Radikale grep må tas for å ha mulighet til å nå 1,5 graders målet, mener næringslivsgruppering som representerer en fjerdedel av nordisk BNP.
I en rapport som ble offentliggjort denne uka kommer synet til 40 næringslivsledere fra alle de nordiske landene fram, på hvordan vi skal klare å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grad.
Utgangspunktet som ligger til grunn er at med de forpliktelsene til Parisavtalen som foreligger i dag, vil oppvarmingen bli på 3,2 grader innen utgangen av vårt århundre. Et scenario som vil bety at verden slik vi kjenner den vil være helt forandret, og ubeboelig for mennesker i store områder.
– Rapporten fra IPCC bekrefter at vi har en verden som brenner, og det er et skummelt bilde som tegnes. Hvis vi trengte noen incentiver eller motivasjon for å tenke hvordan vi skal få ting til å gå raskere, gir denne rapporten det som behøves, sier konsernsjef i det danske selskapet A.P. Møller – Mærsk AS, Søren Skou (bildet).
Stor andel av nordisk næringsliv
Det nye nordiske klimainitiativet er finansiert av Nordisk ministerråd, og organisasjonene som har fått produsert rapporten er Skift fra Norge, Haga-initiativet fra Sverige og Koalisjonen av klimaledere fra Finland.
Det er ikke småtterier av nordisk næringsliv vi har med å gjøre. Bedriftene som er tilsluttet disse organisasjonene sysselsetter totalt 1,2 millioner arbeidstakere og samlet omsetning er på om lag 326 milliarder euro. Det er 24 prosent av det samlede bruttonasjonalproduktet i den nordiske regionen.
Rapporten som er lagt fram bygger på svarene fra intervjuer med en rekke nordiske næringslivsledere.
I sammendraget blir det understreket at lederne ikke er motstandere av beslutningstakerne i klimapolitikken, men tvert om inviterer til samarbeid. Det «etterlyses sterke incentiver».
For å nå målene må det brukes både gulrot og pisk, heter det.
Fossilt forbud aktuelt som virkemiddel
Karbonprising blir holdt fram som det mest foretrukne virkemiddelet, men også sterke juridiske føringer, forbud inkludert, og bindende rapportering av karbonregnskap, har flere av respondentene pekt på.
De fire viktigste politiske incentivene som listes opp i sammendraget er
- Karbonprising gjennom avgifter eller kvotehandelsordninger
- Høyere klimakrav ved offentlige anskaffelser
- Forpliktende og transparent metodikk på selskapers klimarapportering
- Utfasing av subsidier til fossilt brensel, eller forbud mot fossilt brensel
Nesten alle selskapene som har deltatt i intervjuene jobber med sirkularitet.
De viktigste hindringene det pekes på er mangel på resirkulerte råvarer, lovgivning og kostnader.
Blant de norske lederne som har deltatt på intervjuene er Daniel Kjørberg Siraj (OBOS), Tor Olav Mork Mørseth (Snøhetta), Odd Arild Grefstad (Storebrand) og Bjørn Arild Thon (Renas).
