Arealendringer og i økende grad klimaendringer ødelegger verdens våtmarker i et alarmerende tempo, viser ny rapport.
(PRESSEMELDING) – Våtmarker lagrer over 30 prosent av alt landbasert karbon og er viktige for helse- mat- og vannsikkerhet. Derfor er det svært viktig at vi tar vare på de våtmarkene vi har igjen og restaurerer de som kan restaureres, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Den internasjonale avtalen om våtmarker – Ramsarkonvensjonen – har lansert en ny spesialrapport om situasjonen for verdens gjenværende våtmarker, Global Wetland Outlook: Special Edition 2021.
Rapporten er skrevet av en gruppe internasjonale fageksperter på oppdrag fra Ramsarkonvensjonen. Innholdet bygger blant annet på nyere rapporter fra klimapanelet (IPCC) og naturpanelet (IPBES) og på ulike studier av økonomiske og samfunnsmessige forhold. Miljødirektoratet er norsk forvaltningsmyndighet for Ramsarkonvensjonen.
Rapporten viser at vi fortsetter å ødelegge eller forringe våtmarkene i et alarmerende tempo. Globalt har 35 prosent av våtmarkene gått tapt siden 1970. Våtmarker er vårt mest truede økosystem, og de forsvinner tre ganger raskere enn skogene.
Våtmarker er vårt mest effektive landbaserte økosystem for å fange karbon. Torvmarker, som blant annet inkluderer det meste av norske myrer, dekker kun 3 % av jordens landoverflate, men lagrer ifølge rapporten likevel 30 % av alt landbasert karbon.
Hovedfunn fra rapporten:
- En fjerdedel av verdens våtmarksavhengige arter er i ferd med å bli utryddet.
- Effektene av klimaendringer på våtmark kommer mye raskere enn forventet. Dette slår særlig ut i arktiske strøk og i fjellet, men også langs kysten.
- Arealbruksendringer er den viktigste årsaken til at våtmarker har forsvunnet på land. Globalt har landbruk ødelagt eller forringet mer enn halvparten av verdens våtmarker.
- Dårlig forvaltning av våtmarker har økt graden av vannmangel og vannbårne sykdommer, og det er anslått at dette bidrar til millioner av dødsfall hvert år.
- Våtmark er mange steder avgjørende for tilpasning til et klima med våtere og villere vær, blant annet mangroveskog og torvmarker.
- Intakte og velfungerende våtmarker er avgjørende for å nå de globale klimamålene, FNs bærekraftsmål og målene i det globale rammeverket for biologisk mangfold som skal vedtas i 2022.
Også en utfordring i Norge
Også i Norge har det vært nedgang i både areal og økologisk tilstand til våtmark. Det er utbygging eller nedbygging, inkludert etablering av industriområde, som i størst grad fører til at vi får mindre areal våtmark og at tilstanden til våtmarkene blir dårligere.
Øvrige påvirkningsfaktorer i dag er fragmentering, elveutretting, oppdemming, eutrofiering, høsting av torv, redusert hevd og omgjøring av våtmarker til jordbruksland.
– Det viktigste vi kan gjøre for våtmarkene i Norge er å bremse nedbyggingstakten samtidig som vi bevarer og restaurerer våtmark der det er mulig. For å få til dette er vi avhengige av tiltak på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivå, sier Hambro.
En viktig plattform for norsk arbeid er naturstrategien for våtmark, som ble lagt fram av Klima- og miljødepartementet i juni 2021.
Les mer om status for våtmarker i Norge på Miljøstatus.
Skal restaurere mer myr i 2022
En sentral oppgave for Miljødirektoratet er å øke den positive påvirkningen på våtmark ved å restaurere av myr og annen våtmark.
– I 2021 har vi ferdigstilt restaurering i 19 myrområder, og vi har tetta nesten 50 000 meter med grøfter. I 2022 vil vi fortsatt ha høyt trykk på å få gjort enda mer restaurering av myr, sier Hambro.
Et annet viktig bidrag fra Miljødirektoratet å redusere den negative påvirkningen på våtmark er arbeidet med å vurdere vern av våtmark som del av arbeidet med bevaring av verdifull natur. Det er startet opp arbeid med å vurdere områder for vern i Oslo og Viken, Rogaland og i Trøndelag. Blant områdene som vurderes er utvidelse av Sklinna naturreservat i Leka kommune, som er et Ramsarområde område med store naturverdier og viktige økologiske funksjonsområder.
For å øke kunnskapen om våtmark bidrar Miljødirektoratet blant annet til økt kunnskap om tilstanden til hovedøkosystemet våtmark og om omfanget av arealendringer i våtmark.
Fakta om Ramsarkonvensjonen
Den internasjonale våtmarkskonvensjonen – Ramsarkonvensjonen – er den eneste internasjonale avtalen som fokuserer kun på en naturtype, våtmarker. Konvensjonen ble vedtatt i den iranske byen Ramsar i 1971. Konvensjonen har 172 partsland som jobber sammen for bevaring og klok bruk av alle våtmarkene, opprettelse av Ramsarområder og internasjonalt samarbeid. Norge var et av de første landene som ratifiserte konvensjonen.
Partene i konvensjonen forplikter seg til å opprettholde den økologiske karakteren i 2435 våtmarker av internasjonal betydning. Norge har nominert 63 av disse områdene. Samler dekker disse såkalte Ramsarområdene nesten 2,5 millioner kvadratkilometer, eller ca. 13 % av de resterende våtmarkene i verden.
Denne artikkelen bygger på en tilnærmet uredigert pressemelding fra Miljødirektoratet.
