både menneskerettighetene og retten til et rent, sunt og bærekraftig miljø. Myndighetene må også sikre urfolks og Quilombola-samfunns territorielle rettigheter og sørge for at prosjekter med potensielt store miljø- og menneskerettslige konsekvenser underlegges grundige og uavhengige konsekvensutredninger.
